Ta vare på varslerne

Det er Stavanger denne gang – men det gjelder dessverre altfor mange andre kommuner.

To av landets fremste eksperter på varsling mener Stavanger kommunes advarsel mot en medarbeider trolig bryter forbudet mot gjengjeldelse mot varslere. De mener også at kommuneledelsen sender feil signaler, hvis de ønsker en god varslingskultur.

«Hensikten med vår nåværende undersøkelse er ikke å vite hva dyder er, men å bli gode. Ellers ville ikke vår undersøkelse ha noen nytte for oss.»

Det var Aristoteles som sa det. Han kunne ha sagt det også om den undersøkelsen, eller revisjonsrapporten, som er bakgrunn for en sak om etikk som bystyret skulle behandlet  sist mandag, men som måtte utsettes.  Stavanger kommune må bli god. Eller rettere: bli bedre. Skape en bedre åpenhetskultur.

Forslaget om  evaluering av dagens retningslinjer for varsling internt og eksternt, herunder hvordan de fungerer i dag for å sikre anonym varsling, er nødvendig.  Det bes også om at det vurderes opprettelsen av en frittstående undersøkelseskommisjon/utvalg for alvorlige hendelser .

Dette dreier seg ikke om byråkratisering, men om å etablere gode ordninger som sikrer at hendelser blir undersøkt.  Samfunnet har mange rutiner som  automatisk trer i kraft når det alvorlige hendelser inntreffer.  Det er den samme automatikken vi må få i Stavanger kommune.  Hvis det skjer overdosedødsfall i kommunale boliger, vold knyttet til bofelleskap og andre alvorlige hendelser. Det å ta i mor varslere,  det å følge opp – dette er en kompetanse i seg selv som vi må sikre at vi har.

På Stortinget har Venstre flere ganger de siste 6 årene bedt om at det opprettes en egen varslingsenhet under Arbeidstilsynet. Fremskrittspartiet har vært mest positiv, men forslaget er hver gang nedstemt. Jeg håper at et slike kommunale alternativer kan stimulere til en endra bedre Arbeidsmiljølov.

Revisjonsrapprten viser at kommunen fortsatt har forbedringsområder. Det er viktig å heve den etiske refleksjonskompetansen blant ledere og medarbeidere i organisasjonen. Først og fremst  blant lederne.

Lover og reglementer alene kan aldri skape en god åpenhet. Vi trenger varslingskompetanse, og ikke minst trenger vi en fryktløs varslingskultur. Honnør til den som våget å snakke ut om det i media.  Reaksjoner  viser at hun ikke er alene.

Det er uheldig når en ekspert på varsling sier at kommunens holdninger kan gi inntrykk av at ansattes lojalitetsplikt er langt strengere enn loven sier. At man er mer opptatt av å markere strengt fokus på ledelse, ikke på en åpen og demokratisk ytringskultur.

Lojalitet er et begrep som brukes ofte, der avsender egentlig mener lydighet. Men lydighet og lojalitet er to forskjellige begrep. Lydigheten er blind mens lojaliteten er kritisk, seende og verdiladet. Det må brukes etisk skjønn for å finne ut hvilken lojalitet som skal ha prioritet i en konkrete situasjon som fordrer et moralsk valg.

Kommunen kjenner seg ikke igjen i kritikken og den generelle beskrivelsen av arbeidsmiljøet og varslingskulturen, leser vi i Aftenbladet. Det er ingen uvanlig reaksjon, særlig hvis varslingene ikke kommer lenger enn til mellomleddene. «Kommunen skal fremelske  åpenhet», sier personal og organisasjonsdirektøren. «Ingen bør være redd for å kritisere kommunen offentlig. Varsling skal ikke gå ut over ansattes karriere», fremholder rådmannen.

Det er så riktig sagt  at det burde rammes inn av byvåpnets avkvistede vinranke med blader og henge på alle offentlige arbeidsplasser.  Det er så vakkert at det kunne vært lest av Liv Ullmann med Griegs “Morgenstemning” som kontentum.

Men er det slik i hverdagen?

Nei, langtfra alt tyder på det. Derfor må politikere og administrasjon aldri slå seg til ro. Tillitsvalgte har sagt at både rådmann og ordfører er lydhøre for det som de ansatte kommer med. Men så virker det som om det stopper opp på nivået under. Når ansatte for eksempel melder om kritikkverdige forhold både i sykehjem og barnehager, får de beskjed om at de tar feil. Ingenting blir løst, men den som sa fra, blir oppfattet som brysom. Det er bekymringsfullt hvis det oppleves liten endringsvilje, liten ydmykhet, lav takhøyde for kritikk og skepsis til ansatte med øye for å gjøre ting på en annen måte enn i en gamle kulturen.

Revisjonsrapporten underbygger frykten for å varsle. Og fryktkultur er skadelig for alle parter. Det er sløsing med ressurser dersom ansatte ikke våger å bruke sin faglige kompetanse til å påvirke

En kultur som er åpen, transparent og lyttende, kan forebygge offentlig oppvask på feil grunnlag.   Også derfor er varslingskulturen på arbeidsplassen så viktig. Dette å skape en kulturendring som gjør at avvik og feil kan drøftes åpent.

Det hjelper ikke å kurse medarbeidere i arbeidsmiljølov og etikk og gode intensjoner, dersom ikke de lederne som de møter daglig tar imot varsling og kritikk på en konstruktiv måte – og sin tid melder så tilbake hva som ble resultatet.

Offentlig sektor skal på vegne av innbyggerne ivareta fellesskapsløsninger. Derfor er det der riktig og viktig med større åpenhet der enn på andre områder i samfunnet. Ansattes varsling og ytringsfrihet skal ikke bare verne om den enkeltes ansattes behov for å ytre seg, men også verne om demokratiet.

Den ansattes lojalitet må først og fremst være til brukerne, til velgerne, til ikke til et offentlig hierarki.