Medier, politikere og sex

På en øy i Hellas betrakter jeg Egeerhavets små krusninger bevege seg sakte inn mot stranden der de dør rolig ut. Via en dataforbindelse som er omtrent like ustabil som gresk økonomi registrerer jeg krappere bølger i et velkjente hjemlige farvann, pisket opp av medier og politikere (nei, jeg skrev ikke andedam). Og selvfølgelig gjelder det sex.

Generelt slår kombinasjonen sex + politiker det meste i spalter og på skjerm, og kan Fremskrittspartiet på en eller annen måte knyttes til saken, bidrar ikke det til å svekke journalistisk iver.

Denne saken er en frukt av at den nye §220,a i straffeloven slår ned på kjøp av seksuelle tjenester. Effekten av loven kan sterkr diskuteres, og helt galt bærer det i vei når den også kan benyttes utenfor landets grenser. En fremtredende politibyråkrats håndtering av surrogati-problematikken er ikke sammenlignbar, men den er sannelig heller ikke uten interesse.

På hjemmebane har vi registrert hvordan politiet i Bergen ville ta utradisjonelle metoder i bruk i tilfeller der man har mistanke om at kvinnene blir tvunget ut i prostitusjon av halliker eller utsatt for menneskehandel. Kle ut politifolk som prostituerte og plassere dem strategisk i markedet? Beslaglegge prostituertes mobiltelefon, la kvinnelig politi svare og utgir seg for å være prostituerte?

Vi har registrert hvordan politiet i Trondheim har brukt mange dagsverk til å spane på prostituerte, og der to tjenestemenn understreket behovet for at ”arbeidsgivere for mennesker i visse typer må få vite hva deres ansatte driver med på fritiden.”. Dette ønsket om en viss offentliggjøring er nå altså imøtekommet av TV2, som synes å ha tatt opp arven etter News of The World.

Jeg skal ikke her repetere mine prinsipielle betenkeligheter til den innstramming som er skjedd i lovverket og politiets bruks av resursser, de finnes her og spesielt her

Ettersom det kanskje er noen som synes at menn over 70 ikke er så mye å lytte til i slike saker, gir jeg ordet til redaktør Anne Siri Koksrud, 28, i Minerva. Jeg deler helt ut hennes synspunkter:

"Det er prinsipielt svært betenkelig å holde seg med lover som gjelder nordmenns atferd i utlandet. Slike lover bør forbeholdes alvorlige forbrytelser.
Stortingsrepresentant Bård Hoksrud har gjort noe dumt og umoralsk. Han har betalt for sex. Det er ikke regnet som et lovbrudd der han befant seg i gjerningsøyeblikket. Men i Norge er sexkjøp oppfattet som et så alvorlig lovbrudd at vi har sørget for at nordmenn kan straffes for det selv om det ikke skjer på norsk jord.

Å kunne rettsforfølge noen i ett land for noe de har gjort i et annet kan være en fornuftig løsning når det gjelder alvorlige forbrytelser som er straffbare de fleste steder. Selv om den vanligste løsningen er å utlevere forbrytere til landet de har begått forbrytelsen i, finnes det argumenter for at de også skal kunne straffeforfølges andre steder. Dette kan for eksempel gjelde kriminalitet begått mot Norge fra et annet land.

Man kan også forsvare slik praksis dersom det er snakk om å slutte seg til en internasjonal norm eller et charter som de fleste land er enige i, men som noen ikke slutter opp om eller håndhever selv. Et åpenbart eksempel er forbrytelser mot menneskeheten. Når enkelte land ikke har lovgivning på et slikt område, eller ikke følger loven, kan det være en fordel at selskaper eller personer som bryter loven straffes på hjemmebane.

En lov mot sexkjøp handler om seksualmoral. Det er svært tvilsom praksis å innføre lovregulering av seksualmoral. Vanligvis er det noe Norge kritiserer sterkt hos andre land: Lovforbud og straff mot homofili, utroskap og annen ”usømmelig atferd” er noe vi tar sterk avstand fra. Men når det gjelder å betale noen for å ha sex, har Norge funnet ut hva som er fasiten på god moral. Dette har vi implementert i en lov som gjelder alle nordmenn, uansett om de befinner seg i Norge eller ikke.

Det er selvsagt uhyrlig at noen tvinges til å selge seksuelle tjenester. Men slik tvang er allerede forbudt. I stedet for en fornyet innsats for å ta bakmenn og avsløre menneskehandel, har man valgt å innføre en lov som sørger for å sende de potensielle ofrene under jorda, hvor sjansen for å komme i kontakt med hjelpeapparat og bli klar over sine rettigheter er enda mindre. Lovforbudet mot sexkjøp er og blir en morallov, som sørger for at vi slipper å se det vi ikke liker.

Brudd på sexkjøpsloven i utlandet er dessuten mer eller mindre umulig å oppdage og etterforske – med mindre man har et ivrig pressekorps på lur, som kan fremskaffe bevis med metoder vi helst forbinder med langt mer autoritære land enn Norge. Slike bevis ville aldri blitt godkjent i en rettssak om de var fremskaffet av politiet selv.

At politiet nå bruker ressurser på å sjekke hvem politikere har hatt seg med på utenlandsreiser er mildt sagt merkelig, all den tid ranere og voldsforbrytere får går fri her hjemme på grunn av ressursmangel i politiet”.

Vel talt, Anne Siri Koksrud