Erna må sette fotavtrykk

Allerede Aristoteles skjønte det: Mennesker er av natur politisk tilbakestående.

På flere felter har det vist seg at praktisk politikk er kunsten å ignorere fakta. Kanskje sterkest når det gjelder vår tids største utfordring: Klima. Vi har visst stadig mer, men ikke fulgt opp i handling. Nå bør ikke det nytte lenger. FNs nye klimarapport er ikke i tvil. Det er like sikkert av kloden varmes opp som at solen står opp i morgen tidlig. 

Valgkampen gjenspeilte ikke dette. De to såkalte motstanderne, Ap og Høyre, var ikke interessert. Konfliktdrevne  media var derfor heller ikke interessert. Fokus var øyeblikket, ikke fremtiden.

Valgkampens beste kommentarartikkel sto i Bergens Tidende. Skrevet av Sjur Holsen.
Om de to store: «Egentlig har de ikke vist noen særlig vilje til å løfte spesielt mange store saker i det hele tatt, i det som må være historiens mest monomane og forutsigbare valgkamp: Arbeiderpartiet har vært mest opptatt av å skremme oss med de borgerlige; Høyre av å sitte mest mulig i ro. Det blir ikke politisk alvor av sånt».

Og han knytter dette sammen med et annet, svært viktig spørsmål som også ble forbigått i tilnærmet stillhet - den norske velferdsstatens langsiktige bærekraft. utfordringene som venter oss noen tiår frem i tid, når inntekten fra Nordsjøen virkelig faller, og antallet eldre og pleietrengende skyter i været. Dét dilemmaet burde gis topp prioritet av enhver politiker med ambisjoner om å kalle seg «ansvarlig» i 2013.

Holsen påpeker at de to temaene har også en annen viktig likhet: «Begge handler om langsiktige utfordringer, hvor dagens unge og generasjoner som ennå ikke er født risikerer å måtte betale - fullstendig uforskyldt - for vår dårskap og feighet. Og hvor de politiske valgene som må treffes ikke vil gi gevinster i den fireårsperioden som stortingspolitikerne mandag lar seg velge til, men først om ti, tyve, tretti år. Da blir det både bekvemt og fristende å skyve på problemene og la regningen ligge.»

Klimapanelets rapport understreker at vi har svært knapp tid til rådighet. Vi får langvarige klimaendringer uansett, og uten reduserte utslipp får vi endringer ca 20 ganger raskere enn naturlige.

Både klimaet og velferdsstatens fremtid avhenger av beslutninger som i større eller mindre grad vil være upopulære. For igjen å sitere Sjur Holsen. «For klimaets del: De færreste tror at vi kan videreføre vår behagelige, forbruksbaserte livsstil dersom vi virkelig skal bidra til å redde klimaet (selv om anslagene over oppofrelsene varierer). For velferdens del: Regjeringens langtidsmeldinger viser oss at vi enten må arbeide mer, betale økte egenandeler, skattlegges hardere eller se velferdstilbudet skrumpe - eventuelt en kombinasjon av alt dette - i løpet av ganske kort tid».

FN-rapporten konkluderer med at vi ser tydelige fotavtrykk av menneskehetens utslipp i klimasystemet. Erna Solberg og hennes mannskap kan sette fotavtrykk i norsk historie. Utfordringen må få en sentral plass i regjeringsforhandlingene. Må få en sentral plass i en ny regjerings virke. I handling.

Fra Aristoteles til Per Olov Enqvist: «Det vanskeligste ved å ta politisk stilling til noe er jo ikke å innta de gode, aktverdige standpunkter - det kan enhver idiot gjøre - men ikke i tide å innta de motbydelige, men nødvendige».

Eller som en av landets store politiske profiler i det 20.århundre, Høyres Carl Joachim Hambro, også han fra Bergen, har sagt: «Den politikk som er i pakt med fremtiden, må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag».

Lytt til dine bysbarn, Erna! Ta utfordringen. Løft blikket også utover valget i 2017. Gjør realiteter av ordene om nye idéer og nye løsninger.