Kjerringvik - Lillo Stenbergs sommer

Å ligge på et svaberg og bare være til
Og kjenne solen varme i en luft som er så mild
Det er hva jeg kaller en smak av honning
Å vite at man ikke har behov for noen ting
Nei bare kjenne gleden for alt som er omkring

Lars Lillo Stenberg har fanget sommeren i ”Hjernen alene”(1989). Også deler av min sommer gjennom vel fire tiår. Kjerringvik mellom Sandefjord og Larvik. Urbegrepet av en sommeridyll. Små, hvitmalte hus i en liten strandpromenade. Gammel arkitektonisk byggeskikk blandet med ny hyttebebyggelse nennsomt tilpasset terrenget. En koselig havn. Både en nordvendt og en sørvendt strand, Badeflåte, bord og benker, fine veier og turstier i mange retninger. Flotte svaberg. Du føler nesten at du er helt ute i Skagerrak. Ingen hoteller eller pensjonater. Ingen campingplass. Ingen butikker. Umulig for en pc-bruker å nå nettet selv med Telenors bredbånd, men ved båteierforeningens hytta på kaia er du hjertelig velkommen, kodeord klubbnett. Strømkontakt i veggen.

Det er da lykken er å være venner med Hildur og Jarle som bor i et gammelt skipperhus preget av atmosfære og tradisjon fra tiden da Kjerringvik var en av de gamle losstasjonene langs kysten. Tusle 2-3 minutter ned til havna. Speide etter maneter som sjelden er ovrerdrvent tilstedeværende. Morgenbade. Og så oppigjen til en laaaang frokost i tunet.

Kulturantropologen Margaret Mead har sagt at ”det er ytterst feil og grusomt vilkårlig å plassere all lek og læring i barndommen, alt alvor midt i livet og all anger i alderdommen”. Selv vi som er nærmere80 enn 75 gjør vårt beste å rette opp feilen, syv venneektepar har i 25 år gjennom en sommeruke i Vestfold dyrket vennskap både med hverandre og med Homo ludens, det spillende (og her først og fremst konkurrerende) menneske. Fem har hytte mellom Sandefjord og Brunlanes, to rogalandspar går litt på omgang. En hytte pr.kveld. Lått og løye. Omfattende konkurransevirksomhet. Stundom små utflukter. Og litt  alvor innimellom.  Om virksomheten ikke legger år til livet legger det i vårt tilfelle liv til årene. Kan anbefales.

Kjerringvik er naboen til det langt mer kjente Ula med minnestatue av den navngjetne losen Ulabrand, Anders Jacob Johansen. Skagerrak kunne være tøff særlig under høststormene, og det var stort behov for loser. ”Ulabrand ble et symbol på godt sjømannskap og den viktige tjenesten losene gjorde for sikkerheten på havet”, sier leksikonet.

Første gang jeg hørte navnet Kjerringvik, må ha vært rundt 1950. Slageren ”Music, music, music” ble oversatt til norsk, og det er rart hvordan så vel salmer som populærmelodier fra 50-tallet fremdeles sitter spikret mens senere års anstrengelser på utenatlæring ikke lykkes.: ”Den er Song of Norway nå, seterjenta oppi Flå, krøttera med bjeller på, tar music, music, music. Jolly tar frøken Polly og danser cheektocheek fra Kjerringvik og oppi sjuende himmerik”.

Men det er nok Lars Lillo-Stenberg som har brakt Kjerringvik frem i poplyset. Da han var var 14 reiste han til familiens sommersted der og skrev «Livet er en liten dings». Han er forgrunnsfiguren i de Lillos’85, et av de beste, mest originale og viktigste navnene i norsk populærmusikkhistorie. ”Kjerringvik-tapes” med «Tøff i pysjamas» og «Suser av gårde» er legendariske. Siste helg i juli spiller deLillos hvert år utendørs i Kjerringvik,på Fornet, en begivenhet som er litt "off", utrendy men likevel svært populær. Det blir nok mye og lenge lyd i kveld, men da er vi reist noen kilometer av gårde, til Viksfjorden. Jeg har ikke kvalitetssikret påstandene, men ordene går om at det er der meteorologene gjerne vil ha hyttetomt.

Kjerringviks virkelig helt er Morgan Kane, individualisen i rendyrket form. Hans samfunn er enkelt og ukomplisert, han er den frie, ensomme mannen med hest og colt. Kjell Hallbing hadde hytte i Kjerringvik og skjøt under forfatternavnet Louis Masterton gullfuglen med 83 bøker om cowboyen , solgt i ca. 11 millioner eksemplarer bare i Norge og 4 millioner i 10 andre land. Nå er Sven Nordin den største kjendisen, han bor rett oppi bakken, er raus og sosial.

Havtåka siger på. Det er sen, sen fredagskveld.

Jeg går ut av huset
Jeg går ned mot havet
Jeg hører ingenting
Naturen står stille
Men trærne krymper
Og havet det tørkes bort
Selv om jeg går og går
Så kommer jeg ikke nærmere.

Lillo Stenbergs sommer er fortsatt her. Hadde det bare ikke vært for denne vinden, hadde bare sjøen vært litt varmere.15,15,5 og 16  lyder mest som et rekordhopp uten særlig nedslag.