Kan SV overbevise tvilerne?

SV er kommet i en problematisk situasjon, men det er ikke noe nytt de siste 25 årene sett under ett. Målingene viser at det er langt igjen til resultatet fra 2007, og ved det valget ble SV halvert i forhold til 2003. Går det slik prognosene nå antyder kan partiet miste 150-200 av sine 554 representanter i kommunestyrene.

SVs valgresultater har gått i bølger, men på 2000-tallet har nedgangen vært tydelig. Tallene ved kommunevalgene har alltid fulgt riksoppslutningen, og fra 1987 er de slik: 5.5 – 11.6 – 6.0 – 7.8 – 12.4 – 6.2.

Tilbakegangen skyldes ikke lokal innsats , den er en ren refleks av en nasjonal trend. Det er ikke slik av SV-gruppa i Stavanger har gjort noen dårlig innsats, slik jeg vurderer det etter å ha være bystyremedlem i fire år. Sammen med Frp er de i opposisjon mot storkoalisjonen av borgerlige og Ap, og har markert seg så godt det er mulig i en slik situasjon.

Jeg ser SV-tallene mest som et uttrykk for at man har stått på gamle standpunkter og løsninger som etter hvert ikke har den samme appell. Dernest er det åpenbart at i regjeringsposisjon har ikke partiet klart å få frem at partiet i noen sammenhenger har betydd en positiv forskjell, særlig i miljøspørsmål. Dels reagerer velgernes på det som de oppfatter som dårlig innsats på nasjonalt plan, dels har partiet manglende evne til å begeistre nye velgere. Prognosene fra skolevalget viser dettet. For ti år siden var SV klart størst med støtte fra 23,5 prosent av skoleelevene. Siden den gang har oppslutningen gradvis gått nedover til 21,5 prosent i 2003, 16,6 prosent i 2005 og 10,8 prosent for to år siden

SV har vist at det er regjeringsdyktig, men det har sin pris for et lite parti. Ap spiser SV-velgere. Opposisjonsretorikken har hatt en barskt møte med regjeringshverdagen. Trolig har SV relativt flere utålmodige – og taleføre - velgere enn andre partier, og på SV-standen i Stavanger har de hørt bemerkninger som «for å straffe SV stemmer vi Rødt».

Antagelig har holdningene til Afghanistan og Libya jaget støttespillere i det gamle fredspartiet opp på gjerdet. Skal situasjonen endres, må de komme ned igjen. Det er mer å tjene på det enn på å prøve å vunne nye velgere i sluttfasen, og stuntet med valgbussen er vel også et tegn på at partiledelsen tenker slik.

Natteravnene har et slagord som heter "Vi var der da det ikke skjedde". Nestleder Bård Vegar Solhjell forsikrer at «det er ikke SVs slagord i valgkampinnspurten». Men litt for ofte kan det høres det slik ut.

SV kan nok klare å løfte seg litt og se 5-tallet hvis partiet sannsynliggjør at det har utgjort "en forskjell" både i miljø og Libya og enkelte andre saker, og at det er bedre å være innenfor og få gjort noe enn å stå på en haug utenfor og vifte med et rent flagg som ikke enses der krigen føres.