NRK og klimapanel

Hvorfor har Ole Henrik Ellestad  de siste tre gangene NRKs Debatten har hatt klima som tema og forskere har vært til stede, uimotsagt fått anledning til å fremme påstander som ikke har rot i en vitenskapelig virkelighet?

Mange har undret seg over dette. Åpenbart med god grunn.

NRK har forpliktet seg til å gi sitt redaksjonelle innhold et element av økt samfunnsverdi slik at programmene skal være kilder til innsikt, refleksjon og kunnskap. I Aftenposten tar Pål Prestrud ved CICERO Senter for klimaforskning, et kraftig oppgjør med institusjonen , og mener at den bidrar til en misvisende, feilinformert og kunnskapsfattig offentlig debatt "som ikke er i tråd med NRKs mandat".

Prestrud fremholder at Ellestad uimotsagt fått anledning til å fremme påstander som ikke har rot i en vitenskapelig virkelighet, og uten at det har vært aktive klimaforskere til stede som kunne ta til motmæle. . Og da snakker han ikke om faglig begrunnede motforestillinger og usikkerheter som daglig diskuteres i de vitenskapelige tidsskriftene og på de vitenskapelige fagkonferansene, men om faglige spørsmål som for lengst er avklart av forskningen eller er rene faglige spekulasjoner.

Ellestad er ingen klimaforsker, men har som pensjonist interessert seg mye for temaet og er sterkt skeptisk til menneskelig påvirkning av klimaet. Han anklager FNs klimapanel for ensidige konklusjoner og forutinntatthet. Prestrud kaller ham materialforsker. Så langt jeg kan se, er Ellestad kjemiprofessor, tidligere forskningsdirektør ved Senter for industriforskning (senere SINTEF), professor II i petrokjemi og katalyse ved UiO, og sist direktør for området for naturvitenskap og teknologi (NT) i Forskningsrådet.

Prestrud går sterkt ut og skriver at Ellestad  har nærmest gjort det til sitt varemerke å spre faglige feil, gi uetterrettelige beskrivelser av klimaforskningen og spre falske anklager om anerkjente klimaforskere. «Hans påstand er at klimaendringene er naturlige. Men ingen klimaforskere tar ham på alvor når han stadig må ty til faglige feil, uetterretteligheter og falske anklager for å begrunne sitt syn. Dette er ikke en faglig debatt med seriøse motforestillinger til den rådende oppfatning i klimaspørsmålet, men et systematisk forsøk på å skape forvirring om hva dette viktige samfunnsspørsmålet dreier seg om».

Innen vitenskapelige miljøer varierer synet på hvor sterk effekt de menneskelige utslippene gir fra relativt moderate, til ganske ekstreme. FNs klimapanel representerer et anslag nær midten av den vitenskapelige bredden. 2500 vitenskapelige eksperter deltar i høringsprosessene som gjennomføres når panelet skriver rapportene. De er ansett som det viktigste faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken, og det store, store flertall av klimaforskere står bak hovedkonklusjonene. Forskerne har aldri vært sikrere på at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet.

Klimaspørsmålet provoserer svært sterke økonomiske, nasjonale og politiske interesser, og at en del av motkreftenes reaksjon er å forsøke og frata klimaforskere og klimaforskningen integritet og troverdighet. Pål Prestrud skriver at det finnes en rekke gode dokumentarprogrammer om dette. Han  har ikke sett noen av dem på NRK, «og har heller ikke fått med meg at temaet er behandlet grundig på andre måter av vår rikskringkaster. Når NRK inviterer en av de fremste norske representantene for disse motkreftene i studio uten å ha klimaforskere i panelet tar jeg det for gitt at de vet akkurat hva de gjør».

 

Det hadde vært interessant om NRK ville kommentere kritikken fra Prestrud og andre.  Spør man vitenskapsmenn som ikke ønsker å stille opp? I tilfelle burde dette vært opplyst.  NRK synes i disse programmene å ønske kontrovers og temperatur uansett faglig kvalitet og balanse. Engasjerte politikere og miljøinteresser debatterer greit, men trekker man først inn en mer eller mindre kvalifisert forsker som står for et mindretallssyn,  burde naturligvis en klimaforsker som representerer det store, store vitenskapelig flertall være med.

Klimautviklingen er vår tids store utfordring. Kunnskap er viktigere enn støy. NRK har mange ganger vist at man både henter inn utenfra og selv lager glimrende instruktive og opplysende fremstillinger som bidrar til økt forståelse og godt grunnlag for egne handlinger og meninger, som i neste omgang kan utløse politisk engasjement. De tre omdiskuterte debattprogrammene regner jeg som et lite feilskjær i et langt, langt løp mot en god fremtid også for våre barnebarn 

 

Oppdrettslaks og habilitet

Klassekampen forteller i dag at Fiskeridepartementet kommer til å åpne for at skatteflyktningen John Fredriksen på Kypros kan eie 40 prosent av oppdrettsnæringen i Norge. Det vil i så fall innebære, slik Gunna Stavrum skriver i Nettavisen, at «den norske fiskerimininsteren kan bli søkkrik».

Ordet «kan» bør understrekes, i liket med «kommer til». Saken er ikke avgjort. Først  20. juni går høringsfristen ut for et forslag som kan åpne for at John Fredriksens selskap Marine Harvest kan doble sin eierandel i den norske milliardnæringen.

Jeg gir ordet til Gunnar Stavrum: «Slik prisene nå er, er en laksekonsesjon et gullkantet papir.Men verdien har vært begrenset av at staten har satt et tak på 25 prosent hos en aktør. Det har stanset John Fredriksens oppdrettsselskap, Marine Harvest ASA, fra å kjøpe mer.  Og den grensen er det nå fiskeriministeren vil heve til 40 prosent, samt at «det i særlige tilfeller kan gis tillatelse til erverv av mer enn 40 % av produksjonskapasiteten». Det pikante i saken er at fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen personlig eier rundt 10 prosent av et av landets største selvstendige oppdrettsselskaper, SinkabergHansen AS, som produserer laks for rundt 800 millioner kroner i året.»

Debatten om habilitet er stadig tilbakevendende. Jeg regner, i likhet med Stavrum, med at fiskeriministeren  har erklært seg inhabil i behandlingen av dette høringsforslaget. «I så fall er hun på sidelinjen i den viktigste politikkendringen på hennes felt i 2013.»

Det er etter min mening ugreit at en fiskeriminister har klare eierinteresser i oppdrettssektoren Lisbet Berg-Hansen kom fra jobben som fiskeoppdretter i familieselskapet Sinkaberg-Hansen AS og har hatt en rekke styreverv både i og utenfor næringen. Dette har skapt klare habilitetsproblemer, selv om Justisdepartementets har ment at hun er «habil i de fleste sakene». Også fiskeridirektør Liv Holmefjord har problemer med habiliteten på grunn av eierinteresser i oppdrettsselskaper.

En av habilitetsankagene kom da det kom et forslag om en forskrift som gir fylkesmenn mulighet til å sette søknader om etablering og utvidelser av oppdrettsanlegg foran alle andre saker og hastebehandle dem. Særlig Miljøverndepartementet var svært kritisk til forslaget fordi det kan innebære at miljømyndigheter ikke får mulighet til å vurdere søknadene.

Mer om dette i min blogg  og mer generelt her.

 

Oppdrettsnæringen er meget fornøyd med «sin» statsråd og «sin» fiskeridirektør. Spørsmålet er imidlertid: kan allmennheten være fornøyd? Kan tilliten svekkes eller styrkes ved denne situasjonen? Både i landbruk og fiske burde man mest mulig unngå slike koblinger. Aller best hadde det trolig vært om disse to departementene ble lagt inn under Næringsdepartementet.

Det er grunn til å følge nøye med i det som skjer i spillet rundt oppdrettsnæringen. Honnør til Gunnar Stavrum.

Habilitet og gangsyn

Mange tar ikke habilitetsspørsmålet alvorlig, mange ser ikke problemet, og mange tror at de selv kan avgjøre om de er habile eller ikke.

Grenselinjene bør settes lenge før det er nødvendig å få dem vurdert rent juridisk. Den som følger med i det som skjer rundt omkring i kommunal og offentlig administrasjon, ytre og indre etater, ser at habilitet er et spørsmål som tas lett på i mange sammenhenger. Forhold med nære relasjoner, ”noen snakker sammen”, samme person sitter ved flere sider av bordet. Personlige relasjoner undervurderes. Osv. 

Her har media en stor oppgave i å få frem både grove tilfeller men også drøfting av grenseområdene. Norge er et lite land, men det må ikke forhindre åpenhet i slike spørsmål..

Det nasjonale bildet er blitt mindre oversiktlig og gjennomsiktlig. Avstanden øker mellom folk og myndigheter av ulike slag. Mellom de som styres og de som styrer.

Forvaltningslovens §6 peker på inhabilitet i forbindelse med en sak der avgjørelsen kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for den det gjelder eller noen som man har nær personlig tilknytning til. Men - at en folkevalgt deltar i en sak som gir vedkommende en fordel (eller ulempe), er ikke tilstrekkelig til at man blir inhabil dersom det er mange andre som får den samme fordelen (eller ulempen)

Jan Fridtjof Bernt, en av våre aller fremste professorer på habilitetsspørsmål, mener at terskelen for inhabilitet er for høy, og at vi gjennom lovendring må få en innstramning av habilitetsreglene.

Jeg tror tiden er overmoden for en prinsipiell offentlig debatt der habilitesspørsmål er en del av et kompleks av samrøre, rolleblanding, maktkonsentrasjon, karrierebygging, og utviklingen mot et korporativt og statsbærende system. Det er alvorlig for tilliten til det politiske system at det norske samfunn er inne i en negativ glideflukt fra demokratisk kultur i offentliges beslutningsprosesser.

Strengere lover og regler? Ja, Men politisk anstendighet kan ikke reguleres. Jussen er viktig – så langt den rekker.  Men den kan aldri unnskylde manglende gangsyn.