Grünerløkka: Hipt, kreativ energi, gentrifisert. Og trivelig

Om jeg skulle bruke et åpenbart utrendy ord om Oslos fortsatt fremste trendnabolag må det være trivelig.

I reklamens og trendsetternes terminologi eskrives Grünerløkka som en bydel med preg av sentrumsnær, trangbodd urbanitet,  rolige kafeer og gallerier med en fargerik blanding av gammel og ny arkitektur, et nabolag med sterk kreativ energi og betydelig global appell bak betongen, slitasjen og et kaotisk uteliv, mange spennende restaurantkonsepter og barkonsepter og et miljø med spennende mangfold som resultat av en gentrifisering av det tradisjonelle arbeiderklassestrøket.

Grünerløkka er, i likhet med blant annet Williamsburg i Brooklyn og Newtown i Johannesburg, på listen over ti nabolag i verden som ifølge Lonely Planet har gjennomgått en utrolig renovering.

The Guardian skriver om "edgy and urban, this once gritty corner of the Norwegian capital has been given a new lease of life. It’s been said that when a man is tired of Oslo he’s probably been there for three days. While it’s true the Norwegian capital lacks some of the carefree charm of its Scandinavian neighbours, there are pockets of cool if you know where to look. In the east of the city, once-gritty Grünerløkka has undergone a transformation from rundown industrial district to a vibrant, arty neighbourhood which could give cool Copenhagen or style-savvy Stockholm a run for their Money".

Og coolhunting.com:

"Just 10 minutes from downtown Oslo, the up-and-coming district of Grünerløkka offers an interesting alternative to the wallet hungry city center. Once a working class industrial area, Grünerløkka has been taken over by artists, musicians and designers who—with their boutiques, cafes and eclectic bars—have managed to weave their creatively colourful thread into the previously gray industrial tapestry of the area".

Så langt adjektivene og de maleriske beskrivelsene. Jeg  har barn som bor og har bodd her. Mens jeg i studietiden  for 50-60 år siden knapt var på den siden av Akerselva, har jeg nå i mange år vandret området rundt både med og uten barnevogn. Hadde jeg vært hipp hadde jeg trolig gjort som jeg hører rundt meg og sagt Løkka, men jeg har også registrert at Fredrik Hägerström advarer klart mot å bruke den betegnelsen «med mindre du spilte fotbæll på'n som gættunge og deler sosiolekt med Oslo-losen».

Tidenes Grünerløkka-kjendis er rolig Edvard Munch, som bodde på fem ulike adresser der. «Det var der Kunstneren Edvard Munch ble født», sier kunsthistorikeren Frank Høifødt.  Og der malte han bl.a. «Syk pike» og Pubertert». Det eneste jeg lenge forbandt med Grünerløkka  var Dælenenga. Idrettsplassen der Leif Basse Hveem,  etterkrigstidens største motorsykkelkonge (åtte nordiske mesterskap på langbane)  raste rundt.

I dag, mandag 20.juli, var den beste sommerdagen jeg har hatt i Norge hittil i år. Og det var rett og slett trivelig å vandre rundt. Med solsmakere i alle nyanser fra brunt og rødt til kritthvitt i Birkelunden og Sofienbergparken (tidligere, veldig mye tidligere, en kirkegård). Fullsatte utebord fra innestedene  langs Olaf Ryes plass og oppover Thorvald Meyers gate. Jordbær til 20 kroner kurven og 30 kr for to i den særdeles vareallsidige fruktbutikken på fortauet (trenger jeg si noe om hvem som driver den?).   Godt brød, og American Diner. Trivelig.

Utviklingen har ikke skjedd på grunn av men på tross av makter og myndigheter. Fremtiden var klar: All gammel bebyggelse skulle rives og erstattes av høyblokker omgitt av effektive veianlegg. Men TTT, og eksisterende bebyggelse forfalt. Unge entusiaster, har rykket inn de siste 25 årene, først som husokkupanter; etterhvert som kjøpere. I gården der vi passer barnebarn, Toftesgt.25, vrimler det av billedkunstnere, musikere og andre kulturarbeidere. I alt 140 (i 1889 bodde 600  her). Med og uten kjente navn, Samlingspunkt i gårdsrommet er designet av Snøhetta. Trivelig.

Eller som en av de 140, systemutvikler Egil Øvrelid fra Hjørungavåg, sier det:  «På Grünerløkka lever det brune, det hippe og det eksotiske side om side. Eg er sjølvsagt for alltid hjørungavågar, med sunnmørsk og romsdalsk tradisjon og kultur som berebjelken. Men her i Oslo har eg eit fint liv sammen med hyggelege, spennande menneske, og ein kulturell fridom som kan kombinerast med den naturgleda som sunnmørsnaturen har gitt meg».

Området er annerledes enn det var for 25 år siden, om 25 år vil det være langt annerledes enn i dag.

Nostalgien overlater jeg til Alessandro Eveready:

«Nå har alle ekte løkkafolk flytta ut , og Wannabe trendy bønder har flytta inn ..
og det verste er at di ser rart på oss som er født og oppvokst på løkka ,som om vi trenger oss inn i bydelen dems…minner litt om Americas historie...når europeerne "oppfant" America, drepte dem, stjelte landet dems og nå føler seg hjemme, og nå er di snart utrydda.