Julebrevet 2012

Kjære slekt og venner.

Vi gleder oss til jul. Marie har allerede bakt en stor porsjon krumkaker, mer om dem senere. Thor Bjarne har fått på plass 30 julekrybber samlet gjennom årene fra all verdens land. Den siste, fra Tyskland, er så dyr at han ikke vil fortelle prisen. Det han trodde hele julekrybben med Jesus, Maria og tre engler figurer kostet, var nemlig prisen for én figur. Men da var det for sent, lysten var blitt for sterk, og galskapen ble fullendt med tre lam.

 
De fleste julekrybbene er satt høyt og utenfor rekkevidde for Mats, en aktiv toåring som skal feire jul her sammen med sin Ragnhild og Magnus og katten Sam. Vi gleder oss ekstra mye til at de skal komme. Litt spent er vi på Sam, som er en fredelig, men diger, gaupelignende rasekatt. Sist Sam feiret jul her, var det sammen med Kristian, ett av Bjørn Kristoffer og Annes to barn, som nettopp hadde lært å gå. Sam hadde yndlingsplassen sin i godstolen ved juletreet. Ettåringen falt på bleiebaken ved treet og tok i et par av greinene for å heise seg opp igjen. Juletrefoten var litt lealaus og dermed veltet treet og en million julekuler med bulder og brak. Ettåringen tok det pent. Men Sam forsvant som et lyn ut av stua og inn under sengene på det borterste soverommet. Der forskanset han seg i timevis. Å lokke hjalp ingenting.

I år skal vi ha et lite og enkelt juletre. Dessuten skal Marie i gang med en ny porsjon krumkaker, den eneste julekake-sorten hun kan lage. Startporsjonen ble fordelt i to bokser og tatt med til litt førjulsfeiring hos barn, svigerbarn og barnebarn i Oslo. Den første boksen fikk ben å gå på i dobbelt bursdagsselskap i Oslo. Den andre ble tatt med til Drammen, der bikkja Bonzo regjerer i Frydenbergveien 7 sammen med Iris, Miriam og Trym og deres mamma Camilla og pappa Geir Arne.                                                                                         

Bonzo er godt oppdratt. Man hopper ikke opp på bord eller kjøkkenbenk for å glefse i seg en matbit. Men en boks med krumkaker som står i en åpen koffert på et tomt soverom derimot. Da Thor Bjarne gikk opp for å hente krumkakeboksen, ble han møtte av Bonzo som slikket seg fornøyd rundt snuten. I krumkakeboksen lå det bare noen små biter igjen.

Raskt tilbakeblikk på 2012: Vi lever begge to. Det er ingen selvfølge. Litt mer rusk i kroppsmaskineriet, men vi går våre nesten-daglige turer, Thor Bjarne er i full sving fra morgen til kveld ved datamaskinen, og blir 75 i januar. Marie har fylt 70 år, blitt pensjonist og lurer vekselvis på: Hva skal jeg gjøre når jeg blir stor? Eller: Trenger jeg å gjøre noe som helst?

Om vi har reist en del? Ja. Og vi planlegger nye turer.

Nå snør det ute, et sjeldent syn i Stavanger. Mørk førjulsdag blir lysere og lysere. "Jeg er lyset", sa Jesus. Lyset som skinner i mørket, lyset som gir varme, lyset som gir retning og vei, lyset som gir håp. Og selv om den daglige dosen aviser, 13 i alt, som vi begge er så avhengige av, forteller mye om det mørke i verden, mørket som er midt på dagen, så er det lov å håpe på lysets kraft.                                                                                                                                      

Med ønske om en fredfull og velsignet jul og et utfordrende nytt år!