For et år siden spådde jeg om 2011.
Jeg fikk heldigvis ikke rett: «Molde vinner ikke seriemesterskapet.»
Jeg fikk dessverre rett: «Forbausende nok vil Frp ivareta personvernhensyn bedre enn sine lyseblå mulige samarbeidspartnere».
Men med alle forbehold er det likevel en rekke hendelser i 2012 som kan forutsies med stor grad av sannsynlighet:
Klager over manglende bevilgninger til helsestell, eldre, sosialhjelp, skole, kultur, forskning, forsvar, næringsstøtte – og av eiendomsskatt
En gammel melodi av Ole Paus trekker flere med i allsangrefrenget: «I verdens rikeste land er det en skam at….»
Departementene ansetter flere taleskrivere og informasjonsrådgivere, nye skritt tas i retning av å bli PR-byråer og politiske sekretariater for regjeringen.
Høyre og Frp vil ikke si noe om hva slags plattform de eventuelt kan samles på i 2013.
Flere byråkrater.
Hverken regjering eller opposisjon vil fremme forslag om å finne andre målemåter for Brutto nasjonalprodukt enn bare økonomisk aktivitetsnivå.
Samhandlingsreformen trer i kraft – økt diskusjon om privat profitt på velferd.
Flere fødeavdelinger i distriktene stenges, og andre helsetilbud kuttes for å gi plass til tidlig ultralyd.
Sykehusene vil kurere 97 pst av alle menn med testikkelkreft, opposisjonen kritiserer at det ikke er gjort mer for de resterende tre prosent og ber statsråden forklare seg i Stortinget.
Flere faller igjennom på grunn av psykiske lidelser, rusmisbruk eller andre alvorlige livsproblem
Statsråder lærer mer om å uttale seg slik at målsettinger oppfattes som klokkeklare løfter, og blir etterpå forurettet fordi ingen har lest pressemeldingene.
Politikere lover å bygge en bro der det ikke er en elv.
Siv er sjokkert.
Per Olaf Lundteigen retter skarpe angrep mot regjeringens landbrukspolitikk.
Heikki Holmås retter skarpe angrep mot regjeringens asylpolitikk.
Flere økonomiskandaler i norsk toppfotball.
Vi får nok smør.
De fleste digitale dingsene som ligger under treet i år, havner på dynga i løpet av året.
Marianne Aulie kler av seg på Times Square.
Politiet og Forsvaret tviholder på aldersgrense 57 år.
Ledere vil mene at de arbeider bedre med bonus for å gjøre det de er meget godt betalt for å gjøre, men at de ansatte de arbeider best uten bonus
Flere og flere yrkesgrupper tar frem om det gamle fagforeningskravet: Ingen må tjene mindre enn gjennomsnittet.
Den globaliserte markedsøkonomien vil overstyre enda flere etiske og politiske idealer.
Økt vegring mot å betale regningen for vår egen velferd, økt håp om at kommende generasjoner er villige til å betale prisen for at vi lever som om Jorden var på opphørssalg.
Ønsket om ny klimapolitikk ses mer som trussel enn mulighet for arbeidsplassene.
Norske CO2-utslipp øker.
Erik Solheim og Ola Borten Moe vil være uenige om mye.
Alkoholforbruket vil fremdeles komme i skyggen av misbruket av hasj og andre illegale stoffer.
"Den tilfredse majoritet" (John Kenneth Gailbraith), forsterker jaget etter mer trygghet, mer komfort, mer kjøpekraft, rikere opplevelser, bedre helse, høyere status til seg selv og sine – om nødvendig på bekostning av tapernes brøkdel i vinnernes samfunn.
Mer tale om nytte, effektivisering og kostnadsbesparing, enn om godhet, omsorg og verdighet.
Flere mener at kvaliteten og egenarten til virksomheter som for eksempel helse og utdannelse kan måles, enn si dikteres, av kvantitative målestandarder
Mine fromme 2012-håp: (1) Gode politiske løsninger ut fra en rimelig balanse mellom frihet og utfoldelsesmuligheter for den enkelte, og et solidarisk ansvar for brede fellesskapsløsninger.
(2) ”Skulde jeg ønske mig noget –
da vilde jeg ikke ønske mig
rigdom eller makt,
men mulighedernes lidenskap –
det øye der,
evig ungt,
evig brændende,
ser muligheden”.
(Søren Kierkegaard)
Noe endrer seg dessverre ikke.For nøyaktig 50 år siden var dette Kong Olavs nyttårshilsen til sine landsmenn: «Jeg tror de aller fleste av oss hver nyttårsaften vi har opplevet siden avslutningen av den annen verdenskrig har sagt til oss selv at nu, nu må da endelig det året komme som skal gi verden den avspenning og fred som hele menneskeheten trenger så sårt og lengter så inderlig efter. Og med dyp beklagelse må vi se det faktum i øynene at hittil er dette vårt håp ikke gått i oppfyllelse»
Kong Harald kunne sagt der samme i går kveld, Jens Stoltenberg kan i kveld si det samme.
(Dette er en litt utvidet utgave av en lørdagskommentar i Klassekampen 31-12)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar