"Folkets practiske Fornuft" mindre viktig

 Juryen i Eirik Jensens ankesak har i formiddag trukket seg tilbake. Har Jensen og hans forsvarere greid å så nok tvil blant juryens 10 medlemmer til at Jensen kan frifinnes? Hvis minst syv har svart «ja» på skyldsspørsmålet, er kjennelsen fellende. Uten begrunnelse.

                                                       Foto: Helge Mikalsen, VG

Denne juryen skriver historie, den er siste gang en jury er i virksomhet. Norge avskaffet for to år siden den 130 år gamle juryordningen, et organ for “Folkets practiske Fornuft” som forkjemperen Ole Gabriel Ueland kalte den.
Jury-ordningen var et ledd i demokratiseringen av Norge . Den utvidet folkestyret og sikret domstolenes troverdighet i folket. I alle disse årene ble ordningen bekjempet av mange embetsmenn, jurister og enkelte borgerlige politikere, slik de kjempet mot den før den ble vedtatt.

Dessverre – med visse endringer mener jeg at lekfolk fortsatt burde ha en helt selvstendig rolle i skyldvurderingen i alvorlige straffesaker. En jury som er Maktens motmakt.

“Tidene har endret seg, samfunnet er blitt mer komplisert, skyldsspørsmål kan ikke avgjøres uten jurister” var argumentasjon før endringen ble gjort.
Mer komplisert, ja vel, men burde lekmannselementet av den grunn avskaffes eller svekkes i et demokratisk samfunn med stadig høyere utdannelses- og kunnskapsnivå?
Men taler ikke dette vel så mye for at en jury kan håndtere komplekse saksforhold? At jurymedlemmene er i stand til å referere sin begrunnelse uten at de har iblant seg jurister med en faglig autoritet som strekker seg lenger enn det egentlig er grunnlag for, og som så i en del tilfeller trolig vil svekke beviskravet? Lekdommerne bidrar ut fra sine erfaringer, som gjerne er andre enn fagdommerne sine, og som til tider kan være vel så nyttige for å vurdere hva som er sant eller usant.

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg har slått fast at det kan være brudd på menneskerettighetene å kjenne en person skyldig uten å si hvorfor?
Jo. Der det er vilje, er det omtrent alltid en vei. Man kunne eksempelvis tilført juryen, en sekretær eller et sekretariat, slik at et enkelt ja eller nei kan begrunnes.. En jury med bare legdommere kan være en nødvendig korreksjon til fagdommer og påtalemyndighetenes bevistolkning.

Et interessant forskningsprosjekt i Borgarting med parallelljuryer, viste at juryer som måtte begrunne sitt standpunkt frifant i større grad enn de som fant tiltalte skyldig. Lekdommere håndhever beviskravet strengest, de er mer tilbøyelige til å frifinne enn fagdommere. .Livserfaringer og menneskekunnskap er gjerne bredere enn det fagdommerne har. Forskning viser at jurymedlemmer er like flinke som fagdommere til å avsløre løgn

I dag er det heldigvis mindre forskjell på embetsmenn og vanlige folk enn i 1887. Jeg tror det beste vedlikehold av det norske folkestyret hadde vært å beholde en ren jury som begrunner sine avgjørelser.

(Den nye ordningen er meddomsrett med to juridiske lagdommere og fem lekdommere som i fellesskap avgjør alle spørsmål saken reiser. For at en tiltalt skal kunne finnes skyldig, må minst én av lagdommerne og samlet minst fem av dommerne finne den tiltalte skyldig. I motsatt fall skal vedkommende frifinnes og anses som uskyldig. Andre spørsmål avgjøres ved stemmeflertall)