Hvem bør utpeke biskoper? Lang vei fra første kvinnelige prest (1961) til flertall i bispekollegiet

Er det Kirkerådet som bør utpeke biskoper? Spørsmålet er reist tidligere. Mange mener det er aktualisert. Kirkerådet i plenum er ikke i utgangspunktet valgt for å ansette biskoper, men til å styre forvaltningen av kirken. Bør vi i Den norske kirke heller få et uavhengig organ med ett formål: Å ansette biskoper? Jeg ser neppe alle aspekter ved saken, men så langt er mitt svar: Ja. 
Og jeg kan støtte meg på dr.theol. Trond Bakkevig, nettopp avgått som prost i Vestre Aker; en av de mer sentrale personer i det norske kirkebildet de siste tiår. Han var leder av utvalget, som i 2002 leverte en omfattende innstilling om det framtidige forholdet mellom kirke og stat. Han har pekt på to andre modeller. Helst vil han at det opprettes et organ med fem medlemmer..Tre av dem faste medlemmer, oppnevnt av Kirkemøtet for seks eller åtte år om gangen. Minst én biskop. Målet med den lange oppnevningstiden er at de skal kunne ha et langsiktig og helhetlig perspektiv på flere bispeutnevnelser. De to siste plassene i organet bør tildeles representanter fra det bispedømmet som skal få ny biskop. Medlemmer til et slikt organ bør velges fordi de kan personalpolitikk, rekruttering og kan foreta nasjonale vurderinger av hvem som er mest egnet.
– Vil ikke en oppnevning bare føre til at man flytter problemstillingen fra kirkerådet til det nye organet, så lenge kirken er delt? spurte Dagen for 3-4 år siden
– Jo, men vi får tydeliggjort at det er et valgt organ som fungerer i en lenger periode. Da må man velge folk som er kvalifisert til å ta denne type avgjørelser., sa Bakkevig.
En annen mulighet er å innføre bispevalg, Da blir den kandidaten som får over halvparten av stemmene valgt. Hvis nødvendig, vil det være to valgomganger for å sikre at en kandidat får over halvparten av stemmene.
Jeg synes dette er klok tale av Bakkevig. Og for å dra det litt lenger. Bør man rett og slett kunne søke om å bli biskop? Jeg tør ikke svare, men kanskje kommer spørsmålet på dagsorden en gang i fremtiden?
Bilde fra venstre: Jan Otto Myrseth, Tunsberg, Ingeborg Midttømme, Møre. Olav Øygard, Nord-Hålogaland. Herborg Oline Finnset, Nidaros. Halvor Nordhaug, Bjørgvin. Kari Veiteberg, Oslo. Atle Sommerfeldt, Borg. Helga Haugland Byfuglien, ledende biskop, preses. Solveig Fiske, Hamar. Anne Lise Ådnøy, Stavanger. Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, Sør-Hålogaland. Stein Reinertsen, Agder og Telemark. 
Haugland Byfuglien er biskop i Nidaros og har Nidaros domprosti som sitt særlige tilsynsområde, mens Finnset har resten av bispedømmet. Det er egentlig en håpløs ordning, den skyldes mer politisk geografi enn praktisk norsk kirkelederhverdag. Fly/tog må ha gode inntekter fra henne. Det blir neppe endringer, uansett hvor fri kirken måtte være av staten.
PS. Som det fremgår av bildet er det nå flertall 7-5 av kvinner blant biskopene,. Jeg har fulgt kirkedebatten siden 1960. Ingrid Bjerkås var den første ordinerte kvinnelige prest, i 1961, Du verden for en baluba og sterke ord fra kirkens ledere (jeg unngår å sitere), Men det gikk seg til, med kjøreregler og gjennomslag (hos stadig flere) for at «Guds klare ord» likevel ikke var så klart i dette spørsmålet. 32 år senere ble Rosemarie Köhn biskop i Hamar 1993. Mye støy da også.