«Hvis det var valg i dag» er en besnærende formulering som media gjerne bruker for å rettferdiggjøre sine oppslag om «kraftig byks», «under sperregrensen», «H og Frp rent flertall» osv. I dagens to meningsmålingen ser vi Venstre både går opp fra 3,9 til 7,8, og ned fra 7,1 til 3,9 . Sprangene er større enn feilmarginen, og svarene på spørsmålet: endring signifikat, er ja.
For Fremskrittspartiet viser en måling 11,0, det samme som forrige måned, mens den andre gir partiet 20,7 pst, en fremgang på 3,5 , godt over feilmarginen og «endring signifikant». Så sprikende tall forteller at, er det vanskelig å måle for partier med store bevegelser.
Noen byråer veier mot resultatet i 2009, andre mot kommunevalget i fjor. Svarprosenten er under 70. Målingen med solid fremgang er tatt opp etter Venstres klargjøring av sitt forhold til regjeringsspørsmålet, den andre i hovedsak før. Månedlige gjennomsnittstall for åtte målinger kan antyde hvordan det ligger an, med det er all grunn til å være forbeholden. Trolig vil tre av 10 velgere først bestemme seg på valgdagen.
Jeg vil ikke ta noe for gitt om regjeringssituasjonen etter 2013, men her er i det minste et lite forsøk på å liste opp mulighetene:
1.Fortsatt rødgrønt flertall
a) Regjeringen fortsetter som før. b) Ap danner mindretallsregjering (Sp og SV får så dårlige resultater at de ser seg best tjent med å stå utenfor, men blir ofte støttepartier. I noen saker vil en slik regjering arbeide konstruktivt også med H, V og KrF.
2. Opposisjonen får flertall
Høyre har sagt at man er åpen for samarbeid med alle de tre andre. Frp vil ikke støtte en regjering partiet ikke deltar i. Venstre er åpent for å samtale med de tre andre, men sier samtidig at de politiske forskjellene i noen viktige saker er så store at det er vanskelig å se for seg en slik regjering. KrF har ikke sagt noe, men kommer til å falle ned omtrent der Venstre er.
a) H + V + KrF + Frp overvinner store forskjeller og går sammen i en flertallsregjering.
b) H + V + KrF danner en mindretallsregjering. Det skal nokså mye til før en slik konstellasjon kan få flertall. I en tall-lek vil eksempelvis resultatet Ap 27,5 H 33,0 Frp 14,8, Sp 4,8, SV 3,8, KrF 5,2, V 6,8. R 1,8, Andre 2,2 – forutsatt samme tendens riks og fylke – gi H + V + KrF 81 mandater, 4 unna rent flertall. (Med Sp på laget ville det bli 89 og flertall). Hva vil Frp gjøre i en slik sammenheng? Unngå å kaste de rødgrønne? Et spørsmål som opinionen vil plage Siv Jensen med frem til valgdagen.
c) H + Frp får flertall alene. Etter mitt skjønn svært lite sannsynlig, men en teoretisk mulighet.d)Forhandlingene blir så vanskelige at V og KrF setter seg på sidelinjen, og H + Frp danner mindretallsregjering. Forsiktig sagt: En slik regjering vil få en ytterst vanskelig tilværelse, det er vanskelig å se at Høyre vil våge noe slikt.
d) H danner mindretallregjering og satser på vekslende støtte fra høyre og venstre.
e) Sp er et pragmatisk parti og ønsker innflytelse. Ola Borten Moe vil kunne si at «landet er i en vanskelig situasjon, det er viktig med et stabilt regjeringsalternativ, det er viktig å holde Frp utenfor». H pluss det gamle sentrum danner flertallsregjering. Mulig? Neppe, men ikke utelukk alternativet.
Det er to statsministerkandidater: Jens Stoltenberg (Ap) og Erna Solberg (H).
I to perioder har Norge nå hatt flertallsregjering. Det har sine fordeler, men både flere saker fra regjeringen og partier som føler seg fristilt fra vedtak de selv har vært med på, gir grunn til å stille store spørsmålstegn ved rødgrønne ord om fast styring og alle andre alternativer som kaos og rot.
En mindretallsregjering gir i alle fall Stortinget muligheter til å spille den rolle det var ment å skulle gjøre, den vil på en helt annen måte kunne ta i bruk den kompetanse og ikke minst geografiske bredde som stortingsrepresentantene har, og den vil også gjøre det offentlige ordskifte mer spennende, Trolig også mer konstruktivt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar