"Samling i bånn"

"Samling i bånn!" En velbrukt journalistklisje som lever sitt spalteliv med relativt fritt forhold til situasjonen ved utgangspunktet for  85 år siden, vinter-OL i St. Moritz i 1928.

De siste par dagene har jeg lest om at «alvoret har sunket inn for regjeringspartiet SV, og nå blir det samling i bånn for å komme over sperregrensa» (Hamar Arbeiderblad), og om «Samling i bånn - Ledelsen av Politidirektoratet (POD) ble slaktet i rapporten som i går ble lagt frem av Direktoratet for forvaltning og IKT» (VG). Nettsiden «Kvinner på tvers» er opptatt av pensjonsreformer og forteller om «Protestvind over Europa - samling i bånn!»

Like før nyttår var det «Fiskaren» som forkynte «Samling i bånn» fordi «nå er det altså sånn at vi fiskere for n`te år på rad sitter med hendene i fanget og venter på å få tildelt en minstepris som er diktert». Lederen i Norsk matematikkråd fortalte at «studenters matematikkkunnskaper er elendige, vi kan kke komme lenger ned», og det uløste kommentaren: «Samling i bånn, NHO  har godeerfaring med matematikktreningsprosjektet ENT3R  og  det ser ut som om vi bør starte et tilsvarende opplegg for lærerstudenter også».

Siden vinterens store idrettsmønstringer nå er avsluttet, tar jeg sjansen på beretningen om bakgrunnen for uttrykket: Patruljeløpet ved vinter-OL i St.Moritz i 1928. Ved det første vinter-OL i Chamoniox fire år tidligere var militært patruljeløp demonstrasjonsidrett. Norge deltok ikke. Konkurransen gikk over 30 km, og ble vunnet av Sveits. Militært patruljeløp var demonstrasjonsgren også i 1928, 1936 og 1948, men ble så avviklet som olympisk demonstrasjonsgren fordi konkurransen ikke var åpen for sivile borgere. Det betydde at den ikke var offisiell olympisk øvelse. Senere kom skiskytingen inn i bildet. 

Den norske patruljen ble ledet av flyoffiser Ole Reistad, som var flaggbærer for Norge ved OL-åpningen, og med sersjant Leif Skagnæs og de to menige Reidar Ødegaard og Ole Stenen som øvrige deltakere. 

Det var et tøft løp.Løypa startet 2108 m.o.h., med høyeste punkt 2877 m.o.h. - derfra var det utforkjøring ned til målet i Inndalen på 1850 m.o.h.
Og her gir jeg ordet til «Militæridrettens krønike»:

Lagene starter med tre minutters mellomrom. De første meldingene er ikke oppmuntrende for Norge. Vi  blir ble hengende etter både Finland og Sveits. Fram til den lange utforkjøringen leder finnene med seks minutter til Sveits, og seks og et halvt minutt til Norge.
Det var her, 1000 meter rett ned, at sveitserne hadde planlagt å sette inn nådestøtet. Hvem kunne slå alpejegerne i utforbakke?
Sveits hadde regnet rett når det gjaldt finnene, som taper ti minutter på veien ned fra fjellet. Men de hadde absolutt ikke regnet rett når det gjaldt Ole Reistad og Norge.

Reistad finner raskt ut at å forsere fjellsiden i militær orden er helt bortkastet. Her er det bare å stole på hver enkelts individuelle ferdigheter. Derfor gir han ordren som skal bli stående igjen i norsk idrettshistorie til evig tid: – Samling i bånn! beordrer Reistad. Som en åsgårdsrei stuper den norske patruljen utfor. Hver og én tar de sjansen på at det ikke ligger livsfarlige feller underveis. Det går da også bra, på alle måter. Når de børster av seg snøen i bånn, er Sveits  slått med ett minutt og 18 sekunder på sin spesialetappe.
Norge er i ledelsen. Verken Finland eller Sveits er å se når Ole Reistad gjør
honnør for rennledelsen. – Norge i mål, fire mann alle!


Finnene er slått med nesten fire minutter. Skuffet kommer sveitserne i mål ytterligere halvminuttet bak. Det var en seier som ikke ga olympiske poeng, men
som viste at Nordens sportsfolk var beredt til å ta de utfordringene man måtte by dem. Nok en gang hadde vi vist verden vinterveien – i mellomeuropeernes egen hule, med deres egne våpen". 
                                                                                                        
Den norske seierstiden var 3.50.47.Finland hadde 3.54.37 og Sveits 3.55.04. I alle bøker om norske OL-bragder er dette løpet omtalt. Men resultatene har ikke vært lett å finne. I "The complete book of the Winter Olympics" (David Wallerchinsky) er det ingen resultater fra dette løpet, og Norges triumf i patruljeløpet er ikke regnet med i medaljeoversikten. Det gjør heller ikke Per Jorsett "100 år med olympiske leker",  "Olympiske vinterleker i navn og tall", (Hallgeir Slettan 1998) og "Olympiske vinterleker" (Inge Bergsland 1998). 

Fikk laget gullmedalje?                                                                                                                        Rolf Kjærnsli skriver i en korreksjon til Arvid Møllers bok om Madshus skifabrikk at det ikke ble utdelt medaljer. Også andre har hevdet dette. Per Jorsett skriver at "de fire representantene våre hadde i sannhet fortjent å få offisielle olympiske gullmedaljer". Men når Norges Olympiske Museum skriver på sine hjemmesider at man har "kopi av gullmedaljen til Ole Reistad i patruljeløp på ski (ikke offisiell øvelse)", må vel det være fasit.

Ole Reistad var en fremragende idrettsmann. I 1922 fikk han Egebergs Ærespris. Seks ganger ble han premiert i Holmenkollen og han ble norsk mester i femkamp. Han var OL-deltager i samme gren (1920), og er dermed en av åtte norske idrettsutøvere som har deltatt både i sommer-OL og vinter-OL.De øvrige er Jacob Tullin Thams(skihopn 1924/1928 og seiling 1936), Johan Støa (langrenn 1928, friidrett 1928),Harry Haraldsen (skøyter 1936,sykling 1936), Martin Stokken(langrenn 1952/1956, friidrett (1948/1952), Jorunn A. Tangen (langrenn 1952, friidrett1952), Bjørn Oscar Gulbrandsen (ishockey (1952), seiling 1956), Jeanette Lunde (alpint 1994, seiling 2000). Yngvar Bryhn  deltok dessuten i kunstløp under sommer-OL i 1920, og i friidrett i 1900)