Tallene fra dette valget viser ingen store overraskelser for noen av partiene. Tendensene fra meningsmålingene siste uke før valget holdt seg: Høyres fortsetter en jevn fremgang., Ap øker, men ikke så mye som de første tallene etter 22.07 kunne tyde på. Venstre krabber over 6 pst,ikke mye, men slik at Trine Skei Grande kan glede seg over at ingen savner Lars Sponheim. Partiet har gjort det beste valget på 40 år. Det har vært få kommentarer til at ordførerpartiet Sp gikk klart tilbake, det kan bli utfordret av Høyre i mange kommuner. KrF ble redusert. SV gjorde det akkurat så dårlig som de siste målingene antydet. KrFs langtidstrend fortsetter, litt ned. Spenningsmoment: Kan De Grønne bli en faktor som på sikt må regnes med?
De rødgrønne nådde ikke målene i Oslo og Bergen, beholdt Trondheim men tapte i Tromsø.Høyre befester sitt grep i nabokommunene til Oslo, rundt 5o prosent både i Oppegård, Bærum, Asker og Drammen.
Landstrendene gjør seg heldigvis ikke gjeldene i mange av kommunene. Ap-pampeveldet og hardkjør i Halden får avløsning. Frp-dominansen i Fredrikstad ble smadret og Ap får ordføreren. I Larvik fører splittelse og kritikkverdig H-politikk til et sviende nederlag. I Nordfjord spiller sykehussaken en dominerende rolle, Venstre får 43.4 pst i Eid. Tallene fra Molde og Kristiansund speiler også sykehusstrid. Mastevalg er det i Hardanger-kommuner. I Granvin hadde Ap 42.4 pst i 2007, i år stilte ikke partiet liste, V går fra 7.6 til 35.8 og H fra 9.5 til 23.7. I Kongsberg ga flytting av høyskolen Venstre 17.6 pst mot 3.5 i 2007.
Kandidateffekten viser seg godt på Smøla, der V er redusert fra 33.4 til 19.6 fordi ordføreren fra partiet gir seg etter 24 år. I Hurdal skaper Runar Bålsrud (V) fremgang til 32.8, og Olav Kasland (V)kan bli ordfører i Bø i Telemark med en økning på 22.3 pst til 37.0. I Os i Hedmark har Arnfinn Nergård, Sp, gitt fremgang med 15,1 63,2 prosent. I Os i Hordaland brytes Frp-trenden og Terje Søviknes kommer tilbake med omtrent samme resultat, mens derimot to av partiets vinnere fra 2007 reduseres kraftig: John Karlsen i Nordreisa faller fra 49.2 til 19.3, og Frank Sve i Stranda fra 47.2 til 33.2. Den som virkeligv har gjort det godt i Frp er Helge Njåstad i Austevoll, opp 3.1 til 47.1.
Fabian Stang har ikke svekket H-resultatet i Oslo.
SV og Sp taper mer enn Ap vinner. Jens Stoltenberg vil nok forsterke sjarmoffensiven overfor KrF og Venstre uten at jeg tror det vil lykkes. Aktuelle tall kan endre seg mye frem til 2013, mellompartienes forhold til Frp er ikke blitt mindre anstrengt.
Alle hadde håpet at fremmøtet ville gi markert økning i valgdeltakelsen. Ønskene etter 22.07 ble ikke oppfylt. 62.5 pst i kommunestyrevalget og 57.8 pst i fylkene forteller om atskillig likegyldighet eller også avmakt, erkjennelse av at disse valgene egentlig betyr lite for den politikken som føres lokalt.
Enda det dreier seg om videregående skoler, samferdsel og litt kultur, har hverken velgere eller media ordentlig interesse for fylkeskommunen unntatt når det gjelder bompenger eller lokaliseringsstrid. Med helsereformen i 2001 ble helsetjenesten flyttet ut av fylkeskommunen og over i nyopprettede, regionale, statlige drevne helseforetak. Det har heller ikke økt interessen.
Vi trenger en solid drøfting av styringsstrukturen i Norge. Statens makt øker, vi får stadig flere statlige krav, nasjonale standarder og øremerkede tilskudd. Folkestyret avtar – og dermed også interessen for lokale valg. Jeg kan ikke skjønne at Norge behøver å holde seg med tre forvaltningsnivåer. Fylkeskommunen står laglig til for hogg, til men hva skal den i tilfelle erstatte den? Færre og større kommuner med økt selvstyre og styrket demokratisk kontroll der makt i dag er flyttet ut til interkommunale- og aksjeselskaper?
Og bør ikke politikerne nå ta debatten om manglende valginteresse også, eller kanskje først og fremst, kan skyldes for sterk sentralisering, for mye byråkrati? Hvordan gjøre det mer meningsfylt å delta i valg som blir mer meningsfulle, ikke for å peke ut personer som mer og mer blir håndlangere for og utøvere av sentralisert reguleringsiver og en merkelig tro på at man sentralt vet så mye bedre enn de som sitter nær eller midt oppe i problemene. Realiser subsisiaritetsprinsippet, dette at beslutninger skal fattes på lavest mulige effektive nivå.
I balansen mellom på den ene siden frihet og utfoldelsesmuligheter for den enkelte og på den annen side et solidarisk ansvar for brede fellesskapsløsninger, er jeg redd for at vekten i dag tipper for tung ned på den statlige siden. Vi må finne en bedre balanse mellom statlig og lokal styring, mellom hensynet til enkeltindividets frihet og til samfunnets svake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar