Burde få stryke
Velgerne kan ikke lenger stryke kandidater. Det hevdes at stryking skremmer folk fra å stå på listene, og går særlig utover kvinner og innvandrere. Men skal vi svekke demokratiet bare fordi valgresultater ikke blir som ønsket?
I 2010 foreslo Høyre, med støtte fra SV, Venstre og Fremskrittspartiet å gjeninnføre strykingsadgang ved kommunevalg. Forslaget ble nedstemt i Stortinget av Ap, Sp og KrF.
Velgerne kan ikke lenger stryke kandidater. Det hevdes at stryking skremmer folk fra å stå på listene, og går særlig utover kvinner og innvandrere. Men skal vi svekke demokratiet bare fordi valgresultater ikke blir som ønsket?
I 2010 foreslo Høyre, med støtte fra SV, Venstre og Fremskrittspartiet å gjeninnføre strykingsadgang ved kommunevalg. Forslaget ble nedstemt i Stortinget av Ap, Sp og KrF.
Jeg hører til dem som
beklager at kandidater ikke kan strykes.
Som Bård Larsen i Civita spør: «Vil vi virkelig ha tynnhudede politikere som
opplever det som krenkende å ikke være godt likt av alle velgere? Det kan være
tøft å være politiker. Men akkurat denne tøffheten - å tåle velgernes dom på
valgdagen - er tross alt helt grunnleggende for demokratiet. Våre folkevalgte
skal gjennom en utvelgelsesprosess hvor velgerne, og ikke bare partienes
organer, gir uttrykk for hva de mener om kandidaten. Ikke bare gli ubemerket
inn i representative organer. Det er som kjent ingen menneskerett å bli valgt
inn i styre og stell uten motstand»-
I Stavanger Aftenblad
skriver Ingebjørg S. Folgerø: «Selvsagt
er det viktig at både kvinner og innvandrere er riktig representert i bystyret.
Men det er slett ikke sikkert at mange ville bli strøket på grunn av kjønn
eller etnisitet, sannsynligheten er større for at velgerne prioriterer andre
egenskaper, f.eks. politisk erfaring eller yrkesbakgrunn. Det valget bør
velgerne ha rett til å ta»
«Rydde opp»
Nylig advarte mediepolitisk talsmann i Ap, Arild Grande, mediene
mot sammenblanding av
reklame og journalistikk. «Det er viktig at pressen tar ansvaret og får
ryddet opp i praksisen sin. Jeg er redd for at om det blir stadig flere
eksempler på at folk blir usikre på den objektive journalistikken, kan man også
i Norge få stemmer som tar til orde for at staten skal gå inn og kontrollere
mediene gjennom lovgivning».
Jo da, eksemplene
finnes. Som i Tromsø, der Arbeiderpartiet har latt seg
intervjue i flere artikler publisert som «sponset innhold» i Nordlys. I to lange nettartikler på Nordlys
blir lokale Arbeiderpartiet-politikere intervjuet under tittelen sponset
innhold. Ordførerkandidat Jarle Aarbakke og byrådslederkandidat Kristin Røymo,
forteller om seg selv og sine politiske visjoner.
– Det er det første eksemplet jeg har sett
på politisk content marketing i Norge. Jeg visste ikke at noen norske
redaksjoner hadde åpnet for betalte politiske budskap som nærmest er identisk
utformet som journalistikk, sier Frithjof Jacobsen til DN.
Egne verktøy til å lage budskap selv
Anders Anundsen er ikke alene om å lage
politiske videoer. – Vi ser nå flere tilfeller av bruk av video til politisk budskap. Målet
deres er å få velgerne til å spre innholdet videre., sier høyskolelektor ved BI og ekspert på sosiale
medier, Cecilie Staude, til Medier 24,
Politikere er ifølge eksperten ikke lenger
avhengige av massemediene for å spre et budskap. – De bruker egne verktøy til å
lage et budskap selv. Noe som gir en større bredde. Forskning har for eksempel
vist at særlig Twitter bidro til at valgkampen i 2013 inneholdt større bredde
og mangfold, fordi Twitter ga politikerne mulighet til å sette agenda selv,
sier hun.
Partileder Knut Arild Hareide i KrF
dukker opp i en slags reklamevideo mot søndagsåpent, Jonas Gahr Støre er
sentral i en Arbeiderpartiet-video kalt Fremtidens Norge, og i dag slapp Erna
Solberg sin egen video på Facebook. SV, Frp og Venstre har laget videoer om skole,
flyktninger
og god oppvekst for alle barn.
Hva blir konsekvensene?
Også i dag kommer angrep på MDG-politikken. - Det er på tide å utfordre MDG på
hvor de vil ta pengene fra og at de forteller hva konsekvensene av partiets
politikk blir for den enkeltes levestandard, skriver Mathilde Fasting i
Minerva. - De vil at vi i
fremtiden kan vi ha sekstimersdag og samme velferd som i dag, ved at vi betaler
bare litt mer skatt. Samtidig skal vi kutte ut oljen. Hva det
inntektsbortfallet betyr for statsbudsjettet, for arbeidsledigheten og for
levestandarden, kan MDG ikke svare på.
Byrådsleder Stian Berger
Røsland i Oslo sier at i 80 pst av sakene der det ikke har vært enstemmighet,
har MDG stemt mot byrådet, altså i hovedsak med de rødgrønne. Og i typiske
saker som skiller høyre- og venstresiden stemmer MDG nesten alltid med
venstresiden,
«Gamle skillelinjer»
Hilde
Opoku, nasjonal talskvinne i MDG, avviser at partiet tilhører venstresiden i
norsk politikk. – Jeg synes at det er merkelig at alle er så opptatt av de
gamle skillelinjene i politikken. Vi mener at venstre- og høyresiden i dag har
det samme utgangspunktet og den samme energipolitikken. Vi befinner oss på den
grønne aksen, ikke den røde eller blå, sier hun til VG.
Harald
Nissen, bystyrerepresentant for De Grønne, understreker at partiet har flere
saker der partiet har mye til felles med høyre-siden både lokalt og nasjonalt,
og nevner at partiet blant annet vil kutte formuesskatt for arbeidende kapital,
er motstander av heldagsskolen og positive til privatskoler som ikke tar ut
utbytte. Nissen understreker at MDG har stemt sammen med byrådet i flere
saker, som for eksempel heldagsskole, lekser og småhusplanen
Slengere
Vallistene
i 45 kommunar inneheld feil om kor mange politikarar det er mogleg å slenge på
frå andre parti. No blir kommunane bedt om å trykkje opp setlane på nytt. Ved kommunestyreval er det mogleg å føre opp enkeltkandidatar
frå andre lister og parti dersom ein likar ein person, men ikkje vil stemme på
partiet til vedkommande. Det kallast «å slenge» inn enkeltpersonar, og kor
mange det er mogleg å føye til utanom partilista, blir rekna ut lokalt. Talet
skal vere ein firedel av det totale talet i kommunestyret, men alltid runda av
nedover til næraste heile tal.(Nynorsk Pressekontor)
Pollofpolls
Etne: Uendret for alle partier
Steinkjer: Ap +1 ,
Frp -2, SV +1, Sp -1, KrF -1, MDG +2
Stjørdal: Ap +1,
SV -1, Sp +1, Frp -1, H -1, V -1, MDG +3, KrF -1
Landet valgrundt
Krf-politikar Per
Askilsrud i Hønefoss trur byen blir meir levande om utestadane får ha opent ein
time lengre på natta. Byen har blitt død etter at serveringstidene vart korta
ned for nokre år sidan, meiner han.(NRK Buskerud)
Politikerne
i Arendal gjorde i dag et endelig vedtak om å oppheve tiggeforbudet. Nå
vurderer sørlandsbyen å bygge do og dusj til tiggerne.
Regjeringens systematiske nedprioritering av Nord-Norge viser at
det er viktigere enn noensinne å ha et regionalt folkevalgt nivå som motsats
til sentralisering. Sonja A. Steen, Ap, fylkesordfører i Nordland
Det er grunn til å tro at folks interesse for
politikk er omvendt proporsjonal med interessen for å følge med på TV-valgkampen. Arve
Hjelseth i Dagbladet
En tredjedel
av panelets 1500 respondenter er mer usikre enn sikre på hvilket parti de
skal stemme på.
Det kan altså virke som at det er mange velgere å vinne underveis
i valgkampen, og mye å kjempe for partiene.
Medborgerpanelet
Sitatet
Er du alltid trygg på at det du og Ap vil er det
beste?
- Ja, men ikke til det fanatiske.
Ap-sponset intervju med byrådslederkandidat
Kristin Røymo
Er ikke De Grønne litt som en
vannmelon, da? Grønne på utsiden og røde på innsiden?
Fabian Stang, ordfører
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar