torsdag 24. mai 2012

Personlighet, fotball og gener


Freden har lagt seg over Røkkeløkka og tilliggende herligheter. Uenighet og til dels sterke ord kom, ble omtalt og forsvant. Solskjær blir – kanskje både vinter og vår og neste sommer med.  Eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, som også en gang var askeladder, fikk en overlykkelig slutt. Moldensere både hjemme og i diaspora gleder seg, og bysangens strofer om «Molde ligger trygt i ly» og «vennlig staden smiler» er stadig treffende. Alle hjerter gleder seg, med mindre de har Rosenborg-drakt. 

Utvikling av personlighetstrekk fra barndom til voksen alder er sikkert et velkjent forskningsområde. Her et lite bidrag: På slutten av 60-tallet var jeg leder i Romsdal Friidrettskrets. I vårsesongen var det terrengløp nesten hver helg. I Tomrefjorden og Tresfjorden, Hjelvika og Innfjorden, Hjelset og Eidsvåg. Det var særlig to av de yngre jeg merket meg i  10-12 års klassen. Den ene var en skikkelig energibunt. Ikke den mest teknisk fullkomne løper jeg har sett, men han kompenserte med utrolig innsats og seiersvilje, ga aldri opp, ga alt. Den andre var litt høyere, mer elegant i løpssteget, la løpet opp fornuftig . Talentet lå tykt utenpå.  Jeg kom hjem flere ganger og sa til Marie: "De to må det bli noe av".
Og det ble det, de het Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten.

De har Molde i sine hjerter, de kan sin Ivar Aasen og vet at «Pengarna er difyre runde, at dei skal rulla». I alle fall i I-land.
Gjelsten har sine røtter på andre siden av fjorden, i Tomrefjord, nær nabo til Rekdal-bygda som har fostret Kjetil med «coaching i verdensklasse». Kjell Inge kommer fra Banehaugen midt i Molde by, med gode idrettsgrener fra pappa Normann som arbeidet på Solemdals møbelfabrikk og var sentral i  min barndoms klubb Olymp.  Jeg kan ikke huske noe om Kjell Inges temperament den gang, men den som har sett ham  i skuffelse over et MFK-tap sparke så hardt i bruskjøleren på stadion at foten ble skadet, skjønner ham når han sier:  «Jeg er nok noe utenom det vanlige. Hele følelsesregisteret kommer frem. Er du fattig, blir du sett på som en idiot. Men når du har nok penger og makt, er du eksentrisk. Slik sett kommer jeg unna med det». Og som lederen i supportergjengen i «Tornekrattet» sa det: «Kjell Inge har vært sint før, men det pleier å gå over. Du skal ha følelser og du skal vise dem».

”Klubben i mitt hjerte” har gitt meg mange store opplevelser og noen skuffelser. Uansett – det er en bedrift at Molde frem til 2010 var den minste byen i Europa som hadde hatt et lag i serievinnercupen. Det var en nærmest elektrisk stemning på Molde stadion høsten 1999 da over 10.000 tilskuere fikk oppleve seier 3-2 over Olympiakos med 3-2 og knepent tap 0-1 mot Real Madrid, etter 4-0 over CSKA Moskva og 1-1 mot Mallorca. Til sommeren er det satsing i Champions League igjen.

Molde FK i tall: I norsk fotballelite siden 1974. Cuptriumf mot Lyn i 1994 og Lillestrøm 2005, tap mot Viking 1989 og – forsmedelig – mot Aalesund i 2009. Sølv i 1974, 1987, 1995, 1998, 1999, 2002, 2009 – alle gangene etter Rosenborg, unntatt en (Moss). 6 NM for junior.

19 landslagsspillere, derav 10 helt lokale.  Den største enkeltprestasjonen opplevde jeg da jeg dro til  Drammen i 1976 og så Jan Fuglset score seks mål mot Strømsgodset. Da hans bror Tor kom på landslaget i 1970, ble det sagt:
”Beste debut siden Kniksen”. Dessverre var han plaget av en hjertefeil og måtte legge opp tidlig.

Molde har alltid vært preget av angrepsvilje. I 1995 herjet de tre S’ene Sole Gunnar Solskjær, Arild Stavrum (forfatter av «31 år på gress», en skildring som ikke slo spesielt godt an i Molde) og Ole Bjørn Sundgot. I 2009 leverte Makhtar Thioune skreddersøm til Mame Birham Dioufs målskapende kontringer, og Magne Hoseth på sitt beste er alltid en nytelse enten han scorer fra 30-40 meter eller skrur en corner direkte i mål. Magnus Wollf Eikrem (21) er lagets juvel, og han har vært lydig: «Pappa (tidligere MFK-spiller Knut Hallvard Eikrem) sier alltid at det viktigste er å trene på gode pasninger»

Når vi skrever om fotballgener er det to sterke fotballfamilier i Norge. I Bodø herjet brørdrene Knut g Harald Berg og Haralds tre sønner Ørjan, Runar og Arild. Alle på toppnivbå. I Molde finnes også stere gener i familiene Berg og Hestad, sterkt vevd inn i hverandre.       

Stein Olav Hestad, har 681 A-kamper for MFK, 249 av dem i toppserien. Han er far til Daniel Berg Hestad, 36 år, 8 landskamper,  to år proff i Nederland, kaptein med over 400 kamper i toppserien, nest flest etter Roar Strand, 439. Harry Hestad er bror av Stein Olav, spilte 31 landskamper, også to år som proff i Nederland, Stein Olav har to kjente svigerbrødre. Odd Berg var toppscorer i toppserien i 1974, det var om ham Jo Nesbø (sammen med bror Knut med på Moldes lag som vant jr.NM i 1978) skrev sangen «Oddemann». Jan Berg  debuterte som 17-åring på landslaget i  1982 og spilte 23 landskamper. 

Og vi er ikke ferdig med denne klanen ennå. Mandag vant  MFK2 over Rosenborg2 med kalassifrene 8-0, og 16 år gamle Eirik Hestad som en av de mest markante spillerne, «lekre pasninger, overbevisende nærteknikk og oppofrende innsats». Han får nå sjansen på G17-landslaget.

Ole Gunnar Solskjær satser ungt. også på angrepsfotball. Jo Inge Berget (21) er på opptur og Zlatko Tripić er en mer enn lovende 19-åring. I stallen på 25 er 12 av  spillerne under 25 år , fem er under 20.  Det er snakk om å kjøpe en superspiss, men Solskjær har skjerpet Davy Claude Angans målteft, toppscorer i eliteserien hittil.

I kveld er det Tromsø på hjemmebane. Før eller siden taper Molde FK også der – måtte det bare ikke bli denne kampen, det er viktig å ligge i ryggen på Strømsgodet, årets overraskelse. Marie regner med å forlate heimen under oppgjøret, «det blir så mye hyling», påstår hun. Nervøsiteten foran en kamp begynner ved lunsjtider, depresjonen etter et tap varer til neste kveld.



.
Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar