Transnistria, landet som ikke finnes - mellom øst og vest

"Hvis russerne gikk inn i Transnistria via Ukraina ville minst 95 pst av innbyggerne stå i gatene og applaudere", sa en til meg da jeg besøkte Moldava i fjor.
Trans….hva for noe? I teorien en del av Moldova, i praksis en stat med militære og økonomiske garantier fra Russland –

«Den russiske utbryterrepublikken Transnistria kan bli det nye konfliktområdet mellom Russland  og Vesten. USA deltar i denne uken i en militærøvelse i Transnistria», skriver Dagens Næringsliv onsdag 22.juli 2015.. Russlands annektering av Krim, krigen i Øst-Ukraina og et elendig forhold mellom Russland og Vesten har skapt  frykt for at Russland ekspanderer vestover fra Krim, via Odessa og Svartehavskysten for å binde sammen emd Transnistria.

Moldova er ikke medlem av Nato, men er med i Natos Partnerskap for Fred, og i denne uken arrangeres en øvelse der USA deltar.

Det er mange gode grunner til å besøke Moldova og spesielt hovedstaden Chisnau, flere enn jeg trodde da jeg reiste dit. Men en av dagene bør du unne deg en tidsreise.

Det er ca. 70 km med en rimelig minibuss til Tiraspol, hovedstaden i ikke-landet Transnistria, som betyr landet

øst for kryssordelven Dnestr (her sløses ikke med vokalene). Vi kommer til et område der innbyggerne ville stå i gatene og juble henrykt dersom russiske troppet veltet inn via Ukraina.

Fra nåtid til fortid - nesten som å komme til det gamle Sovjetunionen. Den eneste regionen i det gamle Øst-Europa der det røde flagget, sigden og hammeren fremdeles står høyt i rubelkurs, der bilder og statuer av Lenin får god plass. 

Og mens Moldovas flagg og EU-flagget vaier frisk fra flere kontorer i Chisinau, er det mest interessante i flaggveien i Tiraspol  flaggene fra ambassaden til de eneste land som anerkjenner Transnistria, to utbryterrepublikker i Georgia: Abkhasia og Sør-Ossetia. Heller ikke er de internasjonalt anerkjent “Vi ranker oss sammen, vi vinkvister små, som vi sang på søndagsskolen.

Dette er en del av Moldova og likevel ikke. I praksis en russisk enklave i snart 25 år, skal man tro folkeavstemningen for11år siden ønsker over 95 pst tilknytning til Russland. "Vår sjel er russisk", som en sier. I mars i fjor sendte man en søknad til den russiske dumaen om å få bli en del av Russland. Men – foreløpig – synes russerne at situasjonen er best som den er, selv om man årlig gir gratis gass ( i realiteten en lån på rundft 5 milliarder dollar) g  ikke ubetydelige beløp til landets pensjonsfond. Og ikke å forglemme - rundt 2000 soldater er stasjonert her.

Russland og likevel ikke. Området, eller la oss for enkelthets skyld kalle det landet, med ikke ubetydelig geopolitisk betydning. En pro-russisk separatistenklave innenfor grensene til et mulig EU-medlem. Et frontomåde i kontroversene mellom Russland og Vesten.¨

Det går smertefritt å passere grensen. Passet sjekkes, og du får en lapp som forteller at du kan være 10 timer i landet. Vil du være lenger, må du registrere deg hos politiet.

Her forsvinner de latinske bokstavene, det kyrilliske alfabetet overtar. Vi kommer raskt til et industriområde, noen av bygningene virker tomme og forlatte. Men i sovjettiden var mye av industrien samlet her - det har skadet den moldovske økonomien.

Vi kjører forbi stadion. Her er hjemmebanen til klubben FC Sheriff Tiraspol til, klubben som har vunnet ligaen de siste 13 årene. Kanskje det var seiersrekken som gjorde at Trondheim er blitt en av byen fire vennskapsbyer?

Klubben og stadion er eid av et av de største selskapene i landet, et slags Statoil. Her styrer Smirnov jr., mens broren er tolldirektør, Og faren? Igor Smirnov, president fra 1991 til 2011, da kom han bare på 3.plass i valget.

Tiden under ham var nærmest en gangster- eller mafiaepoke. Korrupsjon, smugling, trafficking og alt som ille er. Nå bedrer det seg, sier de som har greie på det, det nytter å anmelde korrupsjon. Innimellom.

De sentrale deler av Tiraspol er som et sovjetisk friluftsmuseum. Ingen store varemagasiner. Kredittkort slår ikke an. Myntenheten er lokale rubler som ikke kan brukes utenfor landet, men jeg betaler med moldovske lei, og det går greit. I den lille restauranten har de forøvrig  et toalett som overgår alle tilsvarende jeg har funnet i Chisinau.

Vi spaserer rundt i og passerer en stor vegg der det  henger bilder av 30 store militære helter, to av dem kvinner.

Det sentrale området er spredt. 

Jeg krysser en av de store gatene, både den og en bred aveny hadde tålt betydelig større trafikkmengder.

Raskt får jeg øye på den store Lenin-statuen foran regjeringsbygningen.

På den andre siden av gaten er en T24-tank,

Den ukjente soldats grav og den evige ild, og

et minnesmerke over soldater som falt i krigen for å slippe å bli innlemmet i Moldova 1990-92, og de som falt i Afghanistan. 

 

Parker og grøntområder er det mye av i Tiraspol – som i Chisinau – og områdene er lagt 

vel til rette for neste generasjon. Litt oppe i aldersklassene innprentes den russiske tilhørigheten, og selv med den forankret, sier mange av de unge at de må dra til Chisinau for å studere, ingen bryr seg om transnistriske eksamenspapirer.

Kjører vi litt rundt i byen det ikke vanskelig å skjønne at Russland har investert endel I sykehus, barnehager og annen infrastruktur. Det som ellers er å se i Tiraspol, kan leses her

Jeg drar heller til det vakre klosteret  Noul-Neamţ i Chiţcani, ikke så mange kilometer utenfor byen. 

De fire kirkene og øvrige bygninger  ble stengt av Sovjet-myndighetene i 1962 og brukt til sykehus, men gjenåpnet rundt 1990,

sier eneav de 20 prestene. Her en rumenskspråklig  skole for ortodokse prester. Restaureringen er kommet langt, alt finansiere av private gaver.

Like i nærheten stopper vi et øyeblikk foran kulturhuset i kommunen og et særdeles iøynefallende Lenin-minnesmerke. Det symboliserer dagens Transnistria

Moldaova står i en liten mellom Russland og esten. Politisk er det flertall for sterkere tilknytning til Vesten, men da landet nylig undertegnet en samarbeidsavtale med EU, innførte Russland øyeblikkelig importforbud på frukt, grønnsaker, kjøtt- og ikke minst vin. Og mange moldovere arbeidere i Russland.

Det blir ikke lett for Moldova fremover. Heller ikke for EU og Nato.