Ja eller nei til hijab og turban
i politiet?
I dag får kulturministeren en rapport som konkludere med at dommere og politi kan bruke hijab og turban på jobb. Vil det styrke tilliten til politiet og domstolene?
Spørsmålet er ikke nytt. For fire år siden (8.feb.2009) skrev jeg en blogg om spørsmålet, og den har omtrent samme relevans i dag. Min egen holdningv har ikke endret seg siden den gang, jeg er 85 pst ja og 15 pst nei. Over til 2009:
Siden denne debatten startet, har jeg de siste dagene prøvd å gjøre meg opp en klar mening om dette spørsmålet. Instinktivt reagerer jeg slik at når Frp og Hege Storhaug og det store flertallet av anonyme deltakere i debattene på avisenes nettsider klart og sterkt inntar et standpunkt i innvandrings-/integreringsssaker, så lander jeg på det motsatte.
Det er imidlertid et særdeles dårlig utgangspunkt for meningsdannelse og veiing av standpunkter. Dette er ikke saken for de store absolutter, det finnes gode argumenter både for ja og nei. En skal være forsiktig med å dele ut sterke karakteristikker.
Ordskiftet i samfunnseliten føres i såkalt dannede former. I nettdebattene går det mye uten kryss og b. Noe vil jeg kalle grums, fremmedfrykt og innvandringsmotstand, noe er direkte, åpen og velartikulert tale den ene eller andre vei. På sitt beste er nettdebatt svært nyttig og mer dekkende enn "elitedebatten".
"Att vara liberal er at vara kluven", sa den svenske redaktøren Herbert Tingsten. Det holder stikk særlig i noen spørsmål som ikke finner sin plass langs den tradisjonelle høyre-venstre aksen.
I denne saken begynte jeg som kluven, som tviler.
Bibelen definerer tro som full tillit til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser" (Hebr.11,1). Ja - og amen. Og likevel: Et men. Fordi tro uten tvil blir lett en død tro, og vi har mye å lære av tvilen. Det gjelder definitivt i religiøs sammenheng, fra blind tro er det kort vei til fanatisme. I alle sammenhenger trenger vi en djevelens advokat,og i den funksjonen er tvilen alltid nyttig. Den stiller spørsmål, og når vi leter etter svar, kan vi komme nærmere en velbegrunnet overbevisning.
Jeg tviler jeg meg langsomt frem. Jeg startet på 60-40 i ja-nei, i øyeblikket er jeg 85 pst ja og 15 pst nei.
Ja, fordi jeg tror politiet og samfunnet trenger de ressurser som muslimske kvinner representerer i en norsk hverdag som blir mer og mer multikulturell. Politiets arbeidsoppgaver blir mer omfattende, det er oppstått miljøer og tabuer der jeg tror politi i hijab, forståelse for annerledestenkende, kan være til større hjelp både for dem det gjelder og for samfunnet som helhet. Ja gir nok også en voksende gruppe signaler om integreringsønske ("Yes, we can").
Nei, fordi ordningen hos noen kan skape usikkerhet overfor politiets nøytralitet, at behovet for hijab viser størst lojalitet til egen bakgrunn og verdioppfatning. Ordningen kan også styrke noens skepsis til integreringsprosesser.
Jeg tror ikke politi i hijab vil bli noen stor gruppe. Men minoriteter vil se at integreringsviljen er til stede. Og så sant det ikke lages andre opptakskrav eller etableres kvoteordninger eller at de verste spådeommene blir virkelighet, kan skeptikerne gradvis senke skuldrene og lukke for de sterke ordene.
I det følgende gir jeg først en del sitater fra de siste dagers debatt, deretter et dykk ned i den anonyme nettdebatten. God lesning:
Uniformsreglement skal endres slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen. Vi mener at hensynet til å rekruttere bredt og sikre at politiet representerer alle samfunnslag, uavhengig av livssyn og etnisitet, må komme foran et strengt krav til en nøytral politiuniform.Vi mener at hensynet til å rekruttere bredt og sikre at politiet representerer alle samfunnslag, uavhengig av livssyn og etnisitet, må komme foran et strengt krav til en nøytral politiuniform.»
Pressemelding fra Justisdepartementet
Jeg vil bruke betegnelsen «tildekking av hår» istedenfor hijab. Vi må finne en begrenset løsning som ivaretar politiuniformens behov for nøytralitet. Det skal ikke gå an å bruke hva en selv finner for godt.
Knut Storberget, justisminister, til VG
Når politiet tar på seg uniformenrepresenterer de fellesskapet og rettsstaten. Jeg tror legitimiteten til politiet og hvem de representerer vil bli sådd tvil om, hvis politiet får lov til å bruke hijab. Jeg tror jeg ville blitt skeptisk, dersom en politibetjent iført hijab hadde kommet for å pågripe meg. For at politiet skal ha respekt i mine øyne, må jeg være sikker på at de representerer myndighetene. Det er et ekstremt viktig poeng.
Ola Borten Moe, Sp
2 av 3 nordmenn sier nei til hijab. VG
Vi har tvilt oss frem.
Ingelin Killengren, politidirektør
Vi kan ikke gjøre politiet til en slagmark for religioner. Elisabeth Aspaker, stortingsrepr. Høyre
Det blir ikke slik at vi får politi vi bare ser øynene på bak en stor rød burka. Thomas Breen, justispolitisk talsmann, Ap
Norge tilpasser seg muslimene, i stedet for at muslimene tilpasser seg Norge. Per Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsmann, Frp
Særlig i situasjoner de religiøse og politiske spenninger kan komme opp til overflaten, er det viktig at politiet oppleves av alle som nøytralt, med tjenestemenn og -kvinner som ikke representerer noe annet enn politietaten selv. VG
Likhet for loven blir ulikhet hvis hver gruppe skal ha sitt politi. Dessuten er det fare for at dette vil svekke publikums tillit til landets sivile maktapparat. Bergens Tidende
Ja til bruk av hijab gir flere muslimske kvinner en reell sjanse til å bli politifolk. Dette er et viktig skritt for å inkludere minoriteter. Bushra Ishaq, leder i Muslimsk studentsamfunn, til Dagsavisen
Ja til hijab er i tråd med diskrimineringsloven. Beate Gangås, likestillingsombud
Uniformen skal være verdinøytral, lik for alle uavhengig av religiøse verdier. Arne Johannessen, leder Politiets Fellesforbund
Er kvinner gode nok til å ofre livet for å forsvare Norges grenser, bør de også være gode nok til å forsvare Oslos gater. Abid Raja, Venstre-kandidat i Akershus
Hvordan skulle politifolk med den jødiske kippaen kunne roe ned sinte muslimske ungdommer mot Israels krigføring mot Gaza? Eller hvordan ville politifolk med hijab bli tatt imot av den jødiske menigheten om de ble brukt til å patruljere en jødisk barnehage- Uniforma er ein institusjonell markør for viljen til å leggje private verdioppfatningar til sides. Prinsippet om at rettsstaten er ein og felles for oss alle, bør utvitydig avspeglast i tenesteuniformene. Gunnar Skirbekk, professor, i Dagbladet
Hijab rokker ved avgjørende frihetsverdier som Norge er tuftet på. Overalt hvor hijab presses seg frem skapes splid og konflikt. Hijab markerer at den muslimske kvinnen er underlagt mannen. Hege Storhaug, Human Rights Service
Vi kommer ikke til å gjøre noen dårligere jobb fordi vi bruker hijab. Gi oss en sjanse til å vise hva vi kan. Kiran og Hira til VG
Fra debatten på nettet:
Jeg må medgi at jeg ville vært påvirket av om jeg møtte en politimann med jødisk kalott. Ikke at det burde forbys, men jeg ville påvirkes av det ....
Når politiet gir beskjed om at u-norsk SYMBOLER er uønsket, sier de samtidig at u-norske HOLDNINGER er uønsket. Og det vil bidra til en (ytterligere) fremmedgjøring mellom politiet og vesentlige befolkningsgrupper, spesielt i Oslo, som verken politiet eller samfunnet som helhet på lang sikt er tjent med…..
Jeg vet ikke om politiderektoratet har fått med seg at det jobber muslimske kvinner i politiet i dag - da uten hijab. Det er en svært dårlig begrunnelse å si at muslimske kvinner blir utestengt fra en slik jobb. Det er heller de muslimske kvinnene som absolutt vil symbolisere sin tro og politikk som blir utestengt....
Se for dere en hijabkledd tjenestekvinne beordret til vakthold på den israelske ambassaden..eller megle i en krangel der en part er muslim....
Hvilken rolle vil en religiøst uniformert politbetjent ha hvis vedkommende skal ta seg av en muslimsk ungjente i opprør mot tvangsgiftende foreldre eller i opprør mot egen religion?....
Jeg er Jøde, og ut fra et religiøst standpunkt ønsker jeg faktisk å bruke kalott. Dette er noe jeg går med til daglig, og på den måten er unntatt mulighet for uniformert arbeide. Synes du det vil være greit at jeg bruker Kalott i en eventuell tjeneste som Politi?...
Hvorfor er det alltid muslimer som ikke klarer å tilpasse seg her i Norge?...
Nordmenn må vise mer forståelse og bidra mer til integrasjon, i stedet for å fremmedgjøre innvandrerne, uansett religion…...
Etter en stund blir det vel også tillat med burkha i politiblått?...
Politiet må representeres av alle etnisiteter i Norge og hvis dette kan gjøres med å tillate at en går med tørkle så synes jeg det godt kan gjøres på denne måten…..
De er Nordmenn og vi må la dem få lov til å utrykke det som er “hellig” for dem….
Åpner man for religiøse symboler, så burde det kanskje også åpnes for politiske symboler som f.eks Palestina-skjerf, og for personlige identitets-symboler, som f.eks Brann-skjerf og naglebelter….
Turban må vel være greit? Og det samme med prangende gullkors?....
Der over løven er en krone. Kronen er kronet med… Du gjettet det! Et kors. Heraldikken er forsåvidt klar i dette: Kongen er konge av Guds nåde…..
Skal vi bli kvitt alt av kristensymboler i det offentlige må det mye storvask og skurekrem til…..
Kansje kan vi nå få se Frelsessoldater i politiet gå med sin uniformshatt? Hvor skal dette ende....
Jeg studerer på politihøgskolen - jeg gleder meg ikke veldig til dagen makkeren min går med hijab og oppdraget omhandler en mistenkt som har fremmedfiendtlige holdninger. Tror neppe oppdraget blir løst så smidig det kunne ha blitt...
Symbolene er knyttet til Norge som stat, noe som betyr at alle må bære korsene uavhengig av sin personlige overbevisning. Er alle som bærer politiuniformen i dag kristne? Selvsagt ikke. Politifolk bærer likevel disse korsene fordi de er knyttet til Den Norske Stat, og en politimann/-kvinne er jo nettopp Statens og Lovens representant. En hijab er imidlertid uttrykk for en personlig overbevisning og hører således ikke hjemme i forbindelse med politiuniformen…..
Hvilket problem vil det ha for utøvelsen av en hijab-bærende politikvinne at folk ser at hun er muslim? Fordi det gir uttrykk for at hun blander sin religiøse overbevisning med sin gjerning som politikvinne. At hun videre setter eventyrboken sin og mytene sine høyere enn nøytraliteten som Statens og Lovens representant er problematisk fordi det gir et signal til omgivelsene om at hun kanskje følger andre regler enn en annen politimann eller politikvinne…..
I dag får kulturministeren en rapport som konkludere med at dommere og politi kan bruke hijab og turban på jobb. Vil det styrke tilliten til politiet og domstolene?
Spørsmålet er ikke nytt. For fire år siden (8.feb.2009) skrev jeg en blogg om spørsmålet, og den har omtrent samme relevans i dag. Min egen holdningv har ikke endret seg siden den gang, jeg er 85 pst ja og 15 pst nei. Over til 2009:
Siden denne debatten startet, har jeg de siste dagene prøvd å gjøre meg opp en klar mening om dette spørsmålet. Instinktivt reagerer jeg slik at når Frp og Hege Storhaug og det store flertallet av anonyme deltakere i debattene på avisenes nettsider klart og sterkt inntar et standpunkt i innvandrings-/integreringsssaker, så lander jeg på det motsatte.
Det er imidlertid et særdeles dårlig utgangspunkt for meningsdannelse og veiing av standpunkter. Dette er ikke saken for de store absolutter, det finnes gode argumenter både for ja og nei. En skal være forsiktig med å dele ut sterke karakteristikker.
Ordskiftet i samfunnseliten føres i såkalt dannede former. I nettdebattene går det mye uten kryss og b. Noe vil jeg kalle grums, fremmedfrykt og innvandringsmotstand, noe er direkte, åpen og velartikulert tale den ene eller andre vei. På sitt beste er nettdebatt svært nyttig og mer dekkende enn "elitedebatten".
"Att vara liberal er at vara kluven", sa den svenske redaktøren Herbert Tingsten. Det holder stikk særlig i noen spørsmål som ikke finner sin plass langs den tradisjonelle høyre-venstre aksen.
I denne saken begynte jeg som kluven, som tviler.
Bibelen definerer tro som full tillit til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser" (Hebr.11,1). Ja - og amen. Og likevel: Et men. Fordi tro uten tvil blir lett en død tro, og vi har mye å lære av tvilen. Det gjelder definitivt i religiøs sammenheng, fra blind tro er det kort vei til fanatisme. I alle sammenhenger trenger vi en djevelens advokat,og i den funksjonen er tvilen alltid nyttig. Den stiller spørsmål, og når vi leter etter svar, kan vi komme nærmere en velbegrunnet overbevisning.
Jeg tviler jeg meg langsomt frem. Jeg startet på 60-40 i ja-nei, i øyeblikket er jeg 85 pst ja og 15 pst nei.
Ja, fordi jeg tror politiet og samfunnet trenger de ressurser som muslimske kvinner representerer i en norsk hverdag som blir mer og mer multikulturell. Politiets arbeidsoppgaver blir mer omfattende, det er oppstått miljøer og tabuer der jeg tror politi i hijab, forståelse for annerledestenkende, kan være til større hjelp både for dem det gjelder og for samfunnet som helhet. Ja gir nok også en voksende gruppe signaler om integreringsønske ("Yes, we can").
Nei, fordi ordningen hos noen kan skape usikkerhet overfor politiets nøytralitet, at behovet for hijab viser størst lojalitet til egen bakgrunn og verdioppfatning. Ordningen kan også styrke noens skepsis til integreringsprosesser.
Jeg tror ikke politi i hijab vil bli noen stor gruppe. Men minoriteter vil se at integreringsviljen er til stede. Og så sant det ikke lages andre opptakskrav eller etableres kvoteordninger eller at de verste spådeommene blir virkelighet, kan skeptikerne gradvis senke skuldrene og lukke for de sterke ordene.
I det følgende gir jeg først en del sitater fra de siste dagers debatt, deretter et dykk ned i den anonyme nettdebatten. God lesning:
Uniformsreglement skal endres slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen. Vi mener at hensynet til å rekruttere bredt og sikre at politiet representerer alle samfunnslag, uavhengig av livssyn og etnisitet, må komme foran et strengt krav til en nøytral politiuniform.Vi mener at hensynet til å rekruttere bredt og sikre at politiet representerer alle samfunnslag, uavhengig av livssyn og etnisitet, må komme foran et strengt krav til en nøytral politiuniform.»
Pressemelding fra Justisdepartementet
Jeg vil bruke betegnelsen «tildekking av hår» istedenfor hijab. Vi må finne en begrenset løsning som ivaretar politiuniformens behov for nøytralitet. Det skal ikke gå an å bruke hva en selv finner for godt.
Knut Storberget, justisminister, til VG
Når politiet tar på seg uniformenrepresenterer de fellesskapet og rettsstaten. Jeg tror legitimiteten til politiet og hvem de representerer vil bli sådd tvil om, hvis politiet får lov til å bruke hijab. Jeg tror jeg ville blitt skeptisk, dersom en politibetjent iført hijab hadde kommet for å pågripe meg. For at politiet skal ha respekt i mine øyne, må jeg være sikker på at de representerer myndighetene. Det er et ekstremt viktig poeng.
Ola Borten Moe, Sp
2 av 3 nordmenn sier nei til hijab. VG
Vi har tvilt oss frem.
Ingelin Killengren, politidirektør
Vi kan ikke gjøre politiet til en slagmark for religioner. Elisabeth Aspaker, stortingsrepr. Høyre
Det blir ikke slik at vi får politi vi bare ser øynene på bak en stor rød burka. Thomas Breen, justispolitisk talsmann, Ap
Norge tilpasser seg muslimene, i stedet for at muslimene tilpasser seg Norge. Per Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsmann, Frp
Særlig i situasjoner de religiøse og politiske spenninger kan komme opp til overflaten, er det viktig at politiet oppleves av alle som nøytralt, med tjenestemenn og -kvinner som ikke representerer noe annet enn politietaten selv. VG
Likhet for loven blir ulikhet hvis hver gruppe skal ha sitt politi. Dessuten er det fare for at dette vil svekke publikums tillit til landets sivile maktapparat. Bergens Tidende
Ja til bruk av hijab gir flere muslimske kvinner en reell sjanse til å bli politifolk. Dette er et viktig skritt for å inkludere minoriteter. Bushra Ishaq, leder i Muslimsk studentsamfunn, til Dagsavisen
Ja til hijab er i tråd med diskrimineringsloven. Beate Gangås, likestillingsombud
Uniformen skal være verdinøytral, lik for alle uavhengig av religiøse verdier. Arne Johannessen, leder Politiets Fellesforbund
Er kvinner gode nok til å ofre livet for å forsvare Norges grenser, bør de også være gode nok til å forsvare Oslos gater. Abid Raja, Venstre-kandidat i Akershus
Hvordan skulle politifolk med den jødiske kippaen kunne roe ned sinte muslimske ungdommer mot Israels krigføring mot Gaza? Eller hvordan ville politifolk med hijab bli tatt imot av den jødiske menigheten om de ble brukt til å patruljere en jødisk barnehage- Uniforma er ein institusjonell markør for viljen til å leggje private verdioppfatningar til sides. Prinsippet om at rettsstaten er ein og felles for oss alle, bør utvitydig avspeglast i tenesteuniformene. Gunnar Skirbekk, professor, i Dagbladet
Hijab rokker ved avgjørende frihetsverdier som Norge er tuftet på. Overalt hvor hijab presses seg frem skapes splid og konflikt. Hijab markerer at den muslimske kvinnen er underlagt mannen. Hege Storhaug, Human Rights Service
Vi kommer ikke til å gjøre noen dårligere jobb fordi vi bruker hijab. Gi oss en sjanse til å vise hva vi kan. Kiran og Hira til VG
Fra debatten på nettet:
Jeg må medgi at jeg ville vært påvirket av om jeg møtte en politimann med jødisk kalott. Ikke at det burde forbys, men jeg ville påvirkes av det ....
Når politiet gir beskjed om at u-norsk SYMBOLER er uønsket, sier de samtidig at u-norske HOLDNINGER er uønsket. Og det vil bidra til en (ytterligere) fremmedgjøring mellom politiet og vesentlige befolkningsgrupper, spesielt i Oslo, som verken politiet eller samfunnet som helhet på lang sikt er tjent med…..
Jeg vet ikke om politiderektoratet har fått med seg at det jobber muslimske kvinner i politiet i dag - da uten hijab. Det er en svært dårlig begrunnelse å si at muslimske kvinner blir utestengt fra en slik jobb. Det er heller de muslimske kvinnene som absolutt vil symbolisere sin tro og politikk som blir utestengt....
Se for dere en hijabkledd tjenestekvinne beordret til vakthold på den israelske ambassaden..eller megle i en krangel der en part er muslim....
Hvilken rolle vil en religiøst uniformert politbetjent ha hvis vedkommende skal ta seg av en muslimsk ungjente i opprør mot tvangsgiftende foreldre eller i opprør mot egen religion?....
Jeg er Jøde, og ut fra et religiøst standpunkt ønsker jeg faktisk å bruke kalott. Dette er noe jeg går med til daglig, og på den måten er unntatt mulighet for uniformert arbeide. Synes du det vil være greit at jeg bruker Kalott i en eventuell tjeneste som Politi?...
Hvorfor er det alltid muslimer som ikke klarer å tilpasse seg her i Norge?...
Nordmenn må vise mer forståelse og bidra mer til integrasjon, i stedet for å fremmedgjøre innvandrerne, uansett religion…...
Etter en stund blir det vel også tillat med burkha i politiblått?...
Politiet må representeres av alle etnisiteter i Norge og hvis dette kan gjøres med å tillate at en går med tørkle så synes jeg det godt kan gjøres på denne måten…..
De er Nordmenn og vi må la dem få lov til å utrykke det som er “hellig” for dem….
Åpner man for religiøse symboler, så burde det kanskje også åpnes for politiske symboler som f.eks Palestina-skjerf, og for personlige identitets-symboler, som f.eks Brann-skjerf og naglebelter….
Turban må vel være greit? Og det samme med prangende gullkors?....
Der over løven er en krone. Kronen er kronet med… Du gjettet det! Et kors. Heraldikken er forsåvidt klar i dette: Kongen er konge av Guds nåde…..
Skal vi bli kvitt alt av kristensymboler i det offentlige må det mye storvask og skurekrem til…..
Kansje kan vi nå få se Frelsessoldater i politiet gå med sin uniformshatt? Hvor skal dette ende....
Jeg studerer på politihøgskolen - jeg gleder meg ikke veldig til dagen makkeren min går med hijab og oppdraget omhandler en mistenkt som har fremmedfiendtlige holdninger. Tror neppe oppdraget blir løst så smidig det kunne ha blitt...
Symbolene er knyttet til Norge som stat, noe som betyr at alle må bære korsene uavhengig av sin personlige overbevisning. Er alle som bærer politiuniformen i dag kristne? Selvsagt ikke. Politifolk bærer likevel disse korsene fordi de er knyttet til Den Norske Stat, og en politimann/-kvinne er jo nettopp Statens og Lovens representant. En hijab er imidlertid uttrykk for en personlig overbevisning og hører således ikke hjemme i forbindelse med politiuniformen…..
Hvilket problem vil det ha for utøvelsen av en hijab-bærende politikvinne at folk ser at hun er muslim? Fordi det gir uttrykk for at hun blander sin religiøse overbevisning med sin gjerning som politikvinne. At hun videre setter eventyrboken sin og mytene sine høyere enn nøytraliteten som Statens og Lovens representant er problematisk fordi det gir et signal til omgivelsene om at hun kanskje følger andre regler enn en annen politimann eller politikvinne…..
3 kommentarer:
Dette er en god oppsummering av rådende
oppfatninger om dette spørsmålet og konklusjonene dine er overbevisende. Jeg
har barndomsminner om kraftige politi-sikher med turban i Hongkong. De var en
selvfølgelig del av gatebildet og de satte seg i respekt - som politifolk.
Jeg synes egentlig diskusjonen er tullete. Om
kalott, turban, hijab ikke kan tas av i et yrke som krever uniformering, ja -
da tror jeg man må påpeke at yrket faktisk er frivillig å jobbe i. Det finnes
nok jobber hvor slike plagg kan brukes uten nærmere diskusjon.
Når Justisministeren bruker betegnelsen "
tildekking av hår", blir ikke det en diskriminering av de som ikke har hår
?
Integrering - betyr det at vi skal integreres
i innvandrernes moter, meninger, (u)vaner, religioner, etc.
Integrering - betyr det at vi skal integreres
i innvandrernes moter, meninger, (u)vaner, religioner, etc.
Det er relevante prinsippet her er det Skirbekk formulerer: "Uniforma er ein institusjonell markør for viljen til å leggje private verdioppfatningar til sides."
SvarSlettDette prinsippet kan jeg være enig i, men det er andre prinsipp som trekker i andre retninger. F.eks.: På landet der alle kjenner hverandre er lensmannen både en uniformert statstjenestemann og personen Per eller Jens. Politimenn utfører også jobben sin uten uniform, men de er fortsatt politi.
Og hva er egentlig poenget med politiuniform? Er ikke hovedpoenget å informere publikum tydelig om at man står foran en politimann med tilhørende retter og plikter? Tydelighet er vel poenget her.
Skirbekks poeng "viljen til å leggje private verdioppfatningar til sides" gjelder en rad andre statstjenestemenn som ikke bruker uniform. F.eks. ligningsfunksjonærer og diplomater. Alle statstjenestemenn skal i utgangspunktet legge rent private oppfatninger til side.
Jeg tror hele debatten bunner i hysteriet omkring islam generelt og hijab spesielt, slik at folk forbinder noe ikke-akseptable verdier/holdninger med hijab/islam. Er slike signal viktige? Tja. Det er jo uansett ikke så veldig vanskelig å gjenkjenne en person av pakistansk bakgrunn - hva har da hijaben å bety fra eller til?