Trond Birkedal tilbake?

Hva nå, Trond Birkedal?
Han "gruer seg til å møte folkets blikk ….men gleder seg til å begynne sitt nye liv”. Rogalands Avis har intervjuet ordførerkandidaten, den fremgangsrike politikeren som så brått opplevde det som enkelte andre høyprofilerte mennesker har opplevd tidligere. Den ene dagen på Capitol, den neste strandet nokså alene på den tarpeiske klippe. Den ene dagen på Rådhuset, den neste i kretsfengslet på Åna.

Han har innrømmet i skjul å ha filmet seks personer i situasjoner der kameraet ikke har noe å gjøre. Straffen for dette må han selvfølgelig ta. Men de påstander som er fremsatt utover det, er det rettens oppgave å ta stilling til. Ikke medias, ikke folkemeningens.

Trond Birkedal “trenger noen måneder til å tenke gjennom livet”. Det er forståelig, like lett er det å skjønne at han “skulle ønske saken var ferdig i morgen”. Men rettens kvern maler like langsom for ham som for andre. Uansett vil det ikke ta så lang tid som med Hans Nielsen Hauge. Da han ble dømt i 1813, hadde han sittet arrestert i 7 år allerede - og etter anke endte det med en bot på 1000 riksdaler til fattigkassen i Christiania

Uten noen sammenligning i sak, har Birkedal kanskje opplevd de siste ukene slik biskop Ernst Båsland har sagt det: ”I praksis er det slik at sakene først stilles i medienes gapestokk før de havner i rettssalen. Medienes gapestokk er en rettssak uten dommer. En arena det er umulig å ha kontroll over, og følgelig full av rykter og lekkasjer. Ofte er saken så gjennomdrøftete at det blir et antiklimaks og langt gjesp når saken kommer til rettsapparatet”.

I flere tiår har mediene i ettertid av saker med stort “trøkk”, hatt tilløp til selvransakelse, ellere rettere: tilløp uten hopp. Det vil nok også skjer her, avbikt av betydning vil vi ikke oppleve. Et av problemene er dessuten at ingen heldigvis - kan redigere det samlede mediekjør, der antall mikrofoner, kameraet og notatblokker bare øker og øker, og der konkurransen om å være først nok kan føre til at etiske overveielser kan forsvinne i kampen mot en deadline som løper kontinuerlig.

Det er ikke vanskelig å slutte seg til redaktøren av journalistenes eget fagblad, Helge Øgrim, når han skriver: ”Det er etisk forkastelig å publisere en katalog over alt man får vite om Birkedals privatliv, selv om det kunne kaste lys over partiledelsens håndtering av mistankene……Kjøret mot Frp forsterker inntrykket av at mediene misliker partiet.”

Generelt: Det er viktig å fastholde at enn så lenge har Birkedal erkjent tillitsbrudd og tilstått handlinger som Arvid Sjødin tror neppe kvalifiserer til annet enn bot. Retten får ta stilling til det, men grove overgrep er til nå bare påstander. Om eventuelt er noe mer enn det Birkedal til nå har vedgått, skal retten ta stilling til.

Trond Birkedal har ikke søkt om fritak fra hans folkevalgte forpliktelser. Det er mye han må ta hensyn til, “blant annet om jeg skal ta den påkjennelsen det vil være å opptre i offentligheten”. Han sier også at han “er ferdig med politikken”, men politikere sier så mangt. Hvis han selv vil, bør det ikke være umulig for en så intelligent, ressurssterk og dyktig politiker å komme tilbake etter å ha gjort opp for seg. Bare velgerne kan i valg avgjøre om han har tillit, men det synes å være en slags trend at jo høyere man kommer opp i et partihierarki, dess barskere, uforsonlig og kaldere blir vurderingen.

Politikere tar foran valg mer enn gjerne noen svært raskt unnagjorte “en dag” i ulike virksomheter, som regel med velvillige medier på slep. Slike stunt egner seg bedre for scrapboken enn som virkelig erfaringsgrunnlag for senere virke. Trond Birkedals dager i fengsel der han “måtte være ganggutt, vasket og måtte lage sjokoladekake“ er i så måte et mer kvalitativt og nyttig besøk i ikke så få nordmenns opplevelsesarkiv.

Han tilhører et parti som er kjent for en barsk holdning til fengsler og innsatte. I dag sier han: “Det har nok åpnet øynene mine å se hvordan det faktisk var å være i fengsel. Jeg må nok innrømme at jeg synes det er bra at vi har en politikk i Norge som ivaretar hensynet til at folk skal ut av fengslet igjen”.

I politikken bør det selvfølgelig være plass også for dem som ikke er plettfrie. Hvis han selv ønsker det, tror jeg en så intelligent, ressurssterk og dyktig politiker som Trond Birkedal faktisk kan komme tilbake som en mer innsiktsfull folkevalgt etter å ha gjort opp for seg.