Øk habilitets-refleksjonen

For 14 år siden var nåværende statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, gjest i min 60-årsdag. Hun har også vært med familien på en utenlandstur. Bør jeg da skrive en kommentar om henne, er jeg inhabil?
Begrepet bør nok spares til mer alvorlige sammenhenger. Men kanskje er det likevel riktig å opplyse om det?

I dag reiser VG spørsmål om forholdet mellom statssekretær Heidi Sørensen (SV) og Norges Naturvernforbund. Hun var forbundets leder 1995-98. Offentlige tilskudd og støtte til Naturvernforbundet er fordoblet på få år. Forbundet ledes av vennen Lars Haltbrekken.

2005: 9 mill.kr. i offentlig støtte, hovedsaklig fra Miljøverndepartementet og UD.
2007: Sørensen tiltrådte som statssekretær, offentlig støtte på rundt 14 mill.kr.
2008: Støtten økt til 21 mill.kr.
2010:Tilskudd og støtte fra staten til Norges Naturvernforbund 30 mill.kr
Februar 2011: Sørensen ber om å få vurdert sin egen habilitet i tildelinger og saker som angår Naturvernforbundet.

Departementet konkluderer med at man på generelt grunnlag ikke kan se at statssekretæren er inhabil ved behandling av saker som gjelder Naturvernforbundet.
Denne konklusjonen deles av jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, som sier at det at hun er medlem av og sympatiserer med Naturvernforbundet skaper ikke inhabilitet i seg selv. Et vennskap med lederen som ikke er nært og personlig, vil heller ikke være grunn til inhabilitet.

Det er ikke vanskelig å være enig i konklusjonen. Alle naturvernorganisasjoner har mulighet for å søke om støtte både generelt og til spesielle prosjekter. Men fordi Sørensen har vært leder i organisasjonen og trolig fremdeles er medlem, hadde det vært fornuftig å ta inhabilitetsspørsmålet opp på et tidlig stadium, 2007/2008.

Jeg er i større tvil om utenriksminister Jonas Gahr Støres habilitet når det gjelder omgangsvennen Felix Tschudi og hans næringsinteresser i nord. Dagbladet – som har drevet saken – illustrer i dag hvordan Gahr Støre havner i en kjedelig og klassisk situasjon fordi han i utgangspunktet forsøker å bagatelliserer det personlige forholdet til Tschudi, men presses til å innrømme at det er tettere. Han har også forsøkt å bagatellisere hva dette dreier seg om, mer opptatt av formaliteter enn realiteter angående hvem bevilgningene har gått til. Som professor Petter Gottschalk sier det generelt: «Maktmennesker prøver å innta definisjonsmakten, men blir da naturligvis utfordret og drives fra skanse til skanse».

Forvaltningsloven §6 peker på inhabilitet i forbindelse med en sak der avgjørelsen kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for den det gjelder eller noen som man har nær personlig tilknytning til: familie, venner. I denne saken skal man ikke undres over at en rekke juridiske eksperter sier at Støre bør få en uttalelse om sin habilitet.
Støre avslår. Det kan være at han er habil, men det ville være klokt å få det undersøkt. Bedre en gang for mye enn en for lite. Vår glimrende utenriksminister bør passe seg så han ikke ramler av sin høye hest.

Kveldens nyhetsoppslag om tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssens prosjektbevilgning til Kirkens Bymisjon, der hans eks-kone er en av lederne, mangler detaljer som kan være viktige for helheten, men uansett burde det nok også her ha ringt en klokke, også fordi det synes å være et brudd på bestemmelsene om offentlige anskaffelser. Her vil fyldigere opplysninger være viktige, men i utgangspunktet synes det også her som om statsråden absolutt burde ha vært føre-var.

I kjølvannet til Audun Lysbakken og hans departementsråds avgang, har vi fått flere habilitetssaker på bordet. Og flere vil sikkert komme. Jeg tror politikere svært ofte har oversett eller undervurdet denne problematikken. At byråkratiet overkjøres behøver ikke å være noe problem (f.eks. Hanssen og Helsedirektoratet). Men advarsler fra byråkratiet om mulig inhabilitet eller brudd på forvaltningsskikk, bør man ta alvorlig.

Ikke alltid vil byråkratiet være kjent med mulige inhabilitetsutløsede faktorer. Spørsmålet er likevel om det er for liten bevissthet i departementet omkring statsråders habilitet ved tildeling av penger.

Jeg tror de sakene vi har sett i det siste, vil gjøre alle parter mer bevisste på habilitetsspørsmål. Både byråkrati og særlig politikere i mange posisjoner – kanskje ikke minst lokalt - bør nå tenke grundig igjennom sin praksis og sitt forhold ikke bare til habilitetsproblematikk og offentlige anskaffelser, men også til offentlighetslovens intensjoner.
Kristin Clemets tanke om en «statsrådsskole» er ikke så dum.