Det vi altså ser er at en åpenbart for lav notering er blitt kompensert, et fenomen vi omtrent alltid opplever. Stor oppgang eller nedgang i en måned resultater i stor nedgang eller oppgang i den neste.
Jeg synes nok det er litt dristig av rikssynser Frank Aarebrot å postulere at det er partiets leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Anders Anundsen, som har en del av æren for Frps byks på målingen. «Frp har nemlig vært uklare i saken om asylbarna. Men den siste tidens turbulens om vennskap og kjennskap i forvaltningen vekker partiets protestvelgere. Anundsen har vært svært troverdig, og er helten»
For bare to dager siden fikk Frp 11,0 i Aftenposten. Ni målinger hittil i mars gir Frp et gjennomsnitt på 15,8. Den høyeste er 19,7 (DN 16.mars) og den laveste 11,0 (Aftenposten 20.3) Allerede i begynnelsen av mars hadde Frp målinger på 17.4 og 17,6. Gjennomsnittet for partiet hittil i mars er 14,4. For Høyre er tallet 27,9, og ser vi på de to partiene samlet er gjennomsnittet i mars 44,2, mot 42,3 i februar.
Dagens H/Frp-tall er det høyeste i mars, 47,4, gjennomsnittet er 44,2 (42,3 i februar. Et slikt resultat ville teoretisk gitt 87 mandater og stortingsflertall. Det laveste sammenlagttallet i mars er 38,8 (6.mars).
Nettstedet pollofpolls.no gir utmerkede oversikter og analyser. Der pekes det på ulikhetene i referanse og vekting, heter det at «Mars-målingene fra Sentio og Respons illustrerer noe vi har sett lenge - at Fremskrittspartiet synes å være i vekst hos byråer med 2009 som referansevalg. På den annen side er det vanskelig å se vekst hos Frp hos byråer med 2011 som referansevalg».
Hadde den romerske statsmannen Cato den eldre (han med de stadige påminnelser om Kartagos skjebne) levd i dag, ville han nok sagt at «forøvrig er det min mening at kommentarer til enkeltmålinger i politikken bør ødelegges".
"Det vi altså ser er at en åpenbart for lav notering er blitt kompensert, et fenomen vi omtrent alltid opplever."
SvarSlettSom jeg har sagt før: Dette baserer seg i stor grad på manglende forståelse av statistikk og sannsynlighet. Utvalgsundersøkelser har et innslag av tilfeldighet, du får aldri et utvalg til å bli identisk med befolkningen (velgerne), det er bare tilnærmet likt. Dermed svinger det litt fra gang til (for store partier er denne feilmarginen (usikkerhetssonen) på omkring +/-3prosentpoeng). Store negative utslag blir med all sannsynlighet etterfulgt av et mer moderat utslag i forhold til den historiske trenden. Dette fenomenet kalles "tilbakefall mot gjennomsnittet" og er altså en svært vanlig statistisk feilslutning (man innbiller seg at noe reelt har skjedd så er det bare tilfeldigheter).
http://en.wikipedia.org/wiki/Regression_toward_the_mean