Nissemann, postmann og praksis

- It's hard to be a nissemann, og stort enklere kan det ikke være for en postmann. Startlønn på 320.000 kroner og 364.ooo etter 24 års tjenestetid – 4800 kroner under norsk gjennomsnittslønn i 2012.

Hardt var det i alle fall for tidenes postbud, legenden Snowshoe Thompson som utvandret  fra Tinn i 1837 sammen med sin mor. I 1851 dro han til California, hvor det var funnet gull. Her tok han på seg en 300 km lang postrute over fjellene. I all slags vær ble han Californias link til omverdenen. Postsekken veide ofte opp mot 50 kg, og inneholdt alt fra medisiner, verktøy, klær, bøker, kjøkkenutstyr og lignende. Mang en lykkejeger ble reddet ut av snøkulden av Snowshoe. Bak på skiene med armene om livet på Thompson, fikk de haik tilbake til sivilisasjonen.

 Men de som det virkelig må være hardt for, er konsernledelsen på syv personer i det helstatlige Posten (eller også Bring som det kaller seg når man betjener bedriftsmarkedet i Norden). I  alle fall skal man tro lønningene. Og det skal vi nok, i Dag og Tid har Vidar Ystad sett litt nærmere på vilkårene. 

Når vi kjenner den sittende regjerings knallharde retorikk mot økonomiske ytelser i statlige selskaper,  må det være eksepsjonelle belastninger i ledersekkene som rettferdiggjør  at

- konsernsjefen i 2011 fikk 6,166.676 mill.kr i lønn, bonus, naturalytelser og pensjonsinnbetalinger   

- kommunikasjonssjefen hadde grunnlønn på 1, 768.000 kr og bonus på 295.500 kr

- de øvrige fem hadde lønn og bonus på hhv 2,644.000 kr, 2,043.000 kr, 3,305.000 kr, 2,752.000 kr  og 2,436.000 kr. 

 

Statsminister Jens Stoltenberg hadde i 2011 1,366.700 kr i årslønn. Ingen bonus.

Vidar Ystad forteller at konsernsjefens grunnlønn har økt med 1 mill.kr. siden den rødgrønne regjeringen overtok,  «trass i at regjeringa heile tida har hatt som uttala mål å dempe og få kontroll med leiarlønsutviklinga».

Samferdselsdepartementet er  Postens generalforsamling.  En politisk rådgiver sier på statsrådens vegne at «vår vurdering er at løner på dette nivået kan synast litt høgt».

Litt høgt.

Departementet er likevel av den oppfatmning at «lønsforholda er innanfor dei prinsipp som gjeld for leiarlønn og retningslinene som generalforsamlinga har fastsett for Posten».

Innanfor.  

Forbundslederen i LO-forbundet Post-kom. har sittet en årrekke i styret og sier det ikke har vært noen uenighet om tilsettingsvilkårene. Han har heller ikke hatt kjennskap til detaljene om lønnsvilkårene for konsernledelsen. 

Opplysningene står i årsmeldingen fra det styret han altså selv sitter i.
 

Da Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget drøftet næringsministerens eierskapsutøvelse, hadde – ifølge Dagens Næringsliv - SV formulert en tekst på vegne av de rødgrønne hvor de krevde at næringsministeren skulle pålegge styrene i Norsk Hydro og andre hel- og deleide statlige selskaper å reforhandle lederlønningene. «Men Ap skal ha satt seg på bakbeina her».

I teorien er det ikke noen forskjell mellom teori og praksis. I praksis er det.

1.mai kan generalforsamling, styre og eldergruppe frimodig synge at

Lenge nok vi ligget har i støvet:
Vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.

Mens landets tusenvis av postbud i bakgrunner nynner «Slavekoret»