OL (8): Kan syv bli åtte?

Og så er  det OL-tid for friidrett. Virkelig selve utgangspunktet for olympiske leker. Citius, altius, fortius - hurtigere, høyere, sterkere.

 Andreas Thorkildsen – kan to gull bli tre? Foto: illann.wordpress.com

Opplevelser står i kø. Vil Yohan Blake slå Usain Bolt? Kan noen splitte kenyansk medaljetrio på 3000 m hinder? Er det mulig at  en brite slår etiopiske og kenyanske fenomener på 10.000 m? Et forrykende oppgjør på 4x100 m stafett mellom  Jamaica og USA både for menn og kvinner. Vil Vebjørn Rodals olympiske rekord på 800 m overleve London? To mannlige russere på topp når den siste list er falt ned? Gamle Øst-Europa  med en tsjekker, latvier og ukrainer på pallen –eller kan Andreas Thorkildsen klare det meget få gjør: Gull i tre leker på rad? Blir hans olympiske rekord på 90.59 m slått? Jamaicansk eller amerikansk nasjonalsang på kvinnenes 100m og 200m? Sør-afrikanske Caster Semenya, blir det bare sølv, møtes hun med ny mistro eller piping? Kan det bli noen andre medaljeflagg enn de kenyanske og etiopiske på kvinnenes lange distanser?

Har det vært periodisk titting og fascinasjon av bordtennisspillere, elvepadlere, synkronstupere, ryttere, og bueskyttere, blir det nå lange friidrettstimer. Har det vært klager på vind på regattabanene og  i skyting,  er det uenighet om karakterer i turn eller stup, skal vi nå over til det helt målbare. Som 21 år gamle Henrik Ingebrigtsen, tidligere elev på skigymnaset i Meråker,  med 3.36.9 og norsk rekord i baklomma, sier det: «Her er det ingen smøring, værforbehold og gode eller dårlige ski som gjelder. Friidrett er en rettferdig idrett».

Henrik står overfor en formidabel oppgave når forsøksheatet går i kveld. Men – «på startstreken er alle like. Uansett hva løperne har oppnådd tidligere, er det her og nå som gjelder».

Norge har syv friidrettsgull, fire i spyd, to  mangekamp – og  så Vebjørn Rodal. Hvis du stiller spørsmålet: Hvor var du da han og Egil Danielsen tok gull, er svaret enkelt.

Melbourne 1956: Ved frokostbordet. Atlanta 1996: Hytte i Lillesand.

Egil Danielsen – elendig start endte god. Foto: nemethjavelins.hu

Danielsen først. Han er favoritt. Ubeseiret. Spydet 12 ganger over 80 meter. Bare 9 cm unna polakken Janusz Sidlos verdensrekord 83.66 m. Kvalifisering om formiddagen. 74.15 m i første kast, uten å ta av seg treningsbuksa.  Men så butter det.  Førstekastet glipper, enda verre i det neste (under 65 m), mens Sidlo setter olympiske rekord og snuser på 8o meters markeringen. 70,75 m i siste kast før finalen. Nerver, manglende mental styrke? Han er nr.6, seks går videre, men mange sterke navn igjen. Skal Audun Boysens bronse på 800 m tidligere i lekene bli Norges beste friidrettsprestasjon? Det holder med et nødskrik.

Finale. Sidlo og en russer har tatt i bruk et nytt svensk stålspyd, alle andres spyd er av tre. «Vil du låne?» spør Sidlo i aller beste olympiske ånd. Spent hører jeg Halfdan Hegtun på en knitrende radiolinje fra andre siden av jordkloden: -Der kommer han igjen, Å nei, tilløpet klaffer ikke nå helle. Utkastet der, det går, det går, det går langt! Men, men – det er jo verdensrekord! 85,71 m, over to meters forbedring.

Brannmannen Egil Danielsen fra Hamar – klarte nervepresset. Best da det gjaldt. Fire år senere, i Roma, ble han utslått i forsøket, det ble også Sidlo. Fire år deretter e var Terje Pedersen enda større OL-favoritt, med to enorme verdensrekordkast bak seg. I kvalifiseringen manglet han 22 cm på å nå finalen.

Jeg husker inntrykkene fra da jeg var 18 år bedre enn da jeg var 40 år eldre, men den nattlige opplevelsen foran hytte-tv’en i 1996 sitter sterkt i minnet. 

Det manglet én på startstreken. Dansken Wilson Kirkpeter fikk ikke starte på grunn av uenighet mellom Danmark og Kenya om statsborgerskapet. Han  var ubeseiret i 1996, slo Rodal fem ganger. 

 

Vebjørn Rodal løper inn til seier på 800-meteren under OL i Atlanta i 1996. Foto: Erik Johansen, Scanpix

Johnny Gray tar ledelsen og passerer halvveis på 49,55.  Etter 600 m kommer vår mann, og han  er først ut på oppløpssiden, foran en kenyaner og en cubaner. Sørafrikanerern Sepeng spurter sterkt fra 6. til 2.plass, men når ikke igjen Rodal. 1.42.54 og ny olympisk rekord, mot 1.52.74. 

Trine Hattestad jubler etter OL-gullet i Sydney. Foto: Olivier Morin/EPA

Vår neste spydtriumf fikk vi i Sydney i 2000. Trine Hattestad, som tok bronse i Atlanta, var vårt største gullhåp . Mann og to barn var så nervøse at de tok seg en tur i parken etter første kast – det var for øvrig vinnerkastet, 68,91 m og olympisk rekord, noen få cm bak hennes egen verdensrekord. Etter flere skuffelser var hun endelig best da det gjaldt, i sitt femte OL.

Spyd har i det hele tatt vært en sterk norsk OL-øvelse. Arne Halse fikk sølv og bronse (to kaststiler) i 1908, Olav Sunde tok bronse 20 år senere, og både Odd Mæhlum (1908), Willy Rasmussen (1960) og Bjørn Grimnes (1972) har 5.plasser.

Ferdinand Bie - gull på etterskudd (foto fra wikipedia)

Det første mangekampsgullet tok Ferdinand Bie i femkamp i 1912. Indianeren Jim Thorpe fra USA var den suverene vinner, også i tikamp. Men et halvt år etter OL  sendte amerikanerne tilbake medaljene,  forbundet hadde ikke vært klar over at Thorpe var ansatt som profesjonell baseball-spiller.  Thorpe ble diskvalifisert, men denne avgjørelsen ble omstøtt i 1982. Den internasjonale olympiske komité besluttet samtidig av Ferdinand Bie fortsatt skulle stå oppført som olympisk femkampmester på linje med Thorpe

Helge Løvland - mangekampsgull etter mange om og men (foto fra wikipedia)

I 1920 vant 30 år gamle Helge Løvland fra Froland utenfor Arendal (han var for øvrig nevø av vår utenriksminister i 1905, Jørgen Løvland) tikampen. Han  hadde satt verdensrekord året  før, men den var slått av tre andre før OL. Foran siste øvelse. 1500 m, måtte Løvland slå amerikanerne Bruce Hamilton (løp i et tidligere heat) med ni sekunder, og forbedre sin egen personlige rekord med fem sekunder, på en regntung og dårlig bane. Han lyktes, men amerikaneren ble utropt som vinner. Norsk protest, og nå var Løvland først. Amerikansk protest, og kontrollregning for alle ti øvelser. Langt utpå ettermiddagen var det klart: Norsk gull.

Noen norske friidretts-gull i London? Andreas Thorkildsen har ikke favorittstemplet. Men kan to gull bli tre,  igjen bli best når det gjelder? Uansett norske eller utenlandske prestasjoner - det er mye å glede seg til!