OL (4): Flest gull til kvinner?

«Kvinner som løper 800 meter vil bli gamle for tidlig», postulerte en amerikansk lege i 1932. Da Joan Benoit 56 år senere vant tidenes første olympiske maraton, var tiden 2.24.52  - seks minutter og 44 sekunder bedre enn mennenes seierstid fra 1932.

I dag er utholdenhetsøvelser for kvinner en naturlig del av olympiske leker, på samme måte som f.eks. tresteg, stav og slegge – øvelser som svært lenge ble sett på som «men only».

48 pst av deltakerne i London er kvinner, et rekordtall, og det innebærer faktisk at det kan bli flere kvinnelige enn mannlige gull. Den første kvinne som vant medalje i en øvelse i direkte konkurranse med menn, var danske Lis Hartel. Hun fikk sølv i dressurridning i 1952, i konkurranse med 30 menn, de fleste offiserer i kavalleriet.  Hun hadde hatt poliomyelitt, var lam fra knærne og ned, og måtte løftes opp på hesten.

Litt senere i samme OL fikk Norge Vibeke Babben Lunde sølv i 5,5 m klassen i seiling, med mannen Peder til rors – han tok forøvrig gull i Flying Dutchman i Roma i 1960 og sølv i Starbåt i Mexico i 1978. 

 (foto Scanpix)

Den første norsk kvinnelige utøver med  OL-gull ble Linda Andersen fra Nøtterøy, i Europajolle i Barcelona i 1992. 12 år senere, i Athen 2004, tok også Siren Sundby, oppvokst i Son, gull i Europajolle.  Individuelle gull har også Trine Hattestad, spyd i Sydney, i 2000, og 

 (foto: Scanpix)

 Gunn-Rita Dahle Flesjå i terrengsykling 2004. Hun deltar også i London er nå blitt 39 år gammel, mens vår yngste deltaker, skytteren Malin Westerheim , er 18år.

Vårt kanskje største gullhåp i London er håndballjentene. Øvelsen kom på OL-programmet i 1976, og Norge står med ett gull (Beijing 2008), to sølv (1988 og 1992)  og en bronse ( 2000). Med VM-seieren i 2011 er Norge regjerende europamester, verdensmester og olympisk mester, og 11 norske spillere har vært med å vinne både EM, VM og OL.

(foto: Scanpix)
 Gulljentene kjørte over Russland i finalen, ledet 13-3 allerede etter et kvarter, og endte opp med 34-27.

Også det norske kvinnelandslaget i fotball har vunnet både EM,VM og OL. Vi fikk OL-bronse i 1996, kvalifiserte oss ikke i 2004, og ble slått ut av Brasil i 2008.

Men i 2000 i Sidney ble det gull!  Mitt beste idrettsminne er derfra. Finalen gikk mot erkekonkurrenten USA , og det litt rustne spillet fra innledningskampene  og semifinalen mot Tyskland (vi vant etter tysk selvmål) fortsatte i 1.omgang. USA tok tidlig ledelsen og dominerte, men  like før pause scoret Gro Espeset. Dette stimulerte til bedre spill i 2.omgang, og  Ragnhild Gulbrandsen la på til 2-1. Seieren syntes sikret, men 10 sekunder før slutt i overtiden kom et USA-mål og 2-2.  

(foto: Scanpix)
 Dagny Mellgren sikret så gullet med en Golden Goal etter 11 min. i ekstraomgangen. Noen ropte på hands, men dommeren mente heldigvis at hun ikke hadde søkt ballen. 

Fra Sydney husker jeg også begeistringen da Trine Hattestad. Hun OL-debuterte som 18-åring og ble nr.5. I 1988 ble det en nedtur med 18.plass, fire år senere ble det ny 5.plass og og i 1996 kom en bronsemedalje.    I Sydney lyktes hun,  dro til med 28,91 m mi første kast – og det holdt.

En av verdens største kvinnelige idrettsutøvere gjennom tidene (kåret av Associated Oress som verdens beste i første halvdel av det 20.århundre)  er Mildred Ella «Babe» Didrikson. I den amerikanske  OL-kvalifiseringen i 192deltok hun i 8 av 10 øvelser, tok gull i seks av dem, og satte ny verdensrekord i fire!Ved OL i Los Angeles senere samme år, var hun kvalifisert til deltakelse i i alle de fem øvelsene for kvinner, men reglene gjorde at hun bare fikk delta i tre. Det ble gull i 80 m hekk , gull i spyd (43,65 m) og sølv i høyde. Den siste medaljen skulle egentlig vært i gull, hun hadde samme resultat som vinneren men fikk underkjent et hopp fordi hun passerte listen med hodet først (Fosbury Flop-stilen).
Hun var verdensener i golf, og deltok i profesjoneoll baseball og basket.  Da hun døde i 1956y skrev The Guardan: ”Death of the World’s Greatest Athlete”.

Norske jenter kan få gode plasseringe i London, særlig er det store forventninger til håndballjentene.  Men historien er  full av negative overraskelser. Tenk bare på spydkasteren Terje Pedersen. I 1964 satte han to verdensrekorder på Bislett (jeg så ham begge gangene), først med 87,12 og to måneder senere med 91,72. Men i  OL litt senere ble kastet han bare på 72,10 i kvalifiseringen, 22 cm for lite.

Håndballjentene er havnet i en tøff pulje, og møter Frankrike i første kamp lørdag kveld. Her er det revansjelyst ,  vi slo Frankrike med solide 32-24  VM-finalen i fjor. «Håpet er skjønt som markens blomster» (Ibsen), men jeg tror på norske gullroser.