Bærbar pc eller
andre måter å ha kontakt med nettet i klasserommene? Ikke når som helst og ikke i
hviket fag som helst.
Chatting og Facebook har blitt et så stort problem
at Gjøvik videregående skole nå fjerner datamaskinene fra flere av timene. I naturfagtimen
er det ingen pc-er på pultene.
– Det er av erfaring. Jeg har opplevd elever som
gjør helt andre ting på pc enn å notere. Så for å hjelpe dem med å ha fokus på
temaet i timen, så nekter jeg de rett og slett å ha pc oppe i timen, sier naturfaglærer,
Helen Negård.
Dermed må elevene noterer med gammeldags blyant og
papir, men det synes de er helt greit. –
For enkelte både elever og undervisningsgrupper er det et stort problem.
Enkelte elever taper mye læring, fordi de ikke klarer å rive seg løs fra
Facebook, e-post eller Dagbladet fra pc-skjermen, sier assisterende rektor,
Nils Fredrik Pedersen.
For noen år siden fikk daværende
kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (@bardvegar) spørsmål om forbud mot PC’er
i skolen. Da ga han etter min oppfatning et meget fornuftig svar, som fremdeles
bør ha almenngyldighet: «Det skal vere opp til den lokale handlefriheten. Det
er neppe (riktig) å forby, men å sørge for det samme som ellers. Sette klare
grenser, ha klare regler, få elever til å forstå og vere med på dei, ha
sanksjonar når dei blir brutt».
Gjøvik videregående har gjort
sitt valg.
Andre gjør sitt. Jeg har ikke mitt virke
i skolen, men aktiv avislesning, ikke minst av regionaviser, de senere årene
forteller meg at det beste må være at pc-brukes
i skolen differensieres. Noen ganger bør den ha en viktig
plass, andre ganger er det kanskje best om den slås av. Jeg ønsker overhode
ikke programvare som gjør det mulig å kontrollere hva den som bruker
datamaskinen gjør, vi må si nei til overvåkingsskolen. Men det finnes
muligheter til å styre slik at for eksempel under mattetimene er bare
matteprogrammene tilgjengelige. Andre programmer tar vekk konsentrasjonen, og
det ødelegger for læringen.
Som
informasjonsinnhenter er pc’en
fremragende. Men elever trenger mer enn informasjon, de trenger
også kunnskap. Og kunnskap handler om å kjenne og forstå,
vurdere og verdsette, om dyktighet og ferdigheter. Kunnskap er informasjon som
er satt inn i en sammenheng og som en derfor skjønner hva betyr og hvordan kan
brukes. Slik blir kunnskap en del av en selv. Slik kan kunnskap til og med
utvikle klokskap.
Nettopp
i informasjonsflommens skummende bølger er det viktig at man lærer noe mer enn
å surfe. Stimuleres til fordypning, refleksjon, samtale, evnen til å stå imot,
skille mellom viktig og uviktig, rett og galt.
Mer enn noensinne trenger vi en skole
som blir en motkultur mot
tunge trender i dagens samfunn som kjapphet, overfladiskhet, oppstykkethet og
teknifisering av menneskers samliv.
Mer enn noensinne trenger vi en skole som fremheve egenverdien av kunnskap, faglig innsikt, samfunnsforståelse og refleksjon – overordnet den bedriftsøkonomiske logikk.
Mer enn noensinne er det viktig at den glade formidler, læreren,
får hedersplassen i
skolen. Å gjøre læreren til en slags pedagogisk-teknisk fagmontør tar bort mye
menneskelig nærvær og medmenneskelig kvalitet i undervisningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar