Leve frivilligheten!

Flere hundre frivillige, noen av dem kom fra utlandet, var med og bidro til at VM i sandvolleyball i følge ekspertene ble "tidenes beste". Open Port i 2008 kunne spille på en stor skare interesserte. I gatene mange steder i landet flyr natteravner lavt og er et eksempel blant mange på at mennesker tar andres liv inn over seg, jobber for felles mål og lar seg engasjere innenfor rammer som offentlige velferdsordninger ikke alene klarer å holde ved like.

Om sommeren samles vi alle på festivalen. Det er mellom 500 og 600 av dem hvert år. Ikke alle får de store overskriftene. På Sørlandet arrangeres Eikerapen Roots Festival i en grend der syv fastboende samler syv tusen besøkende og headlinere som DDE og Hellbillies. 400 av kommunens 900 innbyggere jobber frivillig. I Skånevik i Sunnhordland bor det 750 mennesker, under Bluesfestivalen øker tallet til 15000, og du kan møte både Alice Cooper og Chuck Berry i gatene. Også her støtter man seg på frivillighet, 150 jobber gratis for bygda si.
"Festivalene gir en boost til bygdene. Musikk og kultur hindrer fraflytting, skaper arbeidsplasser, genererer stolthet og stedsutvikling, og bidrar til økt turisme", sier daglig leder i Norsk Rockeforbund til Aftenposten.

Enkeltstående spektakulære innsatser bidrar til arrangementer som styrker lokalpatriotisme, får ting til å skje som aldri hadde sett dagens lys uten
verditilførsel fra frivillige hoder, hender og føtter. Men enda viktigere er de ca. 115 000 frivillige årsverk som årlig legges ned i omsorgssektoren, korps, idrett, kirke, dugnad osv,

Frivillige organisasjoner har tatt initiativ og utviklet tilbud i forhold til behov som den offentlige forvaltning ikke har sett eller prioritert ressurser til. Slik er en lang rekke helsetiltak i Norge startet, som for eksempel sykepleierutdanning, helsestasjoner, spesialsykehus, spesialiserte behandlingstilbud, og barnehager. Når behovet er avdekket og tiltakene utviklet og vist seg virksomme, har som oftest det offentlige overtatt. Men det er stadig slik at frivillig engasjement i en del virksomhet lar seg vanskelig erstatte.

"Frivillig sektor er en kilde til kreativitet og innovasjon. Nettopp i vårt gjennomregulerte samfunn er det nødvendig med plogspisser som synliggjør, setter på dagsorden saker som betyr noe viktig", sa Åse Bakkevik Dagsland, styreleder i Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Rogaland og Rogaland A-senter, da jeg intervjuet henne til magasinet Streif.
Det norske samfunnet er bygget på en trekant, der man i tillegg til statlig/kommunal innsats og private, kommersielle tilbud, aldri må gjemme den sivile sektor, der frivillighet spiller en unik rolle. Slik innsats kan ikke erstattes av andre tilbud, men i svært mange sammenhenger er samspillet mellom myndigheter og frivillighet helt avgjørende for best mulig effekt av midlene

Alle myndigheter trenger et korrektiv, noen som hele tiden pirker borti den sosiale samvittighet og minner om ugjorte oppgaver. Både det enkelte menneske og ideelle organisasjoner kan se behov og løsninger som politikere og byråkrati ikke ser, tenker på eller vet å verdsette – eller som kan løses like godt uten politikk.

Vi har alle iboende evner, ressurser og behov, og gjennom frivillig innsats kan grunnleggende menneskelige verdier realiseres til felles beste. Frivillig arbeid tilbyr konkrete, meningsfulle og samfunnsnyttige oppgaver – dette kan ofte være et svar på den enkeltes behovet for omsorg, nærhet og tilhørighet. Slik innsats er også med på å bygge viktige sosiale nettverk. Oppgave- og interessefellesskap skaper større deltakelse i eget liv.

Det Norge vi kjenner, aktivitets-Norge, omsorgs-Norge, arrangements-Norge, organisasjons-Norge, alt dette stopper uten frivillighet.