Se ikke bort fra Stoltenberg (III)

Arbeider de fire opposisjonspartiene seg tettere sammen i en borgerlig firerbande for å skape et troverdig regjeringsalternativ i 2013? Opplever vi nå for fullt rødgrønn regjeringsslitasje, kanskje av regjeringssprengende karakter? Kan valgresultatet i 2013 skape en mindretallsregjering, enten av Høyre eller Ap?

Det er ingen mangel på gode spørsmål, og kommentariet kan boltre seg i hypoteser, vurderinger, spådommer. Men intet er mer som skrift i sand, enn løfter om samhold to år før det skal prøves, som Rudolf Nilsen ville sagt det i dag. Også den nære politiske historie viser at det som er en sannhet i november 2011 kan være løgn i september 2013.

Mitt lille budskap er derfor dette: Ta det ikke for gitt at det rødgrønne prosjektet ikke vil overleve, at det blir borgerlig seier i 2013. Tre grunner: Ap-evnen til valgmobilisering. Jens Stoltenbergs posisjon. En økonomisk vanskelig situasjon.
Men hvis jeg var rødgrønn, ville jeg nok tolket tidens tegn i sykehussektoren og oljesanden som urovekkende.

Et lite knippe av sitater fra dagens aviser:
På en felles pressekonferanse mandag la de fire opposisjonslederne fram fire tiltak som de mener vil bedre situasjonen ved Oslo universitetssykehus. Bildet av fire borgerlige partiledere side om side kan være første steg på veien mot et fullverdig regjeringsalternativ, mener ekspertene.
VG

Det felles borgerlige utspillet er med tanke på pasientenes beste.
Knut Arild Hareide, KrF

Det er sakene som bærer et samarbeid.
Trine Skei Grande, V

Det er ikke vanskelig å bli enige om å bruke mer penger på gode formål. Det blir en ganske annen sak å samle seg om skattenivå og oljepengebruk.
Jens Stoltenberg, statsminister

Senterpartiet bør ikke sitte i regjering for enhver pris. Kløveren vår er blitt for rødfarget. Vi må tilbake til det grønne, til røttene og verdiene våre. Det betyr ikke at jeg nå er klar til å løpe etter partiene på høyresida, men vi må våge å ta en mye mer åpen debatt om hva som gir oss størst gjennomslag. Vi må ta stilling til dette i god tid før valget om to år. Sp er blitt veldig usynlig i regjeringen. Vi må bli tøffere i våre krav, og gjøre det klart for Ap og SV at Sp kan forlate regjeringen dersom vi ikke får tilstrekkelig gjennomslag. Vi bør ikke sitte i regjering for enhver pris.
Sandra Nygård Borch, ny leder av Senterungdommen

Diverre er ikkje det raudgrøne samarbeidet noko ideal lenger. Det har stagnert. Som ein arena for debatt og politikkutvikling har det gått i stå. På borgarleg side har tenketanken Civita levert dyktige leiarar til alt fra Venstre til Frp i fleire år. Dei deler ein langsiktig visjon som går vidare enn til å halde ein samlinsgregjering i hop. Noko slikt har ein ikkje i den raudgrøne leiren.
Johan Brox i Klassekampen

Enn felles rødgrønn konferanse kan være det vi trenger for å løfte fram diskusjonen om hva det rødgrønne prosjektet skal handle om, løfte det ut av dag-til-dag-arbeidet i regjeringen. Det kan skape entusiasme blant velgere og medlemmer hos alle tre partier.
Eskil Pedersen, AUF-leder

Det rødgrønne prosjektet må ha en breiere forankring enn bare de som deltar i regjeringssystemet. Vi har behov for et felles miljø for politikkutvikling.
Bård Vegar Solhjell, nestleder i SV

Vi har forsøkt med diverse rødgrønne nettsider, og det har vært en begrenset suksess. Det aller viktigste er å sørge for åpne kanaler partiene imellom. Vi står samlet bak alle saker av betydning i norsk politikk.
Raymond Johansen, Ap-sekretær

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) svekker norske økonomiske interesser ved å forsvare oljesandprosjektet i Canada.
Erik Solheim,SV,miljøvernminister

I går snakka vi med 12 av SVs 19 fylkesleiarar. Alle kjem med krass kritikk av Borten Moes oljesandutspel. Fleire understrekar at dei ser på Borten Moe som ein solospelar.
Nationen

Eg synest Borten Moe framstår meir som ein lobbyist for Statoil i regjeringa enn som eit regjeringsmedlem som uttalar seg om regjeringa sin politikk. Steinar Nørstebø, leiar for SV i Hordaland.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) vil ikke svare på om klimaforliket står ved lag eller om kravene til hjemlige utslippskutt blir lempet på i den flere ganger utsatte klimameldingen.
NTB

Å si som Raymond Johansen at «vi står samlet bak alle saker av betydning i norsk politikk» er trolig i nærheten av å være årets overdrivelse.Klimapolitikk er sannelig "av betydning".

Men jeg tror Thor Viksveen, men en sterk Ap-fortid, har rett når han postulerer at «Stoltenberg vil gå til valg på en ny rødgrønn regjering i 2013. Vi vil derfor se en mer kompromissvillig regjeringssjef i tiden som kommer. Han er innstilt på å gi konsesjoner, slik at SV i større grad kan kvittere ut politiske seire».

Og det vil føre til at SV under Lysbakken kommer seg godt over sperregrensen. I debatten om regjeringsdeltakelse eller ikke, vil mange i SV være realistisk og si at man må være innenfor dersom man vil ha innflytelse. Mulighetene for å presse utenfra vil være vanskelig i mange situasjoner der Ap i mindretall kan hente støtte hos sentrum (sosial- og finanspolitikk) eller høyresiden (petroleumspolitikk).

En utenfor-posisjon kan være enklere for Senterpartiet, som har en mer pragmatisk enn ideologisk tilnærming til mange spørsmål.

Og den vil være enda lettere på borgerlig side. Uansett felles opptredener i enkeltsaker, vil både KrF og Venstre prøve å få forståelse for resonnementet om at det viktigste er hva slags politikk en regjering vil føre og hvilke muligheter de får til å påvirke regjeringen, ikke om hvilke partier som sitter i den. De to partiene vil tidlig gjøre det helt klart at de vil stå garantister for borgerlige regjering dersom det blir rødgrønt nederlag. Avstanden til Frp på det aktuelle tidspunkt vil så avgjøre om man kan sitte i samme regjering, eller om man skal stå utenfor, og i mange saker bli viktige premissleverandører.

Men særlig med mørkere økonomiske skyer i vente advarer jeg igjen: Ikke undervurder Jens Stoltenberg.

Jeg tror det rødgrønne prosjektet vil holde frem til valget. Men å stå tettere sammen, men samtidig å ha et sterkt behov for å vise forskjeller og fremstå med en egen klar profil, er ingen enkel øvelse. I øyeblikket er derfor min spådom: Etter 2013 mindretallsregjering enten av Ap eller Høyre.

Uansett vil dette gi mer makt til Stortinget, mer spennende politikk når den ikke lenger utøver i regjeringens underutvalg, som i dag «instruerer stortingsgruppene om kva dei skal røyste i dei viktige sakene» (Johan Brox i Klassekampen)