fredag 6. april 2012

Hensikt og midler

Er det forskjell på Kong Salomo Støre og Jørgen Hattemaker Lysbakken?

Hvis jeg var avgått barne-, likestillings- og inkluderingsminister ville jeg nok ha stilt spørsmålet. Fasit er ikke gitt. Kanskje var Gahr Støre inhabil da UD bevilget midler til Center for High North Logistics. Kanskje ikke. Det jeg konstaterer er at vår fremste juridiske ekspertise påpeker at han burde ha sørget for en habilitetsvurdering.

Lysbakken ble kjørt fra mange hold og fikk minimal støtte fra statsministerens kontor. I denne saken synes SMK å være atskillig mer på banen, og har unnlatt å journalføre saksrelatert e-post. Det samme gjelder Kommunaldepartementet.

Kjøret mot Lysbakken og hans statssekretær var betydelig sterkere enn det vi har opplevd i denne saken. Honnør til Dagbladet som har kjørt den i over to uker og gravd frem en rekke opplysninger som viser at Gahr Støres forhold til barndomsvennen Felix Tschudi i Tschudi Shipping Company er betydelig tettere enn vår ellers eminente utenriksminister har forsøkt å gi inntrykk av.

Det som er mest overraskende er Gahr Støres formalistiske «klippe-klippe» om at søknaden om 6 mill.kr til CHNL kom fra Rederforbundet, og at det derfor ikke var noen grunn til å sjekke habilitet. 12.februar 2010 heter det imidlertid i et DU-referat fra et møte at «CHNL kom på bakgrunn av et initiativ fra Tschudi Shipping Company og DNV, som et offentlig-privat samarbeid»(gjengitt i Dag og Tid).

Gahr Støre er «åpen for at jeg kan ha gjort feil i denne og andre saker». Lenger vil han ikke gå, han avfeier enhver habilitetsvurdering i ettertid , Han rir videre på sin høye hest. For så vidt en ikke ukjent modus operandi hos suverene ledere. Men også her er det slik at alle kan ta feil, som pinnsvinet sa da det krøp ned fra klesbørsten.

Gahr Støre har satset på at saken vil gli over. Men den er såpass prinsipiell at jeg håper Dagbladet og andre medier holder den varm og at lovavdelingen i Justisdepartementet får den til vurdering.

Av det jeg har lest synes det som om det er positivt med et offentlig-privat samarbeid og et kunnskapsløft for transport og logistikk i nordområdene. Og kanskje er det slik at både vår norske satsing i nordområdene og Felix Tschudi og Tschudi Shipping Company vil tjene på såkornstøtten på 6 mill.kr. Men det må ikke kunne skapes tvil om Gahr Støre her har hatt for sterke bånd til barndomsvennen Felix Tschudi

Foruten det rent formelle illustrer saken et annet problem enn det rent juridiske. Jonas Gahr Støre har fremholdt at det er viktig å ha nettverk. Professor Jan Fridthjof Bernt kommenterer dette meget fornuftig slik i Dag og Tid: «Nettverksbyggingen mellom ulike miljø i Oslo-området, der kjennskap, vennskap, kontakt og gjerne vennskap mellom dei som tek avgjerder, og aktørar og ulike premissleverandørar, er svært tett. Når du ikkje har formelle reglar, held du deg til dei du kjenner. Slik nettverksbygging er et problem.»

«Noen har snakket sammen» er i utgangspunktet en beskrivelse fra Arbeiderpartiets storhetstid med absolutt flertall. Som Reiulf Steen beskriver det i boken «Der hjertet banker»:
«I viktige saker kunne Einar Gerhardsen innlede med å si at «noen av oss har snakket sammen, og vi er blitt enige om at...» Ingen utenom de impliserte var helt klar over hvem «noen av oss» var, men vi skjønte godt at det ikke hadde noen særlig hensikt å komme med innsigelser dersom «noen av oss» på forhånd hadde blitt enige.»

Arbeiderpartiet er ikke hva det var. Nå snakker den nye eliten sammen på tvers av gamle partigrenser. Nettverksbygging er ingen ny forekomst, men aldri har den blomstret slik som nå, og aldri har så mange fått så mye betalt for å trekke tråder.

Gode nettverk vil alltid gi noen fordeler, både sentralt og lokalt. Det viktige er at alle prosesser er mest mulig gjennomsiktige, at beslutninger er etterprøvbare, at det ikke kan reises tvil om habilitet. Vi ser dessverre tendenser til å hente og etterleve setningen «Når hensikten er tillatt, er også midlene tillatt» (fra jesuitten Hermann Busenbaums bok "Medulla theologiae moralis").

Det er en fordel å stille habilitetsspørsmålet en gang for mye.

Blogglisten

1 kommentar:

  1. Problemet med dette (og det aller meste som skrives om disse sakene) er at begrepet "korrupsjon" har mista sin betydning: At politikeren (i dette tilfellet) tjener penger på det som er gjort, eller noen som står politikeren så nær gjør det at han/hun har fordel av det.

    I tilfellet Lysbakken burde journalistene spørre: Kom SVs ungdomsorganisasjon ut av kursene med vesentlig fortjeneste? Eller kanskje de til og med tapte penger på det?

    Støre - har den aktuelle mer-eller-mindre-vennen tjent penger på saka? Eller har han (rederiet) betalt mer enn det som kom ut av det? Og videre, hvis personen/rederiet kom positivt ut økonomisk - har noe av dette "regna" på Støre eller hans nærmeste?

    Såvidt vi kan huske er det to/tre tilfeller der virkelig korrupsjon har skjedd i norsk politikk - og ingen av dem fikk følger.

    1. Kåre Willoch som ble betalt av Rederforbundet (med forbehold av hva organisasjonen het) for å være stortingsrepresentant.

    2. FrP som ble betalt av samme organisasjon for å fremme organisasjonens sak i Stortinget.

    3. Muligens (her svikter hukommelsen) har også Senterpartiet (før det rød-grønne samarbeidet) svin på skogen mht. rederne, noe med skatten?

    SvarSlett