Noe av de norskeste vi holder frem, er Grunnloven og riksforsamlingen på Eidsvoll. Men de som var drivkrefter og spilte hovedrollene kom utenfra. I København satt kong Frederik 6. Han som
våren 1814 påskyndet kornforsyningene til Norge, «medens der ennu er tid, korn
er det vigtigste til at opnaa Norge frelse» .Uten dette kornet
og den optimismen det skapte, hadde ikke selvstendighetsreisningen vært mulig,
hadde det ikke blitt riksforsamling, kongevalg eller 17.mai, sier
historieprofessor Knut Mykland.
Og det var fra Danmark, de
hadde røttene sine flere av fremmedarbeiderne som drev frem frihetsverket i
1814. De norske bønder hadde rollene som statister, det var de 38 sivile og
geistlige embetsmenn som var de helt selvstendige selvstendighetskreftene. Alle 38 hadde
sin utdannelse fra København, og 15 av dem var enten født i Danmark eller hadde
bodd der i viktige barne- og ungdomsår.
Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen, stammet fra Østrup
gård på Sjælland og kom til Norge som voksen.
Og hvem var det som spratt opp med den glimrende ideen at
representantene skulle gi hverandre hånden og erklære seg «enige og tro til
Dovre faller»? Jo, det var kommandør Jens Schow Fabricius, leder for
Sødefensionens delegasjon. Han tilhørte en berømt dansk familie og bodde i
Danmark fra han var 11 til 31 år.
Familien Sverdrup, som senere skulle få slik stor politisk
betydning, var også representert på Eidsvoll, de kom fra Sønderjylland.
Stattholder Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg snakket
norsk med aksent hele sitt liv, og hadde bare vært på våre kanter noen få
barneår da han dukket opp igjen 26 år gammel og ble en geskjeftig tilhenger av
norsk selvstendighet.
To blad Motzfeldt og to blad Sibbern nedstammet fra fornem
tysk adel, og den berømte general Diderich Hegermann var født i Hamburg, men
vokste opp i Halden - forøvrig en vakker bakgrunn for en som senere var i stand
til å banke svenskene.
Men familien Anker som sto så sentral i kampen for norsk
selvstendighet, de kunne da ikke være danske eller tyske? Nei, på ingen måte.
De var innvandrere fra Sverige.
Sjelden har det altså vært gjennomført et prosjekt i Norge
så dominert av utlendinger som selvstendighetskampen i 1814. Greit å merke seg
på et tidspunkt da grensene tettes til.
(Dette er et lite utdrag av en tale jeg holdt i sjømannskirken i København i 1998. De historiske opplysningene har jeg utvilsomt stjålet fra pålitelig kilde, uten at jeg i dag husker hvem. Men poengene er gode)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar