Både da jeg hørte statsråd Rigmor Aasrud hilse Kirkemøtet og da jeg så departementets høringsnotat om stat/kirkeforliket fikk jeg – riktignok en liten – fornemmelse av at siste ord ennå kanskje ikke er sagt.
Høringsnotatet er i enkelte formuleringer vagere enn det konkrete politiske forliket, og mon ikke det er Sp som har ivret mest i den retning. Statsråd Aasrud – som i praksis har vist stor interesse for kirkens ve og vel, og på en helt annen måte enn kirkeminister Trond Giske har engasjert seg i kirkens hverdagsliv – understreket overfor Kirkemøtet at kirkevalget til høsten blir viktig. Og: ”Så håper vi at evalueringa av demokratireformen blir slik at den legger grunnlaget for at Stortinget kan treffe sine historiske grunnlovsvedtak neste vår”.
Jeg tror ikke deltagelsen ved kirkevalget i høst blir så stor som for to år siden. Da var det på mange måter et mobiliseringsvalg i forbindelse med homofile og ekteskapslovgivning. Jeg blir ikke forundret om valgdeltakelsen synker under 10 pst, og jeg blir heller ikke forundret om enkelte politikere i så fall vil bruke dette som argument for å holde kirken i strammere bånd enn det stat/kirkeforliket legger opp til.
Men forhåpentlig tar jeg feil. Og la meg ta alt i beste mening: Det er viktig når det fra Ap-hold også er påpekt at ekte demokrati handler om mer enn frie valg og valgdeltagelse. For eksempel intern demokratisjekk og oppbygging av nye organisasjonsrutiner.
Statsråden Rigmor Aasrud er glad i folkekirken. Hennes tilnærming til videre forvaltningsreformer ”er at vi skal holde oss i bevegelse. Grunnlovsendringene er en stasjon på veien, men vi skal ikke stoppe opp.” Og hun har et åpenbart poeng når hun sier at ”for folk flest i kirka vår, er det mye viktigere å få svar på hva det vil si for kirka å være kjærlighetens ansikt i dagens verden. Jeg håper at dere også vil makte å kommunisere svar på dette viktige spørsmålet om kirkas relevans i folks liv.”
Litt av den samme problemstillingen berørete Lars E. Kielland fra Hamar da han ba pent: ”Kutt ikke ut ”Julekveldsvisa” og ”Kjære Gud jeg har det godt” i den nye salmeboken. Å formidle evangeliet er jo blant annet å fortelle hva som skjedde da Gud ble menneske. Det ble bygd ei bru mellom himmel og jord. Derfor er ”Julekveldsvisa” en salme”.
Jeg tror at viktigere for kirkens fremtid enn selve kirkeordningen vil være arbeidet med trosopplæringsreformen, den enkelte kristnes hverdagsholdninger i møte med andre, og refleksjonen hos enkeltmennesker: Er kirken i nærheten av min hverdag?
Per Arne Dahl har formulert kirkens oppgave godt:
”Kirken skal være det stedet der det er nåde nok i en nådeløs kultur.
Kirken skal være stedet der sannheten overvinner løgnen og overvintrer der falskhet og egoisme er sterke parhester.
Kirken skal være det stedet der kjærligheten seirer når den lider, der håpet aldri dør og der det er fellesskap for ensomme.
Kirken skal være stedet der Guds bolig og folkets hus møtes tikl forpliktende samliv, Gud til ære og mennesker til gagn”.
Alt det som til nå har skjedd av utredninger og kommentarer fra ledende organer i Den norske kirke går ut på at det vanlige kirkemedlem ikke vil merke noe til endringene i forholdet kirke-stat. ”Ny ordning – samme kirke”.
Men uansett dette er det nødvendig med et grundig arbeid før båndene til staten løsnes. Prosessen har til nå vært rolig, men det vil komme større debatt når man konkret skal vedta den nye organiseringen.
Prost Trond Bakkevig står sentralt i arbeidet med å bygge fremtidens kirkeordning. Han holdt i dag et foredrag om en arbeidsgruppes foreløpige syn de mer praktiske endringer som må til. Utgangspunktet er dette:
• Én arbeidsgiver
• Én økonomi
• Én samlet ledelse
Man ønsker alt som at den kirkelig virksomhet skal være en, ikke to som i dag. Sognet, ved menighetsrådet, må være den grunnleggende enhet i kirken.
Det er to mulige hovedløsninger i forhold til en slik utfordring:
1.Bygge opp bispedømmenivået som et forvaltningsnivå med virksomhetsansvar, arbeidsgiveransvar og overordnet lederansvar.
2. Et justert prostinivå er bedre egnet til å ivareta virksomhetsansvaret for i praksis mellom 40 og 150 ansatte. Et prostiråd kan ivareta fellesrådenes nåværende oppgaver ,og samordne bruken av økonomiske ressurser fra statlig og kommunalt nivå. Kan det helt eller delvis overta arbeidsgiveransvar fra bispedømmerådene?
Tilsettinger bør skje i et nært samspill mellom menighetsråd, prostiråd og biskop/bispedømmeråd.
Her vil det nok være klare meningsforskjeller. Enkelte talere mente arbeidsgruppen har forelsket seg vel mye i prosti-modellen og at det må arbeides mer med bispedømme-modellen. Slik det geografiske kirke-Norge ser ut vil det nok måtte være slik at kirkeordningen har normalvarianter, samtidig som det kan åpnes for fleksible og lokalt tilpassede varianter.
Det er mange vanskelige spørsmål som må løses. For eksempel vil kirken få større myndighet, men skal blir etter opplegget ikke et selvstendig rettssubjekt. Derfor vil det kunne bli uklare og uholdbare situasjoner i forholdet mellom prestenes andettelsesforhold og biskopenes lære- og tilsynsansvar.
Kirkerådsdirektør Jens Petter Johnsen la i dag frem en del tall fra virksomheten i Den norske kirke. Noen tall ( 2009 - 2010
Utmeldinger 10.792 - 6.547
Døpte 41.920 - 40.545
Konfirmerte: 41.885 - 41.775
Vigsler 10.009 - 9.513
Gravferder 38.290 - 37.803
Gudstjenestedeltagere 6.232.000 - 6.077.000
Nattverdgjester 1.114.470 - 1.141.903
Konserter/kulturarr. 10 970 - 11 616
Deltakere konserter 1 190 345 - 1 266 741
Kirkeofringer 260 mill - 299 mill
Givertjeneste 49 mill - 57 mill
• Andelen av befolkningen som er medlem av Dnk har sunket år for år, fra ca 90 % i 1990 til 78 % i dag. Endringer handler om et samfunn i endring med stort innslag av nye nordmenn, innvandrere med annen tro
• Det fødes ca 61.000 hvert år, men kun vel 40.500 blir døpt. Dåpsfølgene som følger barn til dåp blir stadig større
• Konfirmasjon i regi av Human-etisk forbund hadde sitt høydepunkt i 2005 med nær 11 000 konfirmanter, men hadde i fjor knapt 9 900
• I snitt er det 98 mennesker til stede på hver søndags- eller helligdagsgudstjeneste. For ti år siden var tallet 102
• Seks av ti menigheter har økning i gudstjenestedeltakelse
• Faste kirkegjengerne går noe sjeldnere enn før, mens de
• som går av og til, går oftere.
• Den kirkelige konsertvirksomheten overstiger Rikskonsertenes antall.
• I dag er det 25 % kvinnelige prester – for ti år siden var andelen 15 %.
• Det er et flertall av kvinner på de teologiske studiene.
• Nær 40 % av prestene over 55 år
• 3000 tiltak i menighetene som mottok trosopplæringsmidler. Nesten hundre tusen barn og unge, og over 14.500 frivillige medarbeidere deltok
• 627 menigheter gjennomførte Tårnagentsamlinger og anslagsvis 10.000 8-åringer var agenter som løste mysterier og feiret gudstjeneste i sin lokale kirke
• vel halvparten av de inviterte deltok i trosopplæringstiltak i 2010.
Dette er tall som både er faretruende, utfordrende og innimellom gledelige.
Og så går Kirkemøtet inn i sin 3.dag – nå er komiteene i gang med ulike saker som etter grundig behandling legges frem til drøfting og vedtak i plenum. Det er ingen latmannsjobb å være på Kirkemøte. Dagen i dag og begynte med andakt 08.00 og endte med kveldsbønn 21.30. Slik blir det også torsdag, fredag og lørdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar