Fritz Moens plass

Hvor er Fritz Moens Plass?

Han har sin selvfølgelige plass som offeret i  det mørkeste kapittel i norsk strafferettshistorie. Utsatt for dobbelt justismord, dømt for to drap som han ikke begikk og som han siden ble frikjent for, det ene etter sin død. Som sonet over  18 år i fengsel og måtte etterleve sikringsbestemmelsene så lenge han levde.

En historie full av maktmennesker som bevisst sa som Kolingen: Jag nekar fakta. Etterforskere som  startet med fasit og manipulerte vitner, skjøv til side eller trikset bort  det som ikke passet. inn. Objektivitetskrav som flere ganger ble brutt. Sakkyndige, statsadvokat og dommere i lagmannsrett og Høyesterett som sviktet. Maktmennesker som fryktet for prestisjetap og mistro til Systemet.

Et justismord som like gjerne ha skjedd i dag. Det er vanskelig å forhindre en feilaktig domfellelse, dersom politiet har påvirket vitner, unnlatt å legge dokumenter av betydning inn i saksdokumentene eller skjult bevis.

Og når det gjelder sakkyndige, er Per Egil Hegges aktuelle bok om et oppgjør med eksperttyranniet og kollegalojalitet vel verd å lese. Tidligere justisminister Knut Storberget sa i forbindelse med Moen-saken at han ønsket ønsker mer forskning om de sakkyndiges rolle i straffesaker. Ingenting av det vi har opplevd den siste tiden gjør dette ønsket mindre aktuelt.

Var det flere som sviktet i Moen-saken?

Media forhåndsdømte og sviktet sine funksjoner som den 4.statsmakt. Journalisters viktigste oppgave er å stille spørsmål ved det systemet presenterer. I Trondheim var det en lettelse, en enorm lettelse i befolkningen da det ble tatt en gjerningsmann som ble siktet og tiltalt. «Det er godt mulig det preget vår dekning også» (Kai Hagen, den gang Arbeider-Avisa). Tore Sandberg, tidligere NRK-medarbeider, har sagt at «hvis vi journalister hadde gjort den jobben vi burde ha gjort, så tror jeg det ville ha vært vanskeligere å opprettholde dommen». Senere har Sandberg gjort en imponerende samfunnsinnsats ved å avdekke flere justismord, også i Moen-saken. Det var han og advokat John Chr. Elden som sørget for å få den gjenopptatt.

Også andre som dekket saken istemmer Eldens ord om at når systemet, her i form av politiet, presenterer en påstand, «så burde man kanskje ettergå den istedet for å bare bringe den videre og la den stå som en sannhet».

Et annet eksempel:  På bakgrunn av det som er kommet frem om de hemmelige tjenester, er det åpenbart at  vi i mediene tok for lett lett på de mange anklager om ulovlige metoder, telefonavlytting uten rettens kjennelse osv, som kom frem på 70- og 80-tallet. Vi skulle gått dypere inn i problematikken, vi aksepterte for lett politikernes og de hemmelige tjenestenes forsikringer om at alt var i skjønneste orden og at man ikke måtte høre på overspente påstander fra venstresiden

Mediene var for det meste unnfallende, og de som engasjerte seg ble lite populære. Det var først på 90-tallet, etter at den kalde krigen var avviklet, at overvåkingen virkelig kom i et ubehagelig kritisk søkelys.

Det er skjedd uhyre mye positivt når det gjelder evne og vilje til kritisk journalistikk  siden jeg trådte mine journalistiske barnesko for 50 år siden. Men tunnelsynet er ikke helt forsvunnet der man åpenbart starter med et tips, en tese om snusk eller dårlige motiver, og så går videre og fortolker alt i én retning,  uten å ta hensyn til andre fakta eller innspill som kunne utvide og forbedre synsvinkel og dekning.

Midt i den heldigvis mer og mer gode kritiske og avslørende journalistikken er det spredte tilfeller av tunnelsyn, der journalisten synes å ha startet med konklusjonen og bare sett de momenter som understøtter denne.  Men hovedinntrykket  de siste månedene er et helt annet: Avsløringer avurimelig maktutøvelser  eller skjødesløshet hos dem med makt. I alle fall noen i Stortinget har nå nok å ta seg til: kontroll og konstitusjonskomitéen.

Fritz Moens Plass? Jeg har nettopp vært der. Ved Stiftelsen Signo (det gamle Hjemmet for døve) i Solveien på Nordstrand. Der bodde han, dit gikk erstatningen på 20 mill.kr,  der har han fått sin plass og sin byste.

Kanskje burde den stått  utenfor Justisdepartementet.

 (Kommentar i Klassekampen)