Enkelte kommentatorer i media
skriver at det kan bli regjeringsskifte i høst. Det tror jeg er bom..
Flertallet på KrFUs landsmøte
sier at moderpartiet bør gå i regjering med Høyre, Frp og Venstre. Sett utenfra:
Det tror jeg ikke er lurt.
1. KrF sa
før valget at partiet ikke ville gå i regjering med Frp. Å bryte et slikt løfte
er å lure velgere.
2. Venstre
har åpenbart ikke tjent på regjeringsdeltakelse (jfr. også 1)
3. Ikke i
noen sammenheng blant stortingspartiene er spenningen større enn mellom KrF og
Frp.
Hva er da lurt – eller heller:
minst dumt): Den som visste det.
Tidligere statsråd Einar Steensnæs
– og jeg tipper Kjell Magne Bondevik ikke er særlig langt unna - ønsker at partiet gir ledelsen
handlingsrom til å teste ut muligheten for en sentrum/Ap-regjering..
«Vi
balanserer mellom sosialisme og liberalisme, mellom kollektivisme og
individualisme og mellom stat og marked», sier dagens KrF-leder Knut Arild
Hareide. God sentrumsdefinisjon – så langt den rekker.
Etter
hvert er det blitt flere viktige akser i norsk politikk enn den tradisjonelle
høyre-venstre. Steensnæs peker på at «KrFs
politiske oppdrag er organisert langs en verdiakse» (det som KrF definerer som verdier). Og vi ser
også helt sentrale akser for miljø/klima og innvandring/flyktninger. Plasseringene
der faller ikke automatisk sammen med tradisjonell høyre-venstre tenkning.
I
en situasjon der Ap åpenbart ser mest til venstre for å hente «fortapte får»
fra SV og Rødt, trenger partiet tid til å finne seg selv.
KrF
trenger modningstid for å skape forståelse for nødvendigheten av å være et
mellomparti også i praksis. Kunne løsne tradisjonelle gamle bånd, være mer opptatt av fremtidens muligheter enn av fortiden.
Et regjeringsskifte i høst vil ikke tjene noen
av de to partiene.
Hvis jeg var Knut Arild Hareide ville jeg
1. Holde fast på
den nåværende posisjon, utenfor regjering så sant man kan finne konstruktive
løsninger sammen med den i etisk-moralske spørsmål som betyr mye for partiet. Og
jeg tror Erna vil strekke seg langt for ikke å skyve KrF fra seg.
2. Følge Einar Steensnæs’ råd og be om fullmakt
til – frem mot valget i 2021 - å føre samtaler i flere retninger for å se hvor det
kan være størst gjennomslag.
Men jeg er ikke Knut Arild
Hareide – heldigvis.
