3.februar skrev
jeg en blogg om "31 uker før valget".
Sjansen til seier for opposisjonen er nå 60-40, men begge tall vil krype ned og opp mot 50 (kanskje burde opposisjonen justeres enda litt ned, men 48 pst er også nok til flertall)
Ap vil fortsatt være landets største parti
H + Frp vil ikke være i nærheten av 50 pst til sammen
Fire partier har sperregrensen i syne, størst avstand har trolig KrF
Størst usikkerhet: Frp og Venstre, meningsmålerne vekter ulikt (2009, 2011)
Når det gjelder regjeringsbildet etter en eventuell borgerlig seier , tror jeg fremdeles at det mest sannsynlige alternativet er en blågrønn regjering gått av H/KrF/V - med vise konsesjoner til Frp særlig i helse- og eldresektoren. En mindretallsregjering av H er mer sannsynlig enn blåblått i mindretall, forskjellene synes ikke mindre etter hvert som valgkampen går sin gang.
16 uker før
valget registrerer jeg at konklusjonene/spådommene fra den gang ikke er synderlig
svekket, kanskje snarere styrket:
Sjansen til seier for opposisjonen er nå 60-40, men begge tall vil krype ned og opp mot 50 (kanskje burde opposisjonen justeres enda litt ned, men 48 pst er også nok til flertall)
Ap vil fortsatt være landets største parti
H + Frp vil ikke være i nærheten av 50 pst til sammen
Fire partier har sperregrensen i syne, størst avstand har trolig KrF
Størst usikkerhet: Frp og Venstre, meningsmålerne vekter ulikt (2009, 2011)
Når det gjelder regjeringsbildet etter en eventuell borgerlig seier , tror jeg fremdeles at det mest sannsynlige alternativet er en blågrønn regjering gått av H/KrF/V - med vise konsesjoner til Frp særlig i helse- og eldresektoren. En mindretallsregjering av H er mer sannsynlig enn blåblått i mindretall, forskjellene synes ikke mindre etter hvert som valgkampen går sin gang.
Det interessante
er at så mange virkelig synes å ha trodd at det var mulig for H og Frp å få
flertall alene, selv om galluptall kunne tyde på det. Vel er det bevegelser i velgermassen som uttrykker et
ønske om at de rødgrønne får avløsning,
om «nye hender i skuffene» som det ble uttrykt av Bent Røiseland (Venstre-politikeren som kunne blitt
statsminister i 1965 i stedet for Per Borten, Røiseland fra Holum i Vest-Agder var stortingsrepresentant 1945-1973,
lagtingspresident, formann og parlamentarisk leder i partiet).
Blåblått blir et par hakk for mye for noen etter hvert som tegnes et bilde av hva flertallskonstellasjon av H/Frp kunne innbære av endringer. Jeg deler Klassekampens oppfatning om at støtten til de borgerlige representerer en tro på at et regjeringsskifte kan gjøre ting enda bedre, uten å rokke ved hovedlinjen. Det synes å være også Erna Solbergs verbale strategi
Blåblått blir et par hakk for mye for noen etter hvert som tegnes et bilde av hva flertallskonstellasjon av H/Frp kunne innbære av endringer. Jeg deler Klassekampens oppfatning om at støtten til de borgerlige representerer en tro på at et regjeringsskifte kan gjøre ting enda bedre, uten å rokke ved hovedlinjen. Det synes å være også Erna Solbergs verbale strategi
Etter hvert som «blåblått mister flertallet» må de rødgrønne
endre litt på taktikken, slaget om de mange ubestemte i midten vinnes kanskje ikke med det groveste, men det mest finstilte skyts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar