13.8. Partilederdebatt og valgkamp

En svak dag på jobben for Solberg.

Thomas Boe Hornburg, Aftenposten

Stoltenberg har lagt inn et ekstra gir.

Magnus Takvam, NRK

Det er overraskende at vi har en Høyre-leder som er bedre på helse enn på skatt.

Svein Tore Marthinsen, valgforsker

Erna Solberg kom på defensiven, men der var hun til gjengjeld god.

Frank Rossavik, Bergens Tidende

Partilederdebatt er mest for politiske nerder.

Hans Geelmuyden, kommunikasjonsrådgiver

Oscar for beste birolle går til Knut Arild Hareide (KrF).

Harald Stanghelle, Aftenposten

Det er litt vittig hvordan Jens og Erna i kampens hete kaster av seg all coaching og dannelse, og blir like indignert som et styremøte i et litt slitent borettslag. 

Frode Bjerkestrand, Bergens Tidende

Stoltenberg framsto til tider som en opposisjonsleder.

Frank Aarebrot, valgforsker

I debatten fikk Erna Solberg mest taletid, til sammen over 9 minutter og 11 sekunder. Nest mest fikk erkerival Stoltenberg, med 13 sekunder mindre.

Retriever, medieovervåkningsbyrå 

Tradisjon i NRKs valgdekning at sittende Stortings deltakere deltar i åpningsdebatten. MDG og Rødt blir med senere.

NRKvalg

Klikktallene har bedret journalistikken. La oss kalle det LOL-faktoren - det morsomme, drøye og absurde vinner fram.

Emil Flatø, Dagbladet

Klokere hoder enn mitt sier stadig at velgerne ikke vil ha abstrakt ideologi, men jeg møter frustrerte jevnaldrende og eldre som verken ser viktige forskjeller mellom partiene eller hvilken endring et regjeringsskifte innebærer.

 Warsan Ismail, student

Partier som ikke vil ha oljeutbygging mister velgere. 
NRK

Skattenivået i 2004 er så hellig at man skulle tro det var da Jesus ble født,

Snorre Valen, stortingsrepr. SV

Kulturvalgkampen er i praksis over. Med mindre opposisjonen kommer med en samlet visjon for sin politikk.

Dagbladet

Vi er verdens beste ammeland, mannaland og pappaland. 
Inga Marte Thorkildsen, statsråd 

Valg etter valg skjer akkurat det samme. Fattige og arbeidsløse havner på sisteplass.

Vårt Land 

Stoltenberg har etter mitt syn vist sviktende lederskap på dette politikkområdet. Han ser ganske endimensjonalt på klima- og energispørsmål. Det er ikke så rart. Det teoretiske fundamentet for hans syn på klimapolitikk sammenfaller med norske petroleumsinteresser.                                                            
Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk Klimastiftelse

Hver gang høyresida skriver om bærekraft blir jeg oppmuntra, før jeg skjønner at de snakker om å kutte i velferd, og ikke klimautslipp.
Eivind Trædal, journalist  

Landets mest fremtredende politikere får et direkte spørsmål stilt på direkten, men klarer å vri seg unna. - La meg først slå fast at..., begynner de gjerne. Og vips så snakker man om noe helt annet, eller spørsmålet blir snudd opp ned. 
Kristin Norli, E24

Hos Stoltenberg kan vi si at 3 av handlingsregelens prosenter er fornuft. Den fjerde er følelser.    
Stein Aabø, Dagbladet

Arbeiderpartiets lojalitet er på TV2-målingen falt til 60. Hovedårsaken er at et økende antall rødgrønne velgere har satt seg på gjerdet.                                                                                                         pollofolls.no

Hittil er De Grønne blitt mottatt med en positiv nysgjerrighet. Få politiske motstandere har så langt gått løs sider av partiets politikk som fremstår som urealistisk og som stiller partiet milevis unna det som finnes av politisk konsensus i Norge.                                                                                                               
Ingrid Skjøtskift, Adresseavisen

En stortingsvalgkamp er noe av det beste som kan skje mennesker som er så glad i politikk at «election» og «erection» er to sider av samme sak.                                                                                                    
Hege Ulstein, Dagsavisen

Mediene skal bringe informasjon og vi skal kanalisere politisk debatt, særlig i valgkamper. Men å la være å stemme, kan også være en informert beslutning – som ikke fortjener NRKs eller andres moralisering.  
Frank Rossavik, Bergens Tidende

Med unntak av angrepene mot KrF, som ser ut til å være en slags hovedsatsing fra Navarsete i denne valgkampen, faller hun utenfor.                                                                                                           
Ingrid Skjøtskift, Adresseavisen

Høgre og Frp framstår som valfridomsfundamentalistar av hypperste klasse når dei vil rasere fedrekvoten.
Jarl Wåge i Dagbladet

Jeg er overrasket over at SV ikke har gått ut av den rødgrønne regjeringen, da ville  situasjonen sett annerledes ut.
Jan Erik Larsen, tidl. statssekr. Ap.                               

Bare å skifte ut Faremo er grunn nok til å skifte ut hele regjeringen.                                                         Michael Tetzschner (H

TaxiJens er ikke den samme fyren som TaxijukseJens.                                                                                Frithjof Jacobsen, VG

Vanskelig å se de store forskjellene mellom Jens og Erna. De lever begge i en sosialdemokratisk boble

Siv Jensen, Frp

 Det er under 10 prosent sjanse for at det blir en firepartiregjering,
Guro Fjellanger, tidl.miljøvernminister, V

Handlingsrommet i norsk økonomi er ikke så veldig stort. På kort sikt får vi ingen store forandringer med Høyre og Frp i regjering,  Høyres venner i næringslivet kommer til å bli skuffet.  
Harald Andreassen, sjeføkonom, First Securities

Tallene viser at nesten fire av ti mottagere av kommunale pleie- og omsorgstjenester er under pensjonsalder. Selv om Støre i april slo fast at «eldreomsorg» er et begrep som blir mer og mer feil, slutter Ap likevel ikke å bruke det. Når debatten i valgkampen bare handler om «eldreomsorg», blir det for snevert. Da handler den bare om 90-åringen med Alzheimer, ikke om den MS-rammede småbarnsmoren.
Kjetil Alstadheim, Dagens Næringsliv

Du skal tåle så inderlig vel, den kommunereform som ikke rammer deg selv. 
Kato Nykvist, Nationen

Di meir dei raudgrøne ser ut som ein sikker tapar, dess mindre farleg blir det å kasta ei proteststemme til MDG for ein friskare grøn politikk.                                                                                                       
Tom Hetland, Stavanger Aftenblad

Knut Arild Hareide forteller egentlig velgerne at Høyres regjeringsløp ikke er troverdig. Slikt er gladnytt for Jens.                                                                                                                                                          Per Anders Hoel, Vårt Land

La nå den stadig eldre ungdommen være ungdom. Interessen for praktisk, kjedelig og viktig politikk kommer med år og erfaring.                                                                                                                    
Hans Petter Sjøli, VG

Et knppe forskere foreslo for et par år siden at norske forbrukere betaler 30 milliarder kroner mer for maten enn forbrukere i nabolandene. Forskerne anslo at rundt halvparten skyldes landbrukspolitikken.Det er altfor mye, noe som ikke minst Sp har et ansvar for.                                                                                     Dagens Næringsliv

Det er skuffende at ja-partiene, og særlig Høyre, ikke tar opp og diskuterer hva vi kan gjøre i fellesskap for å hjelpe et Europa som har problemer.                                                                                                         Jan Erik Grindheim. Europabevegelsens leder

Det trengs et nytt parti på Stortinget for arbeidsfolk.                                                                                   Bjørnar Moxnes, leder i Rødt 

Twitret

 FrP tror ikke på klimaforskerne mens Høyre tror ikke på økonomiprofessorene.

Ketil Raknes

Når regjeringen løper rundt i alle disse valgkamp møtene og debattene, hvem styrer da landet?

Fredrik Sjursæther 

Regner med at NRK er ærlige nok til å svare på følgende: når var dere klar over masteroppgaven dere fremhevet igår?

Georg Gooding
Statsministeren meiner altså det er eit demokratisk problem at parti går til val på eige program, ikkje som ei blokk. Han om det.

Alfred Bjørlo

Tipper embetsverket i dept'ene er lei av å bli (mis)brukt til å regne på de påståtte tragedier som vil inntreffe etter en borgerlig seier.

Kristin Clemet

Blir du konfrontert med innholdet i en master, omtal den som "studentrapporten" for å diskreditere den.

Erling Rostvåg

Når argumenter faller i staver tyr partiene til SSB som en bedehuspredikant, med sanne svar hogd i stein.

Lars Eide

 

Uverdig fattigdom i Norge

«Et hundre og to tusen barn lever i fattige familier i Norge. Men hittil har ikke valgkampen handlet om den uverdige fattigdommen i verdens rikeste land. Det er skammelig».

Filmskaper, journalist og forfatter Erling Borgen er forbilledlig klar.  Professor Kjell Underlid ved Universitetet i Bergen har forsket på fattigdommens psykologi. Det er dramatisk lesning, og handler om det han kaller for ”knapphetens tyranni”. Fattigfolk føler seg utrygge og ufrie. De er skamfulle. Det skjer i et samfunn, der vellykkethet, skjønnhet og rikdom fremstilles som de edleste verdier.

Borgen minner om at Høyres sosialminister Ingjerd Schou (2001) sa at fattigdommen i Norge måtte vekk. Mange rapporter, men lite handling. I 2005  antydet Kristin Halvorsen, SV, at fattigdommen kunne avskaffes med et pennestrøk. Dersom de rødgrønne vant valget, var fattigdomsbekjempelse et av satsingsområdene. I de åtte rødgrønne årene er lite skjedd. «Sorry Moria».

Det burde være mye viktigere for politikere å gjøre noe med dette enn å øke velferdsnivået generelt.

De fattige i Norge er ikke en ensartet gruppe: De er blant annet 
- syke og uføre
- unge arbeidsledige
- eldre med minstepensjon
- enslige med lav inntekt
- aleneforeldre som ikke greier den doble forsørgerbyrden.

Når du møter mennesker som har det vanskelig, hører du uttalelser som disse:
Fattigdom, det er når du 
- ikke vet om du har nok penger til mat resten av måneden, og du ikke kan kjøpe det som er sunt for barna dine fordi det er for dyrt.
- lar være å spise for at maten skal strekke lenger, og barna ikke skal merke at det snart er slutt på pengene.
- må parkere bilen(som du trenger for å beholde den halve stillingen) når du går bensintom, og må gå resten av veien hjem fra jobben, fordi du ikke får penger før neste dag., du trenger nemlig de siste tretti kronene til å lage middag til ungene 
- ser skuffelsen i øynene på barna dine når du må nekte dem å være med på helt vanlige ting som fotball eller andre aktiviteter fordi du ikke har råd
- ikke vet om du skal la barnet ditt gå i den bursdagen fordi du ikke har råd til å kjøpe en gave
- barna dine ikke er "med" i venneflokken. Det er nemlig ikke kult å bruke klær fra bruktbutikk

Til tross for sterkt nasjonal fokus på fattigdom både gjennom politiske programmer og i media, har handlekraften fra regjeringer av ulik farge vært altfor svak

.

Politisk mix 12/8

Aktuelle klipp fra dagens aviser:

Når tv-debatten er over i kveld, kan vi ha fått en anelse om hvem som blir dette valgets vinnere og tapere.

Frithjof Jacobsen, VG

Det kan ikke påvises noen systematisk favorisering av noen partiblokker i noen av tv-kanalene, det er i stedet partienes parlamentariske posisjon som ser ut til å avgjøre typen og graden av pågåenhet. Men Frp får flere kritiske spørsmål enn de fleste andre partiene, Frp møter mer motstand i mediene enn andre partier.

Undersøkelse om valgene i 2005 og 2009 fra UiO

Skulle de rødgrønne tape valget, vil  Kulturløftet 3 ikke bli annet enn en fin folder i arkivskuffen for utrydningstruede kulturtradisjoner.

Mode Steinkjer, Dagsavisen

De rødgrønne stjeler noen av Fremskrittspartiets favorittpoenger når de nå vil legge økt vekt på lokalt kulturliv, nasjonal kulturarv og kulturminner.

Knut Olav Åmås, Aftenposten

Hovedproblemet med kulturløftet: De rødgrønne forstår ikke hva som skaper kvalitet. De økte bevilgningene til museene i Oslo økte ikke kvaliteten; nyskapningen kom i kommersielle og kunstnerdrevne gallerier….. Regjeringen står nå i en spagat mellom drømmen om et lokalt kulturløft og prinsippet om kommunalt selvstyre.

Anna Katharina Fonn Matre, Bergens Tidende

Julenissen er hemmelighetsfull om hva som skjuler seg bak innpakningspapir og sløyfebånd, helt til gaven til slutt åpnes på julaften. Alle tidligere erfaringer med Clemets friskolelov, og ikke minst fra vårt naboland Sverige, gir god grunn til å advare velgerne mot innholdet i Høyres privatskole-pakke.

Audun Lysbakken , SV

Det skjer noe med systemstormere som blir satt til å forvalte kompromissenes gylne middelvei. norsk politikk har i løpet av de siste åtte årene mistet en utålmodig venstreopposisjon på Stortinget, men har fått et historisk styringstilskudd i regjering. For man trenger ikke være politisk nerd for å se at jo nærmere regjeringskontorene Frp kommer, jo forsiktigere blir det.

Harald Stanghelle, Aftenposten

I helga delte Ap-kadrer ut vannflasker med påskriften «Hold hodet kaldt». Det er uklartom beskjeden var rettet mot velgerne eller de stakkars, rødgrønne soldatene.

Dagbladet

Vi skal bli bedre på velferd enn Jens Stoltenberg og de rødgrønne.
Erna Solberg

Hvis Høyre og Frp blir avhengig av Venstre og KrF, blir politikken langt mer moderat. For de rødgrønne kan det være enklere å drive valgkamp mot et blåblått monster enn et borgerlig kaos.

Kjetil B. Alstadheim, DN

Høyre-nestleder Bent Høie åpner for å øke egenandelene for pasienter med mindre alvorlige plager som snorkeproblemer. Den blir nok spesielt høy for folk som snorker av politisk debatt.

Dagens Næringsliv

Det er full tillitskrise mellom partene i rovdyrspørsmålet. Det er vanskelig å ha tillit til beslutningene Miljødirektoratet tar, samtidig som mange ikke har tillit til bøndenes tapstall. Det betyr at det er en gjensidig tillitskrise. Det alvorligste problemet er at partene ikke stoler på hverandre. Og jeg gjør det ikke heller.

Marit Arnstad, statsråd

Striden om rovdyrenes plass i norsk natur går tvers igjennom regjeringen så vel som opposisjonen. Den er preget av mistillit, nedlatenhet, ufine hersketeknikker, og kan til tider bli hatefull. Det er bygd mot by, bønder mot byråkrater.

Adresseavisen

 Heller ikke i dette valget vil landbrukspolitikken bety noe som helst når det brede lag av velgerne bestemmer seg for hvilket parti de skal stemme på. Den er det eneste politikkområdet hvor opposisjonen systematisk underbyr regjeringen. I seg selv et tilstrekkelig argument for landbruket for å bygge allianse med forbrukerne —også når de går til stemmeurnene.

Kristin Taraldsrud Hoff, statsviter og strategirådgiver i Tine

Veldig artig stunt av Jens Stoltenberg. Men må han kle seg ut som taxisjåfør for å finne ut hva folk mener, forteller jo det også sitt. 

Stein Kåre Kristiansen, TV2 (på twitter)

Tiltakene mot sykefravær virker politisk, men hvor stor er den egentlige effekten? Partene i politikk og arbeidsliv virker ikke veldig interessert i å finne det ut. 

Trine Eilertsen, NRK

Trøndelag må bli viktig for andre enn trønderne. Dette er helt essensielt i en tid hvor det nærmest er blitt en naturlov at nasjonale beslutningstagere og premissleverandører skal bosette seg i Oslo-distriktet.

Adresseavisen

Brunosten blir 2 kroner dyrere med Høyre.

Senterpartiet

Er prisen på brunost og en statsminister som taxi-driver det som skal til for å fyr på norsk valgkamp i 2013?»

Helge Simonnes, Vårt Land

SV og Frp må begge håpe 09-vektingen er mest korrekt, mens Venstre nok gjerne vil sette sin lit til 2011-metoden.                                                                                                                                           Andreas Wiese, Dagbladet

Høyre er et interesseparti for skatterømlinger.                                                                                         Heikki Holmås, SV

Inga Marte Thorkildsen har i et tiår vært barnas sterkeste røst på Stortinget. Hun må fortsette.

Opprop fra psykologene Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch

I ein valkamp som sentrale parti-og mediestrategar gjerne vil regissera som ein duell mellom Erna og Jens, har spørsmål om dei store linene og dei langsiktige perspektiva, ikkje berre små justeringar av dagens politikk, tronge kår.

Stavanger Aftenblad

Dersom Ap og Høyre fortsetter å ignorered en økonomiske risikoen ved framtidige olje- og gassutvinningsprosjekter i Norge, har de selv ansvar for feilinvesteringer som gjøres fordi klimakostnadene ikke regnes inn.

Guri Melby, nestleder Venstre

Nå ser Fremskrittspartiets langvarige arbeid for å undergrave handlingsregelen ut til å bli belønnet med en plass i regjeringen.Det er ikke sikkert at de kommende generasjonene, de som ikke stemmer ved årets valg, har råd til det.                                                                                                                                             Ola Storeng, Aftenposten

Også KrF-strateger  frykter nå medvind for De Grønne. Partiet har prester på listene sone og kan ha appell til miljøengasjerte kristne som er lei mas om blått eller rødt. I tillegg driver De Kristne nå en mer synlig og organisert valgkamp enn ventet.

Per Anders Hoel, Vårt Land

Frp står for både friere marked og mer kontroll – flere jurister, kontrollører, saksbehandlere og andre byråkrater.

Andreas Hompland, Dagbladet

Det er typisk at når Høyre kutter i skattene, tar de penger fra noe som har med mat og landbruk å gjøre.

Trygve Slagsvold Veum, Sp, landbruksminister

Det står ingenting i Høyres program om å øke matmomsen til 25 pst.

Jan Tore Sanner, nestleder, H

Samordnet forvaltning - mer politikk

«Vi trenger færre, men større departementer. Da kan samordning og effektiv politisk styring erstatte dagens «silosystem», der sektorinteressene rår, skriver 
Gunnar Mathisen, seniorpartner i  Geelmuyden.Kiese, i Aftenposten i dag.

Han fremholder nødvendigheten av en klarere grenseoppgang mellom forvaltning og politikk, peker på behovet økt partipolitisk kraft rundt statsråden og tilsvarende avpolitisering av kommunikasjonsmedarbeiderne.

Det finnes neppe én løsning på samordningsproblemene. "Alt henger sammen med alt" som Gro Harlem Brundtland uttrykte det. Åslaug Haga (sp) lanserte i sin tid tanken om en grønn superminister, å bringe miljøutfordringene og energibehovet inn under samme tak. Men det hjelper ikke mye å fjerne fysiske vegger, hvis det er noe galt med fundamentet. "Du endrer ikke maktforholdene i samfunnet til miljøets beste ved å slå sammen OED og MD. Oljelobbyen vil tvert imot kunne styrke sin makt på bekostning av miljøinteressene. Det er først og fremst politikken det er noe feil med". (Lars Haltbrekken, Norges Miljøvernforbund).

Jeg skulle ønske at miljø og klimaspørsmålene ble løftes opp og gjerne overordnet virksomheten i de øvrige departementer, slik at alle tiltak/vedtak som hadde miljømessige sider/konsekvenser, måtte innom et eget departement, eventuelt knyttet til Statsministerens kontor. I dag spiller Finansdepartementet en lignende rolle når det gjelder økonomi. Da Olav Gjærevoll ble vår første miljøvernminister, i 1972, var det tanker om at departementet skulle ha et overordnet ansvar for norsk miljøpolitikk.

Det ble med tanker. Bør vi få et sterkere næringsdepartement? Tidligere NHO-sjef Johnn G. Bernander tenkte høyt ved et matseminar: "Jeg personlig ønsker et samlet ogbhandlekraftig næringsdepartement" (Nationen bemerket i sitt referat: "dog før de to fagstatsrådene var ankommet seminaret"). Sterke profesjonsinteresser har automatisk forkastet idéen - uten at den nødvendigvis blir dårligere av den grunn.

Gunnar Mathisen foreslår åtte departementer: Finans: hvori opptatt deler av miljø. Innenriks: med justis- og kommunalsektoren, samt arbeid-, forbruker- og administrasjon, Næring: med olje- og energi, landbruk og fiskeri. Samferdsel. Sosial. Utdanning: med kultur og forsvar. Utenriks. Dette er en skisse til konstruktiv debatt. Samordningsdepartementer vil føre til mindre sektorregjereri; statsrådene blir mer regjeringens forlengede arm inn i fagdepartementene enn departementenes talsperson i regjeringen. Men vil tre eller fire partier kunne enes om fordelingen av bare ått statsråder? Vil - mot min formodning - to?

Så sterke grep blir det neppe mulig å få til. Jeg deler Mathisens tvil, i et land der distrikts- og særinteressene teller tungt, er det tvilsom om tro kan flytte berg - enten det er Stolten eller Sol - og gjøre så drastiske endringer i departementsstrukturen.

Den har forøvrig naturlig nok skiftet en del, mest de senere årene.

Noen områder har gjennomgått en rekke rokeringer av ulike årsaker. Da kultur og vitenskap ble skilt ut fra Kirke- og undervisningsdepartementet i 1981, ble det gitt plass til katolikken Lars Roar Langslet i nytt departement for Kultur og vitenskap, videre 1989-90 Kirke og kultur, 1990 Kulturdepartementet, 1990 Utdanning og forskning, 1991 Utdanning, forskning og kirke, 2002 deling i et departement for Utdanning og forskning, og et for Kultur og kirke. I dag er kirkesakene plassert i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet kom i 2006.

Thorbjørn Jagland lanserte Det Norske Hus  som et bilde på verdifelleskapet i det norske samfunnet, da han ble statsminister bi 1996. Der skulle Planleggings- og samordningsdepartementet være et viktig rom Men grunnmuren var for dårlig og huset kollapset, planleggingsminister Terje Rød-Larsen valgte å gå av etter 35 dager.

Bare to departementer har bestått siden grunnlovsvedtaket på Eidsvoll:
1814 Finansdepartementet
1814 Forsvarsdepartementet (egentlig samling av armédepartementet og
marinedepartementet fra 1885).

Historiens sterkeste departementsrasjonalisering  kom fra danske Mogens Glistrup i 2008: «Forsvaret kan passende erstattes med en telefonsvarer, der på russisk erklærede, at vi overgiver os».

I et intervju med TV2 i januar sa de borgerlige partilederne at de vil gjøre endringer i organiseringen av departementene, dersom de vinner valget. Erna Solberg uttrykte det slik: «Vi har noen ideer om hvordan vi kan sørge for at de politiske sakene vi har kan få større gjennomføringskraft, det har også en betydning for hvordan vi organiserer oss i regjering og departement.»

Fra idéer til gjennomføring er det ofte lang vei i det politiske landskap, det blir gjerne sikksakk-kurs via mange interessegrupper. Vi får se, om det blir Erna og om hun i tilfelle er i stand til å ta grep som møter behovet for samordning og styrket beredskap i arbeidet med dagens og fremtidens utfordringer.

Svikter dessertgenerasjonen?

Mange er trolig mer opptatt av det som ligger foran enn det som er bak oss.Likevel er det greit å huske på at fremtiden er et land vi ikke har noe kart over, den nåtid som ikke leves og svært ofte er her før vi får øye på den.

Med jevne mellomrom opplever vi hvordan politikere og andre tar avstand fra og ber om unnskyldning for fortidens gjerninger. Kanskje det er vel så viktig å spørre: Hva er det ved dagens politikk som fremtidens generasjoner vil føle behov for å be om tilgivelse for på våre vegne?

Jeg er redd for at den store kritikken vil komme på at vi ikke ønsket å betale regningen for vår egen velferd, men håpet at kommende generasjoner var villige til å betale prisen. At vi trodde at økonomisk vekst kunne løse alle samfunnsproblemer. At vi levde som om Jorden var på opphørssalg. At vi ikke så nødvendigheten av en politikk som er basert på måtehold. medmenneskelighet og mer rettferdig fordeling av de godene som vi disponerer, ikke minst internasjonalt. At vi hadde mer enn nok kunnskap om klimautfordringene, men ikke maktet, eller kanskje heller ikke ville,  gjøre noe med dem. 

-Vi har en dessertgenerasjon nå av voksne politikere som født på verdens heldigste tidspunkt i verdens heldigste land i hele verdenshistorien. Men min generasjon vil ikke ha noe oljefond når vi blir pensjonister, sier Unge Venstres leder Sveinung Rotevatn. 

Også andre ungdomspolitikere maner til måtehold og men langsiktig tenkning. De har et åpenbart poeng

Skogplanting lønner seg ikke hvis en beregner rentes rente.

Vi har noe å lære av tidligere generasjoner, som satset intens på en teknologisk utvikling og investering i ny teknologi, slik at atter andre ressurser kunne tas i bruk – for å tjene menneskene.

Alle tall tyder på at vi får en stadig økende avstand mellom det store flertall som lever et godt liv, og minoritetene. Den stadig mer dominerende markedsøkonomiske og privatiserende styring i det politiske liv, gjør seg også sterkt gjeldende i helse- og sosialpolitikken. Dette innebærer at de som faller igjennom på grunn av psykiske lidelser, rusmisbruk eller andre alvorlige livsproblemer, får det relativt stadig verre.

Mange av oss kjenner på maktesløsheten overfor den globaliserte markedsøkonomiens overstyring av så mange av de etiske og politiske idealene vi gjerne skulle ha virkeliggjort.

Vi trenger politiske partier som kjemper mot det som John Kenneth Gailbraith kaller "Den tilfredse majoritet", den som blir mer og mer hensynsløs i sin streben etter mer trygghet, mer komfort, mer kjøpekraft, rikere opplevelser, bedre helse, høyere status til seg selv og sine – om nødvendig på bekostning av tapernes brøkdel i vinnernes samfunn

Vi lever i en kultur der det gir mer gjennomslag å snakke om nytte, effektivisering og kostnadsbesparing, enn om godhet, omsorg og verdighet. Vi lever i en kultur der det blir stadig større grunn til å stille spørsmål om kvaliteten og egenarten til virksomheter som for eksempel helse og utdannelse kan måles, enn si dikteres, av kvantitative målestandarder.

Vi trenger et mer engasjert og målrettet arbeid for en global solidarisk økonomi. Bistand alene løfter ikke noe land ut av fattigdom. Det må etableres bedre internasjonale rammebetingelser for handel med varer og tjenester, gjeld og investeringer. Og på hjemmebane må Norge sørge for at politikken på områder som handel, landbruk, energi og utlendingspolitikk er mest mulig konsistent med utviklingspolitikken. Norges politikk til oljepriser og utvinningstakt plasserer oss på den gale siden i spenningen mellom global solidaritet og nasjonal egoisme.

Det beste virkemiddel i kampen mot det onde er å fjerne urettferdighet, fattigdom, sult og sykdom, påvirke globaliseringen - som er kommet for å bli - slik at den kan få et menneskelig hjerte. Men mange faller utenfor eller blir overstyrt av globaliseringens mekanismer. Hvem vil tale på vegne av dem som ikke er vinnerne i globaliseringens tidsalder?

..

 

32 dager igjen

Norske mediers skjødesløse omgang med tall og ukritiske presentasjon av meningsmålinger er som Hotel Cæsar: Det tar aldri slutt. Presentasjon og tolkning av de 9-10  månedlige politiske meningsmålinger, er for mye preget av enkelttall uten hensyn til feilmarginer.  Målingene koster penger og må markedsføres som eksklusivt stoff, derfor blir det lett slik at det enkelte medium slår opp sin undersøkelse og toner ned de andre (noen ytterst få samler opp alt og gir gjennomsnittet hver måned.

Trolig vil vi helt frem til valgdagen  få overskrifter om at «Ap er nå største parti», «Høyre større enn Ap» , «SV under sperregrensen», «Venstre under sperregrensen». «Både V og SV over sperregrensen», «Blåblått flertall», «Blåblått får under 85 representanter».

Vi hører lite om hvor mange det er som ikke svarer, som ikke har bestemt seg, som har hatt en klar partisympati men enn så lenge  har satt seg på gjerdet.

Denne uken har vi fått de to første målingene etter den tradisjonelle feriemåneden juli.  Ulike tendenser fremkommer klart på politisk.no (TV2 s nettside om politikk): «Rødgrønn opptur» (TV2 s egen måling mandag) og «Nedtur for Jens» (onsdag), Mens Venstre (3,6) og KrF  (3,7) var under sperregrensen mandag, var de (V5,6 og KrF 5,5) godt over onsdag. Omvendt for SV, 5,5 mandag, 3,3 onsdag. Slik vil det trolig bli fremover for de mindre partiene, fra himmel til helvete og tilbake og frem.

Mens VG  spurte ca. 3000, var TV2-tallene basert på litt under 1000 respondenter,

For litt over et halvt år siden, skrev jeg:
*Sjansen til seier for opposisjonen er nå 60-40, men begge tall vil krype ned og opp mot 50.
*Ap vil fortsatt være landets største parti.
*H + Frp vil ikke være i nærheten av 50 pst til sammen
*Fire partier har  sperregrensen i syne, størst avstand har trolig KrF

Jeg holder fast på disse spådommene. Valgresultatet blir klart jevnere enn det vi har sett i vår, og selv om Høyre nå ligger foran Ap, tror jeg fremdeles at Ap vil holde stillingen som det største. For stadig flere i Ap tror jeg nettopp dette vil være det viktigste. Håpet er at  dersom en borgerlig regjering skulle bryte sammen i fire-årsperioden, kan Ap komme tilbake som regjeringsparti.

Høyre og Frp har et lite flertall på flere målinger, men det holder ikke til mål.

Både KrF og Sp vil klare sperregrensen med rimelig margin, selv om begges grunnfjell skrumper inn. SV og Venstre er mest utsatt. 

Miljøpartiet De Grønne (MDG) erobrer terreng på SVs miljømarker, og det er ikke tilfeldig at SV i sin valginnspurt vil være svært opptatt av miljøspørsmål. Partiet kritiserer knallhardt at MDG ikke på forhånd vil velge regjeringsside men sier at deres støtte går til konstellasjonen med de beste miljømålsettinger. 

Jeg tror at mange av de som er potensielle MDG-velgere ikke er så opptatt av regjeringsspørsmålet, de er lei «gammel og tradisjonell politikk» og vil se hva en nykommer kan gjøre. For MDG tror jeg det viktigste vil være å få et mandat eller to for å bruke Stortingets talerstol til det William Lafferty kaller «å formidle en klar og entydig stemme om de miljømessige implikasjonene av ethvert vedtak». 

Skulle MDG passere 4,0 blir det raskt en faktor også i det parlamentariske spillet. Det vil by på utfordringer. Rikssynser og valgforsker Frank Aarebrot, har sagt det slik: «Det er typisk for partier som har samlet seg om én sak: De tiltrekker seg mennesker som er enige om miljø, men det betyr ikke nødvendigvis at de er enige om alle andre saker,  Når de skal selge seg på andre områder enn miljø, kan de gå på trynet. De prøver å ha en mer helhetlig politikk, men partiets indre enighet er knyttet til miljøsaken».

SV håper nok at usikre velgere vil satse på at SV i miljøspørsmål – for eksempel om oljeboring i Lofoten - har sterkere gjennomslagskraft overfor Sp og Sp enn Venstre og KrF vil ha overfor Høyre og Frp. Erfaringene fra Klimaforliket gir ikke spesiell grunn til å tro dette.

Ikke undervurder MDGs potensial, målinger fremover kan bli spennende. Samtidig: Det er også en fare for at MDG tar såpass mye fra SV og V at ingen av de tre partiene kommer over sperregrensen. Da blir resultatet langt færre miljøstemmer i Stortinget.

I februar trodde jeg at dersom det ble borgerlig valgseier, ville det mest sannsynlige bli en mindretallsregjering. Enten av H+KrF+V, eller av H/Frp. I dag tror jeg en mindretallsregjering av Høyre vil være mest sannsynlig, mindretall sammen med Frp vil gi en ytterst ubekvem tilværelse. Kompromissene må oftest, unntatt i miljø og innvandring/asyl, søkes i retning sentrum.

I to perioder har Norge nå hatt flertallsregjering. Det har sine fordeler, men både flere saker fra regjeringen og partier som føler seg fristilt fra vedtak de selv har vært med på, gir grunn til å stille store spørsmålstegn ved rødgrønne ord om fast styring og alle andre alternativer som kaos og rot.

En mindretallsregjering gir i alle fall Stortinget muligheter til å spille den rolle det var ment å skulle gjøre, den vil på en helt annen måte kunne ta i bruk den kompetanse og ikke minst geografiske bredde som stortingsrepresentantene har, og den vil også gjøre det offentlige ordskifte mer spennende. Trolig også mer konstruktivt.

I dag begynner Arendalsuken.  Valgkampen er for alvor i gang. Trolig vil vikingskalden Snegle-Halle ha sagt det slik: «Drep oss, Herre Media, men ikkje med gamal argumentasjonsgraut». Etter et par tv-debatter Jens-Erna vil mange av oss kunne skrive manuskripene for begge to i de resterende 4-5. Skole og fordeling er viktig nok, men klima, bærekraft og velferdsstatens fremtid bør få langt større plass enn til nå.

Et fromt håp er at mediene vil dyrke faktasjekk mer enn dramaturgi og politisk spill.
Men hvorfor skulle 2013 bli annerledes enn 2009, 2005, 2001…….