Vær skeptisk til målinger

Norske mediers skjødesløse omgang med tall og ukritiske presentasjon av ”undersøkelser”/meningsmålinger er som Hotel Cæsar: Det tar aldri slutt.  Mediene biter altfor lett på det agnet som ulike interesser lar dingle foran dem.

Stadig ofte møter vi meningsmålinger utført for politiske partier, interesseorganisasjoner, fagforeninger og lignende. Det generelle råd: Bruk mistankens skjerpede blikk når du leser stoff basert på slike ”undersøkelser” og/eller meningsmålinger. Let særlig etter oppdragsgiver. Som regel har man et klart ønske om fasit.
.
Politikkprofessor Frank Aarebrot har sagt at meningsmålinger partier selv står bak ofte er useriøse, dårlige og horeri fra de som lager dem. ”Det virker som om byråene enkelte ganger er så opptatt av å selge sine tjenester at det blir dårlig kvalitet på tjenesten, og det er useriøst”. Kanskje er det i enkelte tilfeller også en liten fare for at byråer med oppdrag for store oppdragsgivere med mange undersøkelser, bevisst eller ubevisst står i fare for å tilpasse resultatene til det man tror oppdragsgiver ønsker

Til mediene bør man kunne stille følgende krav:
a) overskrift og tekst bør være i noenlunde samsvar, og ikke kunne fremkalle mistanke om at det er mediets ønske om et stort oppslag som er viktigste beveggrunn for oppslaget b)et godt bilde kan friste til å gi en sak større presentasjon enn den ville ha fått uten bildet
c) undersøkelser er som isfjell, den mest interessante delen er ikke nødvendigvis det som stikker opp av vannet
d) hvis man ikke kjenner tallgrunnlag og beregningsmetode, blir verdien av en undersøkelse/meningsmåling liten.

Både mediene og publikum bør se etter om den opprinnelige spørsmålsstilling er gjengitt, Hvis ikke er det enda større grunn til skepsis. Ikke sjelden skjer det overfortolkninger, enten fra oppdragsgiver eller i medienes presentasjon.

Være særlig kritisk overfor undersøkelser som er gunstig for politikken til partiet eller interesseorganisasjonen som har bestilt målingen. Spesielt bør mediene være langt mer kritiske til å svelge slike undersøkelser rått, de må passe seg så de ikke blir ukritiske formidlingskanaler.

Presenterer spørsmålsstillingene de mest reelle alternativer? Inneholder spørsmålene ladede ord og begreper? Er formuleringene nøytrale? Mange av spørsmålene som blir stilt, gjør det nær sagt umulig for de som svarer å være uenige i partienes standpunkt. Det er også en kjent sak rundt spørreundersøkelser at dersom man ikke er veldig engasjert i et spørsmål, er det lettere å si seg enig.

Hvor statistisk signifikant er tallene, er utvalget godt nok? Når det gjøres politiske meningsmålinger gjøres det alltid korrigeringer i råtallene hvis sammensetningen av svaruniverset antas skjev. Skjer dette i andre undersøkelser? Foretas spørsmålsstillingen via fasttelefon eller mobil?

Når det gjelder medienes presentasjon av politiske meningsmålinger, synes jeg de er for mye preget av det enkelte mediums overfortolkning uten hensyn til feilmarginer. Nå anses de som eksklusivt stoff, slik at det enkelte medium slår opp sin undersøkelse og toner ned eller neglisjerer helt de andre (noen ytterst få samler opp alt og gir gjennomsnittet hver måned, her skal Dagens Næringsliv og Stavanger Aftenbladet ha ros). En dag er Ap på opptur, den neste peker pilen nedover. Trolig vil vi resten av valgkampen få gjennomgående overskrifter  «Ap stiger» , «Rødgrønt flertall i Oslo», «Nedgang for Ap», «Borgerlige beholdeer flertallet i Oslo». Osv,

Den som er virkelig interessert i politiske målinger, bør lese pollofpolls.no. Nøkterne kommentarer.

Det tallet som ofte er mest interessant, er dette: Hvor mange er det som ikke har bestemt seg eller har en klar grunnprioritering, men i øyeblikket har satt seg på gjerdet.

Dagens råd: Kjøp mye salt, og bruk en klype for hver ny måling,.