Alkohol, vold og politisk ansvar

Antydningen om at alkoholkranene maksimum skal være i sving til klokken 02 og ikke 03 som i dag, sender kuldegysningen gjennom enkelte bloggere etter at Dagbladet i dag skriver at regjeringen kan gjøre dette virkelig allerede i vår. Heldigvis har en del politikere en mer edruelig holdning til dette

Det dreier det seg om rødgrønne programforslag:
«Senterpartiet vil endre alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til 02.00» (programforslag).
«Arbeiderpartiet vil (...) vurdere innskrenkning i åpningstidenes maksimalgrense for utsalg- og skjenkesteder» (programforslag).
«Jeg vil fremme forslag til SVs nye program om en nasjonal innstramming i skjenketiden» (Karin Andersen, sosialpolitisk talskvinne)

Så langt. Her kommer Bøygen til å få det travelt.
1.bøyg: Programbehandlingen og -vedtakene på landsmøtene.
2.bøyg: Rødgrønn valgseier.
3.bøyg: Ønske det, tenke det, ville det med, men gjøre det?

Min foreløpige antagelse er at problemene med skjenketider utløser så mye lobbying, næringspress, opphissede ytringer og politikerfrykt for stemmetap - så mye dersom, hvis, såfremt, i fall - at resultatet blir status quo. Ledsaget av vakre ord, særlig fra partier som stemmer imot, om holdningskampanjer (hørt om noen slik kampanje som har betydd noe som helst unntatt for annonseavdelinger og reklamebyråer?). Ledsaget av hyklerske ønsker om mer forskning, som om vi ikke vet mer enn nok allerede. Politikerne i stat og kommune er bekymret over økende voldsutøvelse, samtidig velsigner de en stadig økende alhoholliberalisering. De som ikke vil se, strør rundt seg med floskler om å «lære å drikke med kultur» og om «nei til restriksjoner, ja til holdningsendring» - uten at man legger to flasker i kors i praksis.

Bruk av alkohol i samfunnet øker misbruket. Drikker du alkohol, øker sannsynligheten 13 ganger for at du skal utøve vold. Og det er overhyppinhet av vold i og rundt skjenkesteder.Politimestrene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim var i 2007 blitt så bekymret over utviklingen med helgebråk, at de ba om reduksjon i salg og skjenking av alkohol.

Alkohol er ansvarlig for minst to av tre registrerte voldstilfeller i Norge, særlig uprovosert vold. Overlege Knut Steen ved Legevakten i Bergen tok doktorgraden på veldsregistreringer ved byens legevakt. Omlag 70 prosent av de mannlige voldsofrene, de fleste 15-24 år, hadde drukket alkohol. Og 70 prosent av tilfelle ble aldri anmeldt.
Folk er nå mer ute på byen i den mest kritiske perioden i forhold til fylleskader, og skjenkestedenes sosiale kontroll er ikke alltid god nok. Fyll på restauranter og utesteder skaper 5-10 ganger så mye vold som hjemmefyll.
Det store problemet med alkoholkonsum er at berusede personer treffer på folk de ikke kjenner til, på en tid av døgnet da kollektivtrafikken har sluttet å gå og politiet har redusert kapasitet.

Med et stadig mer upersonlig og krevende samfunn skapes holdninger om at «det gjelder å ta omgivelsene før de tar deg». Alkohol senker toleranseterskelen og bidrar til å slette naturlige sperrer mellom slike tanker og selve voldshandlingene.

Man klager på sterk økning i helseutgiftene, men vil/tør ikke gjøre noe som kan redusere alkoholrelaterte skader og sykdommer.
I tillegg til alle sparte tragedier som deler av volden representerer, vil vi spare penger innen sosialvesenet, helsevesenets og justisvesenets. Som følge av alkoholpolitikk, må staten bruke store summer hver helg for å lønne politifolk som skal forsøke å holde orden på fulle folk ut over natten. Og i tillegg må ytterligere politi- og domstolsressurser brukes til etterforskning og straffeforfølgelse. Tenk om politiet heller kunne bruke disse ressursene på all den kriminalitet man idag ikke har kapasitet til å ta seg av?

Dagens alkoholpolitikk er et misforstått forsøk på å underlegge seg markedskreftenes frie spill. Næringspolitikk er særlig i de større byene blitt viktigere enn sosialpolitikk. Det ser vi ikke minst i NHOs sterke lobbing mot kommunene for å forsøke å forhindre en innstramning.

Kan de rødgrønne, forhåpentlig med tilslutning av Venstre og KrF, reversere grenser?
Redusere tomt snakk og handlingslammelse? Jeg frykter som skrevet at svaret er nei, og sier med Knappestøperen: «Vi sees på neste korsvei».