Da Roald Amundsen sviktet

Kor e' alle helter hen? spør Jan Eggum. I tur og orden har vi være i kinosalen og møtt noen av dem: Thor Heyerdahl, kong Haakon VII, Max Manus, Jan Baalsrud, gutta på Vemork, Edvard Munch, Håkon Håkonsen. Og på sin måte - Gjest Bårdsen. I februar møter vi Roald Amundsen. Nasjonalhelten som plantet det norske flagget på Sydpolen. Produsentene understreker at filmen ikke er noe helteportrett
Og godt er det. Det som skjedde senere, gjør at jeg karakteriserer Amundsens behandling av Hjalmar Johansen under ekspedisjonen en skamplett i norsk polarhistorie.

Foto: Fra Filmen om Amundsen SF Norge

Alle kjenner Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, våre store polarhelter. Men hvem kjenner Hjalmar Johansen?

I 1893 blir han med på Fridtjof Nansens ”Fram”-ekspedisjon mot Nordpolen. Båten fryser fast. Nansen og Johansen går på ski og med hundespann mot polen, men når bare 86.14 grader, lenger nord enn noen har vært tidligere.
En meget strabasiøs tilbaketuren tar halvannet år, og de må overvintre på Frans Josef Land – i delt sovepose.
Nansen har ryggproblemer i flere uker. Da må Johansen ta utstyret hans i tillegg til sitt eget, hjelper innimellom helten til å gå. Han gir Nansen sine egne tørre ytterbukser da Nansen har svømt etter to kajakker i isvannet. Han blir lenge gående og fryse mens Nansen får soveposen.
Mange mener han reddet Nansens liv og ekspedisjonens ære.

En dag da de har rodd over en åpen råk, hører Nansen at Johansen roper: ”Ta børsa!”. Da han snur seg, ser han en isbjørn bøyd over en kjempende Johansen på bakken. Johansen holder så vidt tanngarden unna med et grep under strupen på bjørnen. Nansen begynner å lete etter geværet, men den tunge kajakken glir ned i råken. Mens Nansen drar kajakken tilbake, kommer det kaldt fra Johansen: ”Nu må De nok skynde Dem, ellers blir det for sent”.
Tiltalen er «De», men etter 10 måneder sier Nansen: «Hva sier De. Johansen, vi skulle vel si du til hverandre?» Sammen spiser de 19 isbjørner på 9 måneder -

Nansen ble verdenskjent nasjonalhelt, Johansen ble kaptein i Nord-Norge, men fikk aldri stillinger han søkte på i Sør-Norge fordi mange offiserskolleger var misunnelige.

I 1910 stiller Nansen som et krav til Roald Amundsen at dersom han vil låne ”Fram” til en Sydpol-ekspedisjon, må Johansen få være med.

Johansen advarer mot å starte sørover fra "Framheim" for tidlig, men i redsel for å bli slått av Scott vil ikke Amundsen høre. Det burde han, hundene stuper i 60 graders kulde, flere av mennene pådrar seg frostskader. Amundsen etterlater flere, hver mann må klare seg selv tilbake til leiren. Johansen venter på den verst utsatte, Kristian Prestrud, og redder ham fra å fryse ihjel. De to vakler i hus åtte timer etter lederen.
Amundsen: Hvorfor somlet dere?
Johansen: Du sviktet og handlet i panikk!

Amundsen tåler ikke dette, og tar Johansen ut av gruppen som er bestemt for turen til Sydpolen.
På hjemturen stopper Amundsen Johansens hyre, og han må forlate Fram ved anløp Hobart på Tasmania. Amundsen utstyrer ham med en minimal reisekasse og sørger for at ingen skal intervjue ham når han kommer hjem.
Helter er så mangt.

I 1913 begår Hjalmar Johansen selvmord.