«2-3 grader varmere i Norge? Gjerne - men da smelter Folgefonna». Slik tvitret jeg i morges, utløst av en artikkel i Stavanger Aftenblad:
«Ikkje nok med at det blir meir regn, flaumar og ras i åra framover,
ifølgje klimaforskarar. Menneskeskapt global oppvarming kan også smelta vekk
Norges tredje største isbre i løpet av hundre år, om temperaturen blir 2-4
grader varmare»
Men det sto også at det i så fall ikke bli første gang: «Klimaet då dei
norske breane sist var borte, var ikkje så ulikt det Norge vil oppleva dei
neste 100 åra».
Jeg fikk omgående en reply fra @nievsyrneh som lurte på om det egentlig var så farlig med et varmere Norge? Jeg antydet «Oppsving for støvleprodusentene» og fikk prompte reaksjon: «Ja, fjellstøvler og shorts; kan det bli bedre?» Og etter en liten stund: «Jeg har tenkt på det, må man bli der det oversvømmes, hva med å flytte dit det tørrlegges?»
Jeg koblet inn det mer alvorlige gearet: «Virkningene blir dessverre dramatiske
andre steder. Bangladesh: 20 pst av arealet oversvømmes. 25 millioner trues».
Situasjonen
er ganske enkelt den at land som bidrar lite til global oppvarming kan
oppleve dramatiske endringer, mens vestlige land som forurenser mye, slipper
mye lettere i de scenarioer som trekkes opp for selv små økninger i Jordens
gjennomsnittstemperatur.
For et par år siden var jeg i Bhutan, det lille fjellandet
i Himalayas nedslagsfelt. Der var det et samarbeidsmøte mellom åtte land i det sørlige Asia. Organisasjonen
hadde vært heller inaktiv, men nå var det åpenbart at frykten for klimaendringene hadde skapt
forsterket vilje til i samarbeid å treffe tiltak som vil motvirke utviklingen.
Kort stuasjonsbeskrivelse:
AFGHANISTAN:
Ørkenspredning. Redusert vanntilførsel, avskoging. De siste 20 årene er 50-70
prosent av skogen forsvunnet i flere provinser. I de siste seks årene har
tørken skapt slike problemer i store deler av flere provinser at store arealer
i fremtiden aldri vil kunne dekke behovene for befolkningen i disse områdene.
BHUTAN: Oversvømmelser og store vannutslipp fra minst 25 breinnsjøer på grunn av økende temperatur, kan gjøre ubotelig skade i de mer lavereliggende områdene, der 500.000 av landets innbyggerne er avhengig av jordbruk. Isbreene i landet trekker seg nå tilbake med 30-40 meter årlig. Landet har i dag store inntekter fra vannkraft, og en antatt utvikling vil kunne ødelegge både dagens store inntektskilder og planene om utbygging av ytterligere prosjekter som kan gi 10.000 MW.
BANGLADESH: Landet er verdens tettest befolkede bortsett fra Vatikanstaten og Monaco Det ligger lavt, og det skal ikke mye til før 20 pst av arealet oversvømmes. 25 millioner er truet. Erosjon av elvebredder er en konsekvens, og nøkternt regner man med at dersom havet stiger én meter, vil øyene i Bengalbukten og hele Sundarban-området bli ødelagt, inkludert fauna og flora. Jordbruksproduksjonen i deltaet vil svekkes på grunn av vansker med å ta unna løp vannet, og vannrelaterte sykdommer vil i økende grad ramme befolkningen. Mindre ferskvann er en trussel mot ønskene om utvikling.
INDIA: En tredjedel av verdens definert fattige bor her. Issmelting og mindre snømengde rammer vanntilførselen, 70 pst av smeltevannet i Ganges om sommeren kommer fra smeltevann En grads temperaturøkning vil innebære redusert hveteproduksjon med 4-5 millioner tonn i året. Noen av verdens tettest befolkede kystområder ligger her, mangrove-økosystemene rammes, og områdene trues på samme måte som i Bangladesh. I over halvparten av skogområdene vil det skje omfattende endringer i negativ retning.
MALDIVENE: Landets eksistens står på spill, i løpet av 100 år vil dette tropiske øyparadiset langt på vei kunne være oversvømmet. 80 prosent av de 1200 øyene har en høyde over havet under én meter, og det høyeste punktet er 2,5 m.o.h . Hovedstaden Male ligger best an, rundt byen er det bygget en sterk mur som er tre meter høy.
NEPAL: Lang på vei samme trusler som for Bhutan: Dårligere avlinger, vannmangel, fruktbar jord ødelagt av erosjon, jordras og oversvømmelser, avskoging, de subtropiske og varme temperatursonene vil være spesielt utsatt. 3,4 millioner innbyggere kommer trolig til å trenge mattilførsel.
PAKISTAN: Vil være blant de hardest rammede land. Sviktende vanntilførsel er allerede en realitet i mange deler av landet. Landbruksproduksjonen vil rammes sterkt, eksporten av fisk reduseres, millioner av innbyggere i lavtliggende områder rammes. Fordampningen er reedusert med 10-15 pst i kystbeltet og tørre slettområder, mens sommer- og vinterregnet i de nordlige områdene øker. Økende fattigdom på landbygda vil øke intern flytting og forsøk på migrasjon til andre land.
SRI LANKA: Klimaendringene vil etter ekspertenes mening få verre kon sekvensen enn borgerkrigen. Tørre områder blir tørrere,og mens mnoen områder får oversvømmelser vil andre oppleve tørke. Avlingen av te er svært påvirket av klimaet, og mer regn vil gi erosjon og ødelegge gjødsling og andre kjemikalier. Dette vil påvirke ikke bare natur men hele samfunnet på grunn av økende økonomiske og sosiale problemer.
Så langt, så problematisk. Toppmøtet i Bhutan (i Thimpu, eneste hovedstad uten trafikklys?) trakk opp klare mål: regional ekspertgruppe, fellesprosjekter for utvikling av grønn og lavutslipps-teknologi, kompetanse- og informasjonsutveksling, økt offentlig informasjon, planting av 10 millioner trær innen 2015, etablering av en regional frøbank og utvekling av genetisk kunnskap og materiale.
BHUTAN: Oversvømmelser og store vannutslipp fra minst 25 breinnsjøer på grunn av økende temperatur, kan gjøre ubotelig skade i de mer lavereliggende områdene, der 500.000 av landets innbyggerne er avhengig av jordbruk. Isbreene i landet trekker seg nå tilbake med 30-40 meter årlig. Landet har i dag store inntekter fra vannkraft, og en antatt utvikling vil kunne ødelegge både dagens store inntektskilder og planene om utbygging av ytterligere prosjekter som kan gi 10.000 MW.
BANGLADESH: Landet er verdens tettest befolkede bortsett fra Vatikanstaten og Monaco Det ligger lavt, og det skal ikke mye til før 20 pst av arealet oversvømmes. 25 millioner er truet. Erosjon av elvebredder er en konsekvens, og nøkternt regner man med at dersom havet stiger én meter, vil øyene i Bengalbukten og hele Sundarban-området bli ødelagt, inkludert fauna og flora. Jordbruksproduksjonen i deltaet vil svekkes på grunn av vansker med å ta unna løp vannet, og vannrelaterte sykdommer vil i økende grad ramme befolkningen. Mindre ferskvann er en trussel mot ønskene om utvikling.
INDIA: En tredjedel av verdens definert fattige bor her. Issmelting og mindre snømengde rammer vanntilførselen, 70 pst av smeltevannet i Ganges om sommeren kommer fra smeltevann En grads temperaturøkning vil innebære redusert hveteproduksjon med 4-5 millioner tonn i året. Noen av verdens tettest befolkede kystområder ligger her, mangrove-økosystemene rammes, og områdene trues på samme måte som i Bangladesh. I over halvparten av skogområdene vil det skje omfattende endringer i negativ retning.
MALDIVENE: Landets eksistens står på spill, i løpet av 100 år vil dette tropiske øyparadiset langt på vei kunne være oversvømmet. 80 prosent av de 1200 øyene har en høyde over havet under én meter, og det høyeste punktet er 2,5 m.o.h . Hovedstaden Male ligger best an, rundt byen er det bygget en sterk mur som er tre meter høy.
NEPAL: Lang på vei samme trusler som for Bhutan: Dårligere avlinger, vannmangel, fruktbar jord ødelagt av erosjon, jordras og oversvømmelser, avskoging, de subtropiske og varme temperatursonene vil være spesielt utsatt. 3,4 millioner innbyggere kommer trolig til å trenge mattilførsel.
PAKISTAN: Vil være blant de hardest rammede land. Sviktende vanntilførsel er allerede en realitet i mange deler av landet. Landbruksproduksjonen vil rammes sterkt, eksporten av fisk reduseres, millioner av innbyggere i lavtliggende områder rammes. Fordampningen er reedusert med 10-15 pst i kystbeltet og tørre slettområder, mens sommer- og vinterregnet i de nordlige områdene øker. Økende fattigdom på landbygda vil øke intern flytting og forsøk på migrasjon til andre land.
SRI LANKA: Klimaendringene vil etter ekspertenes mening få verre kon sekvensen enn borgerkrigen. Tørre områder blir tørrere,og mens mnoen områder får oversvømmelser vil andre oppleve tørke. Avlingen av te er svært påvirket av klimaet, og mer regn vil gi erosjon og ødelegge gjødsling og andre kjemikalier. Dette vil påvirke ikke bare natur men hele samfunnet på grunn av økende økonomiske og sosiale problemer.
Så langt, så problematisk. Toppmøtet i Bhutan (i Thimpu, eneste hovedstad uten trafikklys?) trakk opp klare mål: regional ekspertgruppe, fellesprosjekter for utvikling av grønn og lavutslipps-teknologi, kompetanse- og informasjonsutveksling, økt offentlig informasjon, planting av 10 millioner trær innen 2015, etablering av en regional frøbank og utvekling av genetisk kunnskap og materiale.
Bevisstheten rundt klimautfordringene øker. Men i likhet
med for eksempel halve Rogalands befolkning, er det også i det sørlige Asia naturligvis
en del som nekter å godta menneskeskapte problemer. En innsender i Bhutan
Observer listet opp det han mente var fordeler som en klimaendring kunne
innebære. Som for eksempel: Det vil bli lettere å starte bilen på kalde
vinterdager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar