Ut av sanden

Statoil har engasjert seg i en farlige, skitten og destruktiv utvinningsprosessen i Canada.
”Storting og regjering må ta ansvar og instruere Statoil om å trekke seg ut av tjæresanden”. Oppfordringen kommer fra en allianse mellom WWF, Greenpeace, Besteforeldreaksjonen og Norsk Klimanettverk, og ble fredag underskrevet av Samisk kirkeråd og Mellomkirkelig råd.

Svaret blir nok dessverre NEI. Staten eier 2/3 av Statoil. Og næringsminister Trond Giske er helt klar: ”Vi er kommet til at investering i oljesand er en beslutning som ikke ligger til oss som eier. Det er en vurdering som ligger i selskapet”.

Jeg går ut fra at dette store vi er Regjeringen. Mer upersonlig kalt Staten. Staten som vil eie, som vil ha inntekter. Men også den staten som vil at Norge skal fremstå som et miljøfyrtårn. Vi satser store summer - i utlandet – for å redusere utslipp. Men vi lar oss ikke affisere av at Statoil tar i bruk de aller mest forurensende fossile ressursene.

Utvinningen i Canada medfører minst 13 ganger så store klimagassutslipp per fat olje sammenlignet med Nordsjøen. Utvinning av olje fra oljesand krever 2-5 ganger så mye energi og CO2-utslipp som konvensjonell oljeutvinning.

Der det er regjeringsvilje er det alltid en vei. En utvei. Her, i et viktig miljøspørsmål, mangler vilje, mens det er desto mer formaljuss. Men er man eier, har man et etisk ansvar. Er Statoil i tjæresanden, er også Norge der.

Vi vil at Norge skal være et foregangsland i urfolksspørsmål. Men indianerne i Alberta protesterer mot at deres rettigheter blir overkjørt og deres eksistensgrunnlag ødelagt. De opplever at oljesandutvinningen har ført til 30 prosent flere krefttilfeller.

FNs klimapanel advarer:Utvinning av olje fra oljesand krever 2-5 ganger så mye energi og CO2-utslipp som konvensjonell oljeutvinning.
”Bare kull er verre enn slik utvinning av oljesand”(Fatih Birol, sjeføkonomen i Det internasjonale energibyrået IEA).
”I Statoil følte jeg ofte at i spørsmål som hadde miljømessige konsekvenser, var ikke kloden noe reelt, bare noe filosofisk". (Inge Lisenka Wallage, tidl. komm.sjef for internasjonal virksomhet i Statoil)

”Som et velstående land blir det etisk uforsvarlig å øke vår velferd når vi vet at sårbare mennesker blir rammet av konsekvensene” (gen.sekr. Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd)
Hun har ikke forstått selve kjernen i Norges norske etiske handlingsregel: Ansvarsfraskrivelse.