Media: Hva innebærer "godt likt"?

 Tillitsmålingene, omdømmevurderingene av media, har noe tvetydig over seg. Liten tillit, lite likt, dårlig omdømme, er ikke noe bevis på kritisk evne, like lite som å være godt likt, ha stor tilllit og godt omdømme nødvendigvis er et bevis på god journalistikk. Begge resultater bør være utgangspunkt for kontinuerlig kritisk gjennomgang av egen praksis. 

I en undersøkelse som offentliggjøres i dag topper NRK topper listen over de best likte selskapene, TV 2 kommer på 6. plass, Aftenposten på 18, TV Norge på 31, VG på 34 og Dagbladet på 45. plass

Krasjer medienes vinklinger med folks virkelighetsforståelse? Er ikke mediene  opptatt av de sakene som betyr mest for folk? Blir det ikke vanskelig å fylle rollen som vaktbikkje dersom mediene er mindre likt, har mye lavere tillit hos folk enn de institusjonene og personene mediene ser satt til å overvåke?


Dersom vi plasserer en journalist inn i Ibsens "En Folkefiende", så er det ikke vanskelig å tenke seg at avisen ville komme under kraftig press dersom den offentliggjorde doktor Stockmans undersøkelser om forgiftet vann, i og med at hele byens næringsliv stod i fare dersom dette ble kjent. Det er heller ikke umulig at de som ofte havner langt nede på tillitsmålingene, ville ha størst entusiasme for å avsløre sannheten om badevannet. 

Jeg kunne tenke meg følgende tilleggsspørsmål stillet til dem som svarer på spørsmål om tillit til mediene: 
Du er kommet over opplysninger som er så ømfintlige og oppsiktsvekkende at det kan bli en kjempeskandale  uhumskheter i lokal eller nasjonal politikk og næringsliv kan bli avslørt. For å få forholdene frem i lyset vil det trolig kreves utholdenhet, sterk pågangsvilje, stor journalistfaglig dyktighet og innsats. Hvilken avis ville du gå til med saken? Jeg tror ikke at de nyhetsformidlerne som ofte ligger nederst på godtlikt-statistikken (Dagbladet og VG) vil komme dårligst ut av en slik undersøkelse.

 
Er egentlig det å være godt likt et ubetinget og uproblematisk mål for medier? Kan slike målinger tildekke enkelte svakheter hos de best likte?
Det går også an å spørre om det på være dårlig likt  i noen tilfeller kan henge sammen med at media  har utøvd kritisk og avslørende journalistikk på en så sterk måte at deler av publikum reagerer mer negativt på presentasjonen og intensiteten enn de reagerer positivt på avsløringenes innhold. Ikke sjelden oppleveds at oppslagenes større og billedbruken forarger så sterkt at de skygger for selve sakens innhold.

 Og så betyr ikke dette at jeg ikke skjønner hvorfor VG og Dagbladet kommer langt ned på listen over god likt, og jeg ville også gitt NRK høy plasering Jeg kunne skrive en lang blogg om det. Men ha i mente at aviser som lever av løssalg (enn så lenge) må ha en annen oppslagspolitikk og vinkling enn de som på en måte er solgt på forhånd. Og at noen av de viktigste avdekkings-/avsløringssakene kommer nettopp fra de minst likte.

Bør avisenes anbefale parti?

Bør avisene anbefale parti?

– Ja, det er rart å ikke flagge politisk standpunkt for en avis, sier Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen

-Nei, vi i Dagbladet vil ikke anbefale partier, sier avisens politiske kommentator John O. Egeland.

En interessant debatt i Politisk kvarter i morges.Både Bergens Tidende og Aftenposten (for første gang på over 20 år) hadde lørdag valgledere med anbefalinger. 

Bergens Tidende er hverken fornøyd med Høyre eller Arbeiderpartiets innsats i kommunalpolitikken.Konklusjon:"Uansett bør sentrumspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre få en viktig rolle. Fløypartiene bør ikke få makt".

Aftenposten har – tross endel  minus  -  anbefalt gjenvalg på det borgerlige byrådet, men: «Det neste byrådet må være enda grønnere enn i dag, og mer radikal i løsningene. Et byråd som består av Høyre, Venstre og KrF har sammen svar på mange av utfordringene, men må bli enda grønnere». En del tolker dette som Venstre-støtte, men det er nok å dra det litt langt.

Begge disse avisene har en ideologisk basis, men både kommentarer og nyheter er frie for politiske  hensiktsmessighetsvuderinger.  Nyheter om forsømmelser, feilgrep, manglende åpenhet  graves frem, kommenteres og offentliggjøres, uten tanke på om det skade eller til fordel for regjering eller opposisjon. 

Aftenposten er ikke lenger noe talerør for Høyre og borgerlig samarbeid, den epoken sluttet med Egil Sundar, politisk redaktør og sjefredaktør.  «For ham var det aldri et integritets-problem på den måte man vil opp­fatte det i dag. Å vur­dere hans utret­te­lige arbeid for bor­ger­lig sam­hold og bor­ger­lig sam­ar­beid fra han enga­sjerte seg for alvor i 1974, for­ut­set­ter der­for i noen grad en evne til å gå til­bake til en annen tid. Men det han selv ikke innså, etter min mening, det var at en annen tid alle­rede var inn­trådt med folke­av­stem­nings­re­sul­ta­tet i 1972. Det ble det avgjø­rende sig­na­let til å få løs­net bån­dene mel­lom avi­sene og de poli­tiske par­tier., skriver Per Egil Hegge.

Heldigvis er det slutt på de tider da  Stavanger Aftenblad, over syv spalter på toppen av førstesiden valgdagen appellerte med store bokstaver: I dag stemmer vi Venstre!"

Da jeg begynte i pressen som sommervikar i 1961, bekjente de aller, aller fleste aviser seg til et politisk parti, og brukte stoff, ikke minst lederartikler, fra Arbeidernes Pressekontor, Høyres Pressekontor osv,

Selv hadde jeg et årsvikariat i Venstres Pressekontor i 1963-64, var en av mange journalistmedlemmer i Venstrepresselaget,  og skrev lederartikler som kom på trykk i de mindre  Venstre-avisene (Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen var selvforsynte). Politiske journalister møtte på sine partienes gruppemøter på Stortinget, mange av journalistene i Stavanger Aftenbladet befolket V-gruppene i kommunestyrene, satt i formannskap,eller var leder av byplanrådet. Sjefredaktør Dagfinn Flem i Sunnmørsposten var samtidig ordfører i Ålesund, Thorvald Løken var ordfører i Ski og redaktør av lokalavisen Østlandets blad, Osv. osv Omtrent ingen så noe rart i dette. ,.

I referater fra kommunestyrer (det var den gang, det) ble som regel eget partis standpunkter og uttalelser fra partirepresentantene referert langt grundigere og mer positivt enn når det gjaldt de vantro. (Her som allers; Ingen regel uten unntagelse)

Fornyelsen i norsk politisk journalistikk og avisenes frigjøring fra partibindinger begynte for snart 50 år siden med redaktør Arve Solstad og hans tre musketerer: Gudleiv Forr, Per Vassbotn og Arne Finborud i Dagbladet. En dyktig og fryktet kvartett..

Storoksen. Akersgatens Machiavelli. Gudfaren. Kulissenes hersker, Keiseren i Dagbladet. For min generasjon av journalister og redaktører holder det med Arve Solstad. Fra

siste halvdel av 60-tallet påskynder og fornyer av den politiske journalistikken. Drivkraften bak oppgjør med partipresse der det var «mer politikeren enn pressemannen som har det avgjørende ord om hvordan en politisk nyhet skal presenteres, ja om den overhodet skal frem i lyset» (sitatet gjengitt i Christopher Hals Gylsets biografi om Solstad). Kritikk av et system der journalistene (vi) totalt sviktet den opinionsdannende oppgave, møtte i partienes stortingsgrupper og i enkelte tilfeller ble valg til landsmøtedelegater.

Arve Solstad brøt nye og svært viktige journalistiske veier, og vil bli husket for det. Han var landets fremste politiske kommentator, Blant mange dyktige i dag er Harald Stanghelle og John O. Egeland de som jeg har aller mest utbytte av å lese, mens kommentaravdelingen i Bergens Tidende ofte er mest spennende.

Jeg har skrevet mange lederartikler gjennom årene. Noen ganger med konkrete partianbefalinger, ofte med vekt på konkrete saker (fra stor skepsis til farge-tv på 60.tallet til støtte av sivil ulydighet under Alta-saken og ja til EU for å få en overordnet innsats for miljø og klimaspørsmål).  Om jeg i dag fremdeles hadde vært sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, hadde jeg da skrevet en valgleder med klare partianbefalinger?  Neppe, Men dersom flrrtallskonstellasjonen i Stavanger  hadde kjørt økonomien i grøften, vist manglende vilje til åpenhet og offentlighet eller demonstrert mange eksempler på maktarroganse - da håper jeg at jeg ville ha tatt klart til orde for nødvendigheten av et skifte.

Jeg  håper lederartiklene i Bergens Tidende og Aftenposten har fått leserne til å vurdere vurderingene. Kommer de så ut med en annen konklusjon, er det greit nok. Det viktigste er å tenke selv. Kan en valgleder stimulere til at så skjer, styrkes den offentlige meningsdannelse.  

  

Valget i gang

Første valgtall
TV2 har gjort en måling blant de som har forhåndsstemt.
Noen partier som SV, MDG og Rødt har normalt en høyere andel forhåndsstemmer enn valgresultatet, mens Senterpartiet alltid har en lavere andel enn valgresultatet.
For de store partiene ligger andelen forhåndsstemmer vanligvis ganske nær valgresultatet.
Noen partier som SV, MDG og Rødt har normalt en høyere andel forhåndsstemmer enn valgresultatet, mens Senterpartiet alltid har en lavere andel enn valgresultatet.
For de store partiene ligger andelen forhåndsstemmer vanligvis ganske nær valgresultatet. Tallene er sammenlignet med forhåndsstemmene i 2011. Høyre ned 3,5 pst  til 23,3  Ap går tilbake nesten like mye, 3,3 pst, og ender på 30,2, Frp 10.1 (1,8). M;DG 6,8 (+1,0) SV 5,1 (+1,3) R 3,7 (+1,9) V 6,0 (+0,2) KrF (5,2 (-0,2)  Sp ,0 (-)

KrF valgkampens vinner

Kampanjes valgkampjury mener Knut Arild Hareide og KrF er valgkampens vinner. Årets valgkamp har vært preget av den største humanitære katastrofen I Europa siden 2. verdenskrig. Flyktningekatastrofen har grepet rett inn i fylkes- og kommunevalgkampen, men KrF har klart å håndtere krisen på en kommunikasjonsfaglig meget sterk måte og tatt eierskapet i valgkampens viktigste sak. De har fremstått som det mest tydelige og konsekvente partiet i dette spørsmålet og truffet tidsånden med det som etter hvert ble en verdiorientert valgkamp, heter det i juryens begrunnelse.

Partileder Knut Arild Hareide har klart å balansere kommunikasjonen og spilt på et stort retorisk register i partiets to viktigste saker: Motstanden mot søndagsåpne butikker og flyktningesaken. Her har Hareide brukt både harme og humor i diskusjonene sammen med gode kampanjevideoer. Partilederen har klart å begeistre med sine one-liners i de store partilederdebattene og har i løpet av valgkampen bydd på sjarm og humør og hatt glimt i øyet.

Hederlig omtale 
MDG er valgkampens desidert største overraskelse Partiet har fått et gjennombrudd på den nasjonale arenaen. De engasjerer unge velgere og gjør det best i sosiale medier, men klarer de å eie det grønne skifte i tiden som kommer når dette skal omsettes i praktisk politikk? 

Sp har tross av en partileder som ikke har klart å ta ballen, gjennomført en god valgkamp, og har gjort det bra på tross av sin partileder. Sp har klart møtet med velgerne best på det lokale planet  og også funnet formen på sosiale medier etter en svært dårlig start.

Ros og ris

Venstre har gjennomført en hel grei valgkamp og har vært veldig konsekvente på en del saker, men blir utydelige fordi de ikke tar sakseierskapet. Partiet har klart det kunststykke ikke å eie en eneste sak denne valgkampen,

Kritisk til fire partier

Arbeiderpartiet burde ha tatt initiativet og fulgt opp sitt eget forslag om 10.000 flyktninger fra i vår. Men partiet sviktet da det gjaldt som mest.  Partiet klarte heller ikke å ta eierskap til diskusjonen om den økende ledigheten. Ekstremt høye forventninger til Jonas Gahr Støre ble ikke innfridd. Det var solid, men ikke suverent og det er fortsatt noe uforløst over Super-Jonas.

Erna Solberg har gjennomført en god valgkamp og fremstår mer og mer som den store statskvinnen. Men tar du Erna ut av Høyre, virker det ganske så dødt. Regjeringspartner Frp har ligget som en klamp om Høyre-foten og har hemmet partiet

Frp var lenge veldig tydelige i sin kommunikasjon i blant annet flyktningesaken, men kollapset totalt mot slutten. Jobben med både være visestatsminister og partileder blir stadig vanskeligere for Siv Jensen. Hun virker å mangle den nødvendige autoriteten.

I en valgkamp som har handlet om fellesskap og miljø og rødt og grønt klarer ikke SV å utnytte det som har stått på agendaen. Partileder Audun Lysbakken kom seg mot slutten.

Rødt blir for små, men har en god frontfigur.

Bergen: «Styrke sentrum viktigst»

Politikken i Bergen er noe for seg selv, og på lederplass er Bergens Tidende hverken fornøyd med Høyre eller AP. Konklusjonen: "Uansett bør sentrumspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre få en viktig rolle. De er relativt økonomisk ansvarlige og prioriterer miljøpolitikken høyt. De har også bidratt til å gi Bergen en bedre ruspolitikk. Venstre er pådriver for en fornuftig byutvikling, med vekt på fortetting. Både KrFs Dag Inge Ulstein og Venstres Erlend Horn er dessuten talentfulle politikere som kan gjøre en god jobb som byråder.Hvis verken Høyre eller Ap kan mønstre flertall sammen med sentrum, er det bedre med et mindretallsbyråd enn å slippe fløypartier til.
Å styrke sentrum er det viktigste bidraget velgerne kan gi for å sikre god styring av Bergen de neste fire årene"

Oslo: Samme byråd, men grønnere

Aftenposten skriver valgleder for første gang på 26 år: «Når vi skal vurdere hvilken kurs Oslo skal ta fremover, kan vi ikke bare se på hva Arbeiderpartiet og Høyre vil gjøre. Vi må vurdere hvilke konstellasjoner de kan bli en del av, og hvordan det påvirker skole, integrering, eldreomsorg og en klimavennlig byutvikling. Spørsmålet er hvilke partier Ap må samarbeide med for å danne flertall. Venstre og KrF har avvist tanken. Hverken SV, Rødt eller Miljøpartiet De Grønne går til valg på en politikk som er økonomisk bærekraftig. Det neste byrådet må være enda grønnere enn i dag, og mer radikal i løsningene. Et byråd som består av Høyre, Venstre og KrF har sammen svar på mange av utfordringene, men må bli enda grønnere».

Asylpolitikken tilbake til samforstand mellom Ap og Høyre.

Knut Arild Hareide mener Ap-leder Jonas Gahr Støre legger seg for nær statsministeren i debatten om Norges ansvar for flyktningene i Europa

- Jeg er ikke store karen alene. Og selv om jeg har med Rasmus (Hansson), (Audun) Lysbakken og Trine (Skei Grande), blir vi for små når Jonas og Erna slår seg sammen og vegrer seg for å dele noe av presset som nå er på land som Ungarn og Hellas. Dette er i ferd med å bli et tapt slag, og det beklager jeg, sier Hareide til VG..

Hareide viser til partilederdebatten på NRK fredag kveld, der han henvendte seg til Støre i håp om å få støtte etter å ha blitt «avvist» av statsminister Erna Solberg (H). ---Da opplevde jeg at han la seg inntil Erna. Dermed er asylpolitikken tilbake der den har vært i lang, lang tid: I samforstand mellom Ap og Høyre.

Fredag ettermiddag gikk Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande ut i VG og krevde en avklaring fra statsminister Erna Solberg (H) om mandatet til justisminister Anders Anundsen (Frp), som reiser til EUs justisministermøte i Brussel mandag

Støre under angrep fra begge sider

-Jeg skjønner ikke hvordan man kan være glødende engasjert for flyktningene, som Knut Arild Hareide er, og samtidig støtte at Fremskrittspartiet sitter i regjering. SV og Arbeiderpartiet har hatt forskjellig flyktningpolitikk i mange år. Men jeg må si jeg er skuffet over Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet som ikke flytter seg i vår retning, når det er en sånn enestående solidaritetsmobilisering blant folk. Nå har venstresidens velgere muligheten til å gi Arbeiderpartiet klar beskjed, ved å flytte seg til SV, sier Lysbakken

Store utslag

I Aftenpostens meningsmåling lagt ut lørdag kveld var det et par store utslag. Ap er for første gang på svært lenge målt til under 30 pst, og går tilbake 2,6 pst siden målingen i forrige uke. Sp går frem 2,0 til rekordhøye 8,1 pst, og KrF øker fra 4,2 til 5,8. 4,2 var åpenbart et for lavt tall. og jeg tror 29,4 for Ap (31,8 i TVs lørdagsmåling) ikke er dekkende. Sp har derimot vært i jevnt sig (7,4 i TV2)  og vil gjøre det klart bedre (enn i 2011 (6,6), Venstre får hele 6,6 hos TV 2, det er også et altfor stort utslag. Tror jeg. Partiet går ned 0,8 til 5,3 hos TV2. SV får 5,9 hos TV2.

Spesielt når det gjelder store utslag, burde politikerne være varsomme – helst droppe – med kommentarer. Gjennom hele valøgkampen har maneg hevet seg på utslag som de burde vite ville bli korrigert i neste omgang.

Gjennomsnitt for gårsdagens tre målinger 

(VG, Aftenposten, TV2): R 2,8 (+ 1,3), SV 5,1 (+1,0)  MDG 4,8  (+ 3,7) Ap 30,9 (-0,8 ), Sp 7,6 (+0,9), V 5,7 (-0,6), KrF 5,6 (-), H 24,0 (-4,0), Frp 10,6 (-0,8).

Pollofpolls hadde søndag denne  beregningen; R 2,0  SV 4,3  MDG 4,3 Ap 31,6 Sp 7,5 V 5,5 KrF 5,6   H 23,3  Frp 11,4.

Pollofpolls sier at Arbeiderpartiets nedkjøling – sammenlignet med primo august – er bekreftet i lokale målinger. Spørsmålet er hvor sterk nedkjølingen er. Det er der nyanser mellom byråene. Høyre har i hovedsak hatt en sunnere matrise i landsmålingene fra Respons, sammenlignet med bl.a. de mange målingene fra InFact. Så blir spørsmålet om de siste landsmålingene fra Respons (25,8) eller VG/InFact (22,8) kommer nærmest Høyres nasjonale resultat.  Bakgrunnstallene for MDG antyder en viss usikkerhet om partiets nivå: Lojaliteten er ikke imponerende, også tatt i betraktning at dette er et kommunevalg. Lokale målinger antyder heller ingen imponerende lojalitet for MDG

SV tar fra Ap

I Aftenposten spør Harald Stanghelle om vi ser en ny trend: «SV styrkes på Aps bekostning er siste budskap fra velgerne før valgdagen. Ser vi utviklingen gjennom de seks landsomfattende målingene Respons har utført i denne valgkampen, så ser vi også at Ap er sterkt svekket. Partiet har gått tilbake hele 6 prosentpoeng på en måned. Høyre, KrF, Venstre og MDG ligger på samme nivå som i den første augustmålingen, mens Senterpartiet og SV har styrket sin stilling.

Rundt 15 prosent av dem som svarer meningsmålerne, kommer likevel ikke til å stemme. Titusenkronersspørsmålet er om alle disse velgerne fordeler seg mellom partiene med samme styrkeforhold som på målingene.»

Valgforsker Bernt Aardal konstaterer at bare 78 pst av de spurte i Aftenpostens målimg bahar oppgitt et partivalg, og nå en god del velger ikke å bruke stemmeretten «kan de siste dagene være ganske utslagsgivende»

Flere kvinner, menn mindre aktive for likestilling

Mannlige politikere er mindre villig til å jobbe for kvinners interesser når antallet kvinnelige politikere er høyt, viser forskning på svenske kommunestyrer.

Menn i kommunestyrer der det er mange kvinnelige politikere, er mindre opptatt av å jobbe aktivt for likestilling enn mannlige politikere som jobber i kommunestyrer der det er få kvinner. Kanskje det handler om konkurranse, at når det blir mange kvinner så blir mennene mer opptatt av å verne om sitt, spekulerer forskeren. Eller kanskje det er et uttrykk for arbeidsfordeling – at nå er det så mange kvinner her, så nå tar de seg av den biten.

I Minerva spår Jan Arild Snoen valgresultatet slik:

AP: 32,3. Partiet gjør det nesten alltid bedre enn de siste meningsmålingene, og selv om trenden har vært klart nedadgående de siste ukene, satser jeg på det også i år.

H: 23,8. Det er ingen klar trend for Høyre, men jeg tror partiet legger seg moderat høyere enn de siste målingene.

Frp: 10,5. Det er mulig at vi i meningsmålingene kan ha sett en tendens til ”shy FrP’er”, altså at noen ikke har villet være ved sin partitilhørighet.

Venstre: 5,1. Har gjort det litt dårligere enn målingene ved de siste valgene. Tror det gjentar seg

SP: 8,1. Partiet gjør det gjerne litt bedre enn målingene. Siden partiet har hatt en tydelig en positiv trend de senere ukene, kanskje basert på motstand mot kommunesammenslåinger,

SV: 4,5. Har vært motpolen til AP, med et fall sammenlignet med de siste målingene. Denne gangen er trenden på slutten bedre, og tror partiet unngår fallet

Rødt: 1,8. Har en tendens til å bli litt overvurdert i målingene, og det tror jeg gjelder i år også, særlig for de nasjonale.

MDG: 4,3. Stor usikkerhet her, særlig fordi partiet har mange velgere blant grupper som oftere sier de skal stemme, men lar være likevel – ungdom og tidligere hjemmesittere

SP i reality

Ein «Farmen»-vinnar, ein «Anno»-vinnar og fleire bønder på jakt etter kjærleiken. Kvifor er det så mange senterpartistar i norsk reality? Emilie Enger Mehl er særs travel i desse dagar. I tillegg til jusstudier i Oslo og husdyrstudier på NMBU er ho organisatorisk nestleiar i Senterungdommen og driv valkamp for Hedmark Senterpati, der ho er tredjekandidat.

Blant årets Farmen-deltakarar ser det ikkje ut til å vere nokon frå Senterpartiet, men i fjor var dei sterkt representerte. «Farmen»-vinnar Magnhild Vik er ordførarkandidat i Rauma, medan Finn Olav Odde stiller som Senterpartiets førstekandidat i Ørland. Årets «Jakten på kjærligheten» møter håpefulle friarar bonden Else Marie Rødby (33), som òg er førstekandidat for Hurum Senterparti. (ABC Nyheter)

Ikke glem kulturen

Visst har vi penger nok til å bygge verdens beste helsevesen eller motorveier, om vi valgte å prioritere det foran alt annet. Men vi vil jo ikke det. Vi vil at politikken skal romme mer enn som så. Kultur på sitt beste skaper fellesskap, som blir til byggesteiner i samfunnet vårt. Den er nødvendig gjødsel til den offentlige samtalen, og den er et frirom og en arena for tanker og tro som ikke kan formuleres eller fremføres andre steder Det er derfor den er umistelig, og må vernes. Ikke nødvendigvis med en stri strøm av penger slik de rødgrønne forsøkte, eller gjennom et desperat forsøk på å gjøre den attraktiv for private investorer. Men gjennom at vi får til en offentlig samtale der kulturen forsvares på sine egne premisser. Her ligger det en forpliktelse for kulturfeltet selv, om å holde seg relevant, om å vende seg ut mot sitt publikum. Det krever også et engasjement fra oss som forbrukere av kultur. Og så krever det kulturpolitikere som evner å snakke om og forsvare en offentlig kulturpolitikk. Det starter med å forsøke å si noe om hva som står på spill. Og å forby ordet «viktig». Skal vi prøve det om to år?

Sarah Sørheim, kulturredaktør, i Aftenposten

Over streken

En video med Aalesund-trener Trond Fredriksen der han gir sin støtte til Arbeiderpartiet, gikk over streken for hva styret i fotballklubben ville finne seg i. AaFK ba derfor om at videoen ble fjernet fra nettet. Det rundt 15 sekunder lange opptaket, ble gjort inne på Color Line Stadion . -Hadde videoen blitt tatt opp i byen, ville det ikke vært noe problem. Som klubb er vi veldig klar på at vi er partipolitisk uavhengig, sier klubbdirektør Henrik Hoff (Dagbladet)

En dag igjen

I en meningsmåling for Aftenposten, offentliggjort i kveld, er Arbeiderpartiet for første gang på svært lenge målt under 30 pst (29.4 i avisen 29, 8 hos pollofpolls) . Tallene (2011): Ap 29,4  H 25,8  Frp 10,5  Sp 8,1  MDG 4,4 KrF 5,8, V 5,3  SV 4,9  MDG 4,7  R 2,7
TV-tallene fra lørdag kveld er annerledes særlig for Sv og Venstre: R 2,6 SV 5,9 MDG 5,2 Ap 31,8 Sp 7,4 V 6,6 KrF 5,0. H 23,4 Frp 9,5.

 Gjennomsnitt for gårsdagens tre målinger ; R 2,8 (+ 1,3), SV 5,1 (+1,0)  MDG 4,8  (+ 3,7) Ap 30,9 (-0,8 ), Sp 7,6 (+0,9), V 5,7 (-0,6), KrF 5,6 (-), H 24,0 (-4,0), Frp 10,6 (-0,8).

Pollofpolls har beregnet situasjonen slik: R 1,9 SV 4,2 Ap 31,6 Sp 7,5 V 5,6 KrF 5,6 H 23,3 Frp 11,4

Oslo:  Ap -1, H -3, SV - 1, V -1, MDG +5, R +1 (TV2)
Oslo:  Ap -1. H -4, SV (-) Frp +1|, MDG  +4, KrF +1, V -2, R +1  (VG)
 Askim: Ap -1, H +1, Frp -2,, SP +2, MDG +2, Andre -2
Eidsberg: Ap +2, H -1, Frp -1, SV -1, MDG +1
Moss: Ap +1, H -6, SV +1, MDG +2, Rødt +2
Voss: Ap +1, H -1, Frp -1, Sp -1, V -1|, MDG +3
Nord-Trøndelag fylkesting: H -2, Frp -1, Sp +2, MDG +1 (Trønder-Avisa)
Nord-Trøndelag fylkesting: Ap -1, H -1, Sp +1, MDG +1 (Adresseavisen)
Sør-Trøndelag fylkesting: Ap +1, Frp +1, V +1, MDG +3
Mandal: Ap +2, H +1, Frp -2, KrF -1
Aust-Agder fylkesting: Aå +2, H -2, Frp -1, MDG +1
Vest-Agder fylkesting: Ap +1, Frp -1, KrF -1, MDG +1
Verran: H +1, V -1
Bærum: Ap -2, H-3, Sp +1, KrF +1, MDG +2, Andre +1
Asker: Ap -1, H -6, Frp +3, KrF +1, V +1, MDFG +5, Andre -3
Tønsberg: H -4, Frp +3, SV -1, MDG +2
Råde: Frp -1, KrF +1, V -12, MDG +2
Hvaler: Ap +1, H +2, Frp -2, SV -1, V -1, MFG +1|
Bergen: Ap +2, H -9, SV +2, Sp +1, KrF +1, MDG +4, Andre -1
Møre og Romsdal fylkesting: Ap -1, H -1, SV +1, KrF +1, V -1, MDG +1
Hof: Ap +3, H -3, Sp -2, Andre +2

Debatt-terningkast er en mer underholdende enn opplysende øvelse. Men slik er i alle fall resultatet fra Dagsavisen,  VG og Dagbladet. 15: Solberg og Støre,. 12: Hareide, Grande og Lysbakken. 11: Jensen. 9: Vedum. 8: Hansson.

Foran 2017

Valget mandag er  et interessant forvarsel om hva vi har i vente om to år. Bli det valgnederlag for Høyre og Frp slik meningsmålingene tyder på, er det over og ut med Erna Solbergs og Siv Jensens mindretallsregjering om to år. Aldri i verden om Knut Arild Hareide og KrF vil være støtteparti for den blåblå regjeringen i neste stortingsperiode. Da er det mer sannsynlig at KrF vil gi støtte til en mindretallsregjering av Ap.
Arne Strand, Dagsavisen

Vinner man valget hvis man vinner flytvelgerne?

Flytvelgerne er yngre, bosatt i tettbygde strøk, med høyere inntekt og høyere utdanningsnivå enn partienes øvrige velgere. Arbeiderpartiets flytvelgere skiller seg noe mer fra sine partifeller enn det Høyres flytvelgere gjør, men alt i alt er det små forskjeller mellom flytvelgere og andre Ap/H-velgere.

Hvis Arbeiderpartiet eller Høyre ønsker å sikre seg stemmene til flytvelgerne, kan partiene forsøke å bevege seg mot et ideologisk sentrum (langs høyre-venstre-aksen). Et åpenbart problem med en slik «sentrumsstrategi», er – som figuren tydelig viser – at det store flertallet av velgerne befinner seg nærmere fløyene. Disse kjernevelgerne vil ikke nødvendigvis være fornøyd med at partiet beveger seg bort fra mer tradisjonell venstre- og høyrepolitikk. En slik strategi vil altså kunne medføre kostnader i form av en demobilisering av egne velgere og tap av velgere til andre partier.
Velgervandringene fra 2009 til 2013 bekrefter ytterligere at dilemmaet var særlig akutt for Ap. Selv om Arbeiderpartiet hadde et nettotap av velgere til Høyre, tapte de enda flere velgere til sentrumspartiene. Tapene til hjemmesitterne var samtidig større enn tapet til Høyre. I 2013 var altså velgere som ble sittende hjemme eller gikk til andre partier et større problem for Ap enn velgere som vandret over til Høyre.
Risikoen for partier som forsøker å vinne flytvelgere som befinner seg i en ideologisk mellomposisjon, er med andre ord at man risikerer å støte kjernevelgerne fra seg, enten til andre partier eller til sofaen.
Bernt Aardal ved Institutt for statsvitenskap, Johannes Bergh og Stine Hesstvedt ved Institutt for samfunnsforskning

Finnes ikke a- og b-stemmer

Ideen om at folk som ikke er smarte eller opplyste nok bør holde seg hjemme, er helt fantastisk elitistisk. En opplyst og engasjert befolkning er selvsagt alltid et gode. Men i et ekte demokrati finnes det ikke a- og b-stemmer. Om du velger et parti fordi du synes partilederen er flink, fordi de går til valg på en enkeltsak som er viktig for deg, fordi du har lyst til å gi regjeringen en på trynet, fordi du identifiserer deg med partiets identitet eller fordi du bare var litt gretten den dagen, spiller ingen rolle. At noen ender opp med å ta et uinformert valg, er ingen trussel mot demokratiet. Å innbille folk at de ikke er smarte nok til å være verdige velgere, derimot, er en farlig vei å slå inn på.
Hege Ulstein, Dagsavisen

Ikke knust og overkjørt

Då denne framandkulturelle innvandraren i Arbeiderpartiet steig ned til ordinære politikarar og folk flest, viste det seg at supermannen er ein vanlig, sårbar politikar som taper sine overnaturlige krefter når han blir utsett for krangel, kritikk og kryptonitt

Andreas Hompland i Dagbladet

Jeg har ikke opplevd at dette har vært en valgkamp hvor jeg har stått i vann og møtt tunge nedbørsskyer. Man går ikke gjennom en valgkamp på en rett linje. Det må justeres, forbedres og rettes underveis. Jeg følte meg ikke som knust, overkjørt eller rullet i tjære med fjær. Jeg kan ikke argumentere med mediene om mine egne prestasjoner. Men jeg tror ikke de som jobber med meg kunne se en knust eller overkjørt person.
Jonas Gahr Støre, Ap

Men stemmer de MDG?

Grønt stup? I lang tid har Miljøpartiet De Grønne (MDG) økt – og blitt kåret til valgets store vinner. Nå lyder det varsko: Bakgrunnstall fra flere byråer viser at den store, grønne velgerveksten særlig kommer fra én upålitelig gruppe: «Usikre» ved forrige valg.Det er en type velgere som har høy andel av folk som aldri kommer seg til stemmelokalet. Fagfolkene tror derfor ikke MDG når de sifrene som gallupene nå viser.
Per Anders Hoel. Vårt Land

Med sideblikk

Skolevalet blei ein kolossal triumf for Arbeiderpartiet. Eg er skuffa over ungdommen. Det er forståelig at folk flest lener seg til eit statsberande modellparti når livstida er inne for trygghet for arbeid og inntekt og pensjon, men før det burde dei jo ha vore innom noe meir spennande og utfordrande.
Kom i hus orda til den ubikvitetiske og allestedsnærværende Frank Aarebrot. Dei er eit valforskar-konsentrat av 200 råd på 200 minutt: «Hjemmesitting er en halv stemme til dem du liker minst.»
Andreas Hompland i Dagbladet

Anundsen valgkampens høydepunkt?

Hva var egentlig høydepunktet, den dominerende sak i valgkampen 2015, ved siden av Syria, flyktningkrisen og det nasjonale gjennombruddet for Miljøpartiet De Grønne? Svaret må den enkelte få gjøre opp med seg selv. Men sikkert er det at «Trygghet i hverdagen», justisminister Anders Anundsens debutfilm, kastet lys over ualminnelig mange sentrale problemstillinger og samfunnsspørsmål på én og samme gang: Forholdet mellom politikere og byråkrater, forholdet mellom politikere og presse, forholdet mellom informasjon og journalistikk.

Halvor Hegtun, Aftenposten

Oppfattes ikke som partipolitikk

Høsten 2015 har verden kommet til Norge. Bilder av døde barn på Europas strender, reportasjer om familier på flukt over sjø og land og oppslag om de stusselige kårene som møter dem som tar seg hit, har beveget folk. Den vanligvis tause majoritet har satt i gang en storstilt Syria-dugnad. Også Frp-ere engasjerer seg. Sjenerøsitet er inn, alt som kan smake av smålighet er ut.
Anne Marte Blindheim, Dagbladet

De klassiske innvandringsskeptiske strømningene slo ikke til blant velgerne. Frp oppfattet tydelig signalene og har med all kraft de siste par ukene forsøkt å definere seg som en del av denne solidaritetsbølgen – med forslag om ekstra milliarder i nødhjelp til nærområdene, og besøk til flyktningleirer i regionen. Så langt virker det som om velgerne ikke oppfatter dette som troverdig. I første omgang kan det virke paradoksalt at heller ingen av de andre partiene får en oppsving av sympatibølgen for Syria-flyktningene, slik SV fikk under Irak-krisen på 2000-tallet. Årsaken må være noe av den samme som for Frp: Nemlig at det er en tverrpolitisk opinion som stiller seg bak økt innsats i en krisesituasjon – det oppfattes ikke som partipolitikk.
Magnus Takvam, NRK

Raskere og enklere

Ved første øyekast er det lett å tenke typisk Høyre - velkledd og ordentlig. Men vi skjønner fort at det er et stort hjerte bak den blårutete skjorten til femti år gamle Svein Håvar Korshavn.»
Betalt Høyre-intervju i Oppland Arbeiderblad

Politisk TV- reklame kunne bli en nødvendighet i fremtiden, antydet Raymond Johansen, men i mellomtiden hadde både Ap og Høyre begynt å eksperimentere med noe som gikk raskere: De satte sine egne informasjonsmedarbeidere til å intervjue sine ordførerkandidater, for deretter å betale aviser i pengenød for å få intervjuene på trykk.
Halvor Hegtun, Aftenposten

Anders og Atle
Rasmus Hansson er vel den eneste som klarer å hamle opp med Atle Bjurstrøm.
Trine Eilertsen, Aftenposten

NRK har late den poserande Anders Magnus dumma seg ut gjennom heile valkampen, under styring av Kyrre Nakkim. Det blei til slutt så ille med merkelig statistikk og umotiverte avbrot at motpartane Trine Skei Grande og Audun Lysbakken måtte samarbeida for å redda dei barnefattige stumpane.
Andreas Hompland i Dagbladet

Lysbakkens angrep

SV-leder Audun Lysbakken etterlyst dugnadsånd fra regjeringen, før han fortalte at han var skuffet over Ap-leder Jonas Gahr Støre. Jeg synes det store øyeblikket var da Lysbakken bestemte seg for å angripe Støre om flyktningsaken. Det var en overraskende vending, men det var viktig for SV å tydeliggjøre hva som er forskjellen på SV og Ap, hvor SV mister flest velgere. Utenriks- og flyktningpolitikk er et godt felt for Lysbakken, og han gjorde det med et direkte angrep.
Lars Nehru Sand, NRK

Lest

Mandag kveld vil vi vite om Frp's sympatisører, som i noen uker nå har blitt skremt ned i sofaen, gjenoppstår som velgere på valgdagen, om partilederdebattene i TV2 og NRK har en effekt eller om medier og meningsmålingsinstitutter i tilstrekkelig grad har vektlagt resultatene av skolevalget, som viste en kraftig "venstrevind". 
Stein Aabø, Dagbladet

For første gang på 26 år kommer Aftenposten med anbefaling om hva folk bør stemme. Avisen mener det Høyre-ledede byrådet i Oslo bør få sitte etter valget, «med grønnere profil» (Medier 24)

EL&IT-klubben ved Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) i en avisannonse oppfordrer folk til ikke å stemme på Ap, men heller på Rødt, Senterpartiet eller SV ved fylkestingsvalget, annonser i flere aviser går klubben imot «Arbeiderpartiets høyredreide eierskapspolitikk». Det mener LO-nestleder Tor-Arne Solbakken rett og slett er et brudd på LO-kongressens vedtak om et forsterket faglig-politisk samarbeid. (Trønder-Avisa)
Sitater

Oslo Høyre driver ikke valgkamp. Det driver Stangselleri, inkludert utdeling av flasker med Fabivann.
Kjetil B. Alstadheim, DN

Når politikarar no seier noko rart eller uhyrlig, og det har skjedd nokre gonger dei siste dagane, så lurer eg på om det kanskje er slik at dei faktisk meiner det. Eg er derimot slett ikkje så sikker på om veljarane deira meiner det. Mykje tyder på at dei ikkje gjer det. I alle fall ikkje alle.
Are Kalvø i Aftenposten

Verken Høyre eller Arbeiderpartiet i Bergen har en god og troverdig plan for hvordan kommune­økonomien skal håndteres.
Sigvald Sveinbjørnsson, BT

Med et maktskifte i Bergen kan vi ende opp med en skole der elevene ikke kan gangetabellen. (Bergen Høyre)

Eg har alltid stemt på det same partiet, men det er lenge sidan eg blanda partiets standpunkt og kandidatar og alliansar inn i stemmegivinga.

Andreas Hompland i Dagbladet

FpU oppfører seg som sirkusartister
Sandra Borch, Sp

Hagen erkjenner at han er i utakt med folket, særlig de unge. Et elendig skolevalg tyder på det. Men, dette er fordi han selv ligger i forkant, mener Hagen. Når populisten mister sitt folk, blir han altså profet.
Anne Marte Blindheim, Dagbladet

Klimabevegelsen er mer konstruktiv enn før. Men det snakkes ikke nok om utfordringene ved det grønne skiftet.
Paul Johan Sandøy, tidl. leder Unge Høyre