Regjering til 3.1

"Ingen gidder å kjøpe en bok eller se en film som får tallkarakter 3" (Arne Strand i Dagsavisen).

I karakterboken for @Regjeringen ved årsskiftet står det 3.3 i Dagbladet, 3.1 i Adresseavisen og 3.0 i Dagsavisen.  Jonas Gahr Støre er på topp, også etter at han forlot det nokså uproblematiske Utenriksdepartementet og gikk over i klassen for viderekommende i statsministerskolen. Helsedepartementet er en langt, langt mer komplisert og  utfordrende stilling, mye hverdagsnærmere enkeltmennesker.

 

I det profesjonelle kommentariet (dyktige medarbeidere med minst like god vurderingsevne teller ikke med der) er det bred enighet om at det har vært en svart høst for regjeringen. Regjeringssjefen selv kommer bare på en delt 5.plass på gjennomsnittskarakterene i Dagbladet, Adresseavisen og Dagsavisen.  "Leder verdens mest lettstyrte land, men overlater konflikter til medhjelperne på Statsministerens kontor og partikontoret" (Adresseavisen), " Framstår som lei og sliter med å komme på offensiven" (Dagsavisen).

For meg kan det synes om om man prøver å bygge opp en slags presidentskikkelse, samlende og  litt hevet over hverdagens jammer og møye. Uansett kommer vi til å se en mer kraftfull statsminister i innspurten til valget i september.

Terningkast er synsing og underholdning. Noen av oss synes det er morsomt tidtrøyte og lager derfor tabeller og oversikter og sammenfatninger slik jeg gjør nedenfor. Jeg tror ingen lar sitt politiske syn eller stemmegivning forandres av slike lister. Heldigvis. Her er karakterene (Dagbladet - Adresseavisen - Dagsavisen):

Jonas Gahr Støre   5  -  5  -  4  

Hadia Tajik            5  -  4   -  4

Espen Barth-Eide    4  -  4   -  4

Anniken Huitfeldt    4  -  4  -  4

Marit Arnstad         4  -  4  -  3

Bård Vegar Solhjell  4  -  4  -  3

Trond Giske             4  -  4  -  3 

Sigbjørn Johnsen    4   -  3  -  4  

Jens Stoltenberg       3  -  4  -  4

Kristin Halvorsen      4  -  3  -  3

Inga Marte Thorkildsen    4  -  2  -  4

Ola Borten Moe       2  -  4  -  2

Heikki Holmås          3  -  3  -  2 

Grete Faremo          3  -  2  -  3 

Anne Grethe Strøm-Erichsen 3  -  2  -  2

Trygve Slagsvold Veum     2  -  3  -  2

Lisbeth Berg-Hansen        2  -  2  -  3

Rigmor Aasrud             2  -  1  -  2

Liv Signe Navarsete     1  -  1  -  2

Karakterene er rimelig sammenfallende, unntatt for @IngaMarte (Thorkildsen) og Borten Moe. Navarsete bør kunne komme sterklere igjen. Tidenes yngste statsråd, @HadiaTajik, er - ikke ufortjent - medienes yndling: "viser handlekraft", "styrke og gjennomslagskraft...stigende stjerne". Selv var jeg svært fornøyd med hennes innsats for å få offentliggjort 22.juli-intervjuene. Fortsett slik når det gjelder holdning til Offentlighetsloven!

Hva er egentlig en dyktig statsråd? Er politiske kommentatorers karakterbøker over innsatsen i 2012 særlig relevant? Er det mulig å vurdere en statsråds innsats objektivt? Evnen til å være pådriver både innen eget departement, hos stats- og finansminister og i regjeringen som helhet? Kjapphet til å fange opp aktuelle problemstillinger, sluse dem inn i administrasjon og solid saksbehandling før man går ut offentlig med klare og velbegrunnede forslag? Eller er det slik at det er de flyktige øyeblikksreaksjoner og kåte medieutspill som fanger oppmerksomheten, mens de mange, mange små som betyr en bedring i forholden for utsatte grupper vanskelig vinner frem på førstesider og tv-skjerm?

Finnes det noe annet grunnlag for vurdering enn det man ser og hører, og hvor godt er dette som bakgrunnsmateriale for egne meninger, for å forstå? Er mediene like interesserte i alle typer saker? Er det kanskje slik at problemstillinger som fornyings- og adminstrasjonsministeren, landbruksministeren og fiskeriministeren steller med lite sexy for journalister?

Hender det at man lar seg fascinere mer av statsråders evne til dyktighet i det politiske spill enn deres handlingsevne på fagfeltet og evne til langsiktig strategisk tenkning?

Slik kunne en dåre fortsette å spørre, og må uansett svar konkludere med at objektive karaktermål for statsråders virke finnes ikke.

Alf Skjeseth i Klassekampen har gitt denne vurderingen av prosessen: ”Karakterane blir til gjennom eit skjørt og tilfeldig kompromiss, mellom ei samling av sensorar prega av erfarne analysar, klare meiningar, sterke sympatiar og imponerande inkompetanse …..politikarane må te seg slik at dei blir populære blant journalistane, for dermed å sleppe meir til media – og får gode karaktar frå journalistane”.

Trygve Bratteli sa en gang at noe av det viktigste ved å ha regjeringsmakten er at det gir anledning til å sette dagsorden. Ikke alle bruker den anledningen.  Når en sak er avgjort internt, er bare halve jobben gjort.

Den som har fulgt den danske serien «Borgen», fra livet rundt den danske nasjonalforsamlingen har fått en klar innføring begrepet «spinndoktor». Dette er også en profesjon som utøves i norsk politikk. Vi ser stadig flere taleskrivere og informasjonsrådgivere. Nye skritt tas i retning av at departementene oftere kan oppfattes både som en funksjon som PR-byråer og politiske sekretariater for regjeringen.

Utfordringene til media frem mot valget står i kø.