Slike gutter vil ikke Norge ha

Det er Sultan denne gang. Men beretningen er ikke ny.

Sultan Blay Fsahe fra Eritrea kom til Norge i mars 2003. Etter hvert fikk han frist til å forlate Norge 13. oktober 2005. Etter flere anker slo UDI i 2010 fast at siste klage ikke ble tatt til følge.

Sultan fikk jobb hos en baker i 2004. Han ville jobbe fremfor å sitte handlingslammet på et mottak. Han fikk skattekort. Siden har han har han laget lapper, potetkaker, waldorfsalat og potetsalat til arbeidsgiverens store tilfredshet. Og betalt skatt. 

Han er ikke kriminell, han bare jobber. Forsørger en samboer, en stesønn og to sønner, den ene multihandicappet.  De er alle norske statsborgere. Men den norske staten vil ta fra dem forsørgeren, sende ham ut av landet, overlate resten av familien til en ukjent skjebne. Trygdesystemet vil trolig kunne si noe mer om dette om noen år.

For vel et år siden vedtok Ap, SV og Sp i den rødgrønne regjeringen at asylsøkere skulle fratas denne muligheten for lovlig arbeid. Overfor slike trusler mot det norske samfunn måtte det naturligvis handles raskt.  Det var bare to politifolk som plutselig dukket opp - vi har så få av dem og det er viktig at de prioriterer de vanskeligste sakene, slik deres overordnede og mynsdighetene gar lært dem. De ga arbeidsgiveren fikk en advarsel, innholdsmessig formulert med en negativ vri på Luthers lille katekisme: Hvis du lar Sultan beholde jobben skal det ikke gå deg vel, og Sultan får ikke lenge leve i landet.

Arbeidsgiveren hadde bruk for Sultan, og han registrerte reaksjonene ute i samfunnet. Håpet. Sultan fortsatte med potetene og salaten. I januar fikk bedriften en bot på 300.000 kroner. Det nekter den å betale, og saken skal opp i retten.

Norge 2012. En av mange historier. Noen ender dårlig for dem det gjelder. Norske grenser kan  ikke være vidåpne. Og ja, behandlingene av asylsøknader  må gå raskere, tidsbruk og ankesystem må vurderes.

Men fremdeles må det tas menneskelige hensyn, fremdeles må barns beste veie tungt. Fremdeles er det slik at retur av tidligere politiske aktivister til diktaturet i Eritrea  er en risikosport der Norge ikke burde delta.

"Dette handler om det å være menneske, og tenke som et menneske", sier Sultans arbeidsgiver. Ikke all ser det slik.  

Skilmissene øker. Og UDI/UNE øker adskillelsene.

Skal et nytt tall føres inn i statistikken som viser myndighetenes målstyrte handlekraft?   

Sultan: Ni år i Norge. Trofast skatteyter. Norsk familie. Handicapet barn. Kan tjene til livets opphold for familien. Vise omsorg.

Å nei, du. Den slags gutter, det vil ikke gamle Norge –  i denne omgang Ap, SV og Sp – ha. "Hold nå takten, her, intet mudder der..."

Jeg kunne også ha skrevet om afghanske Ali Mosavoi som i åtte år har levd som kristen på Bømlo. Men da han giftet seg med en muslimsk kvinne, ga UNE beskjed: Du er ikke kristen likevel, du må ut av landet.

Den rettssaken begynner i dag. Jeg gir aldri opp håpet om at humanisme og fornuft seirer.