Borten Moe - Solheim 5-0

Det er sagt om Ola Borten Moe at han er en annerledes politiker i den forstand at han faktisk tenker mens han snakker. Og det skal han ha – han er ingen A4-politiker med ferdigtygde og stundom meningsløse . Han har mot til å gå imot det store flertall, og han argumenterer utfra de spørsmål som stilles, han deltar ikke i den kommunikasjonsrådgiverinnøvde sporten å omgå substans og bygge et reisverk av floskler og gjentagelser.

Men som Frp-politiker Ketil Solvik-Olsen sier på twitter i dag: «Det fine med Borten Moe er at miljøbevegelsen kommer til å feire når FrP inntar regjeringskontorene". Det er ikke mye Sp-grønt å finne i Borten Moes energipolitikk.

Han tror ikke på konklusjonene fra FNs miljøpanel, tror ikke på
et EU-direktiv for drivstoffkvalitet som fraråder bruken av drivstoff der ukonvensjonell olje som oljesand er råstoffet. "Direktivet verken er opplyst eller vitenskapelig». Der fikk EU den. Det EU er for, er Borten Moe tradisjonelt imot.

Vi fikk et statsbudsjett som ikke inneholder noe som kan snu den norske utslippsveksten,tvert imot fikk oljeindustrien et betydelig gjennomslag for sine ønsker. Energifondet. Norges viktigste verktøy for energieffektivisering og utvikling av fornybare energikilder, skal reduseres. Støtteordningen til private familier som vil spare strøm, skal avvikles. Grunnfondet for fornybar energi står på stedet hvil. Midler til opptrapping av klimarelatert forskning uteblir. Men kullkraftverket på Svalbard skal styrkes.

Det er et sørgelig faktum at de norske investeringene i fornybar energi er under 10 prosent av investeringene i oljesektoren, og de er synkende.

Mindre enn halvparten av de kjente (2009) og økonomisk utnyttbare reserver av kull olje og gass kan brukes om man skal hae n realistisk sjanse til å nå togradersmålet for global temperaturstigning.

Realitetene er en stuasjon der oljeselskapene og oljeministrene – godt heiet frem av ulike regjeringer – gjør alt de kan for at oljealderen skal vedvare, mens miljøvernministrene og miljøorganisasjonene og forskerne argumenterer ut fra forskning og forsøker å stanse klimaendringene og redusere oljeforbruket.

Målet må ikke være å ta ut mer olje, målet må være å gjøre oljen overflødig og bruke opparbeidet ekspertise og arbeidskraft i arbeidet for å utvikle ny energi.

Erik Solheim er miljøvernminister og skjønner sammenhengene. Han arbeider det han kan for å Norges omdømme internasjonalt og anseelse i det verdensomspennende klimaarbeidet. Men han innrømmer at når det gjelder norske klimautslipp «ligger det få verktøy hos meg». Nei, de ligger hos Sigbjørn Johnsen i finans, Magnhild Meltveit Kleppa i samferdsel, Kristin Halvorsen i kunnskap og selvfølgelig Ola Borten Moe i olje og energi.

Han har utvilsomt statsministeren i ryggen. Derfor kommer spenningene mellom Borten Moe og Solheim til å øke. Derfor kommer norske økonomiske interesser i realpolitikkens verden fremdeles til å være langt viktigere enn hensynet til klimautfordringene. Derfor vil våre barnebarn med stor rett kunne si: Tilgi dem ikke, de visste hva de gjorde.

En nyhetsmelding i dag forteller at fra januar kan norske studenter som skal ta en doktorgrad innen finansiell økonomi på et eliteuniversitet få en sum på 200.000 kroner i året fra Oljefondet.I et fremtidsperspektiv trenger vi de beste hjernene til å forske videre på alternativ energi - hva med stipender til dem også?