Å, valg med din glede og barnlige lyst, jeg hilser
deg veldig velkommen. Det er politisk julaften.
I kveld skal tallene fylle eteren, ekspertene får
sin store dag og kan si: hva var det jeg sa, eller forklare hvorfor det ikke
ble som de sa. Med nerver som har vært spenn i hele dag venter jeg utålmodig
til valgdagsmålingen kommer kl.21.
Jeg skal følge på resultatene fra Oppland
for å se om det virkelig er slik gallupen antyder, at Frp er større enn Høyre.
Vil kandidatenes hjemkommune slår sterkt ut? Kan Marit Nybakk (Ap) legge nye 4
år til sine allerede 27 stortingsår? Marit Arnstad vil gjøre til skamme alle
antydninger om et utsatt mandat i Nord-Trøndelag. Med entusiasme vil jeg
oppleve hvordan utjevningsmandatene danser rundt, og hvem skulle vel tro at
V-kandidatene i Hedmark eller Østfold kan få gevinst i kveldens bingoen? I
t-skjorter som ikke lenger er gule på grunn av mistanke om barnearbeid, vil KrF’ere
bite negler for om se at to av de aller største partstjernene Syversen og
Håbrekke passerer nåløyet.
Men hvor er Geir Helljesen?
Dette er Kvelden for en som på 50-tallet lyttet til
Motala og Kalundborg for å følge nabolandene valg. Som var mer opptatt av å
skrive ned valgresultater enn å føre rundetider til Hjallis og Kuppern på NM,
EM og VM på skøyter. Som foran valget i 1965 brøt den uskrevne overenskomst at
den månedlige politiske gallup (bare en og bare en gang pr. måned) ikke skulle
offentliggjøres (av alle var det Vårt Land som begikk udåden). Som derfor i
selvsamme avis analyserte stillingen i fylkene og antydet at Halfdan Hegtun kunne
få mandat i Akershus, noe som utløste brev fra forargede KrF’ere: V-mandat i
Akerhus, skulle en ha hørt på tøv, ren propaganda. Som vant flere valgtippekonkurranser
blant annet i Nordland og Oppland fordi han lenge før pollofpolls og mandatberegningsprogram
enkelt bruke riksgallupen til å anslå pluss og minus i fylkene (enkelt og ofte
forbausende bra.
I kveld skal det skje igjen. Tallene. Mandatene.
Gledene. Skuffelsene. Sammen med Margrethe Munthe hilser jeg dem alle med
jublende røst, titusende ganger velkommen.
I hovedrollene: Store og små politikere venter
lengselsfullt på at gavene skal pakkes ut. To vet de får de største pakkene,
men de er usikre på størrelsen. Når alle pakkene er ferdigutdelt, blir hans og vennenes på bygda og ved cafélatte-bordene, lagt
på en haug. Hun legger alle de med blå sløyfene, de grønne sløyfene, de gule sløyfene og de mangefargede
sløyfene på annet bord
Det store, store spørsmålet er dette: Hvem får den
største haugen i år?
Alfahannen tror ikke det holder for seg og
vennene. Han er realistisk og flink med
tall. Da er det store, store ønske: At hans pakke er større enn hennes. En fin
gave. En nyttig gave. Den kan legges synlig så alle vet om den, og kanskje kan
den hentes frem med tid og stunder hvis hun og vennene hennes ikke holder
sammen de neste fire årene.
Hun har allerede øvet seg på takketalen. Pakkene
blir ikke så store som det kunne se ut til på forsommeren. Hun visste det
innerst inne, håpet bare så inderlig at om det gikk hull på noen av dem ville
ikke så mye renne ut. Og nå tør hun tro det. Dronningen på haugen. Champagne og
gåselever i kveld? Mange lader opp og gleder seg til plussene i eteren skal
oversvømme skjermene og materialisere seg i mandater.
Det kan bli nok å slite
med når 9.septemberlysene er slukket og regningene for løftene til giverne skal
betales. Men i kveld blir det fest hos rederne og eiendomsskatterne og han med
den røde topplua. Jubelropene skal
gjalle på Frogner, Egenes, i Kalfaret og
hos de mange menneskene i de små blå husene over det ganske land som
venter på at de gode ideér og nye løsningene skal gjøre hverdagen lettere og
køene kortere.
Hun som vant catfighten i 2009 har gjort en
formidabel innsats for å få like store pakker denne gang. Hun er usikker på om nytten
i at bestefar i kårstua ville vise seg
frem fordi han var blitt redd for å bli glemt. Hennes ønske: At pakken er
over 17 kg og mindre enn 10 kg lettere enn den som går til Hun Som Vil Bestemme.
Ønskene er mer beskjedne hos de rødgrønne vennene
(så lenge det varer) og de grønngule.
De blodrøde blir mer enn fornøyd om de får en herold
slik at revolusjonens røst igjen får lyde i Stortingssalen.
De egentlig rødgrønne håper intenst at de slipper å
gå i striskjorte og spise havrelefse frem til neste julaften, slik det blir om
pakken ikke er stor nok til å komme over sperrelinjen. De er fornøyd om de ser firetallet, men håper
på fem og at også Inga Marte og Hallgeir kommer inn.
Det er med de grønnblå som med de rødgrønne, men de
har enda lenger erfaring med valgspenning. Forventning og usikkerhet går hånd i hånd. Først og fremst gjelder det
4-tallet, flott med 5, og hvilken bonus det ville være med seks.
På låven sitter sp-nissen med sin julegrøt, med
nissemor, som er ene liten hissigpropp. De regner med en pakke omtrent som
sist, lite rundt grensen og mye ut til de ytterste garn. I løpet av kvelden vil de få se hvorledes desimalene de svinser og de svanser noen gange, og i en, to, tre så er de vekk. Trolig julekveld på det jevne.
Politikkens grønne lurer på om de får noe å se over
sperregrensen. Nytt innslag, ukjente kandidater, båret frem av en
miljøbegeistringens lett rullende fonn, det kan bli ett mandat, det kan bli
tosifret. I så fall: Vil de kunne bruke dem til noe?
I løpet av natten vil vi oppleve at noen kommer og
noen går. Sorgen og gleden vil vandre til hope, lykke og ulykke gange på rad.
Partienes medgang og motgang hverandre tilrope, solskinn og skyer de følges og
ad.
En 55 tommers skjerm og en mindre står klare. Vi
håper på to barnebarns raske innsovning. Nå er det valg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar