Venstres landsstyre har bestemt at de vil samarbeide med Høyre og Kristelig Folkeparti, uten Fremskrittspartiet. «Tror vi får størst gjennomslag for vår politikk i en regjering sammen med Høyre og KrF. Med borgerlig flertall må Frp velge om de vil innsette en regjering ledet av Ap eller en blågrønn H/KrF/V»

Trine Skei Grande til Aftenposten

Skulle dette bli situasjonen, tipper jeg Frp vil være så sure at de sier: Vi vil ikke støtte en regjering av Ap/Sp ev. også SV, Rødt og de grønne, men den blokken har flere representanter enn den blågrønne, og bør derfor danne regjering.

Fremskrittspartiet vil aldri tillate at innvandringsnaive og klimafanatiske Venstre noen gang får være i nærheten av regjeringstaburettene. (Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepr. Frp)

Kontantstøtten

Fjern kontantstøtten, innfør gratis barnehage og behovsprøv barnetrygden. Neste skritt mot likestilte foreldreskap er en likedeling av permisjoner. (Utvalgsinnstilling).

Det KrF kaller «uaktuelt» (å frata barnefamilier kontantstøtten) vil Venstre gjerne ha. (Dagens Perspektiv)

Det er viktigere å sikre barn gode levekår, enn å legge vekt på at ytelser kan være en hindring for å få foreldre i arbeid.

Solveig Horne

Åpenbare valgkamptema

Løfter

I Soria Moria-erklæringen slo Ap, SV og Sp fast at fattigdommen skulle avskaffes innen fireårsperioden var over. Helen Bjørnøy utbasunerte at hun ville legge seg inn i en ny fattigleir utenfor Stortinget eller regjeringsbygget dersom ikke løftene ble innfridd. Så ble hun statsråd for SV. (Vårt Land)

SV selv har bygget forventninger i forhold til de fattige som vi ikke har innfridd. Så nå må vi bare si unnskyld for det. (Kristin Halvorsen, 2009)

Konklusjon: Intet er mer som skrift i sand, enn politiske løfter som alle innerst inne vet ikke kan oppfylles.

Nye veier

Nye Veier ønsker å bygge E6 med mindre frostsikring, jeg frykter at Ap vil legge ned selskapet dersom de kommer til makten etter valg. Sparetiltakene er som å kjøpe Mercedes i stedet for Rolls-Royce. (Nikolai Astrup, H)

Ap ikke vil bryte kontrakter som dagens regjering inngår for veibygging. Men jeg er redd vi sparer oss til fant, for vi må bygge godt nok. (Eirik Sivertsen, transportpolitiske talsmann, Ap)

Ambisiøst Rødt

Rødt har passert 3,0 pst i tre meningsmålinger de siste tre ukene (den fjerde målingen ga 1,7), og det ville gi to stortingsrepresentanter Partiet endrer nå strategien, fra å satse på to spissfylker, Oslo og Nordland, til å kunne bryte sperregrensen på 4 pst og dermed oppnå utjevningsmandater (Klassekampen).

I forbifarten

Siden årtusenskiftet har partier som sitter med regjeringsmakten tapt mer enn 7 prosent oppslutning. Det ser særlig ut til at politiske partier har vanskeligere for å mobilisere velgere på sine kjernesaker når de sitter i regjering enn når de er i opposisjon. (Johannes Bergh, valgforsker)

Økt skatt gjør lønnsomme kraftutbygginger ulønnsomme. (Harald Espedal, styreleder i i Lyse-konsernet)

Om miljøminister Vidar Helgesen ikke vet hvordan treneringen av ulveforliket er mottatt av folk i ulvesonen på det nåværende tidspunkt, bør han nok vurdere en annen jobb. (Nationen, på lederplass)

Kristendom og politikk

En rekke medieoppslag i dag handler om Oslo Symposium, kristendom og politikk. Et knippe sitater:

–Det er problematisk at Oslo Symposium de har gjort kristendom til et verktøy for politisk møtevirksomhet. Kristendom handler ikke om politikk, men om vårt møte med Gud. Vi har alle forskjellige, politiske oppfatninger. Samtidig finnes det oppriktige og dyktige troende kristne i alle politiske partier, og det skal vi respektere. Men når kristendom i seg selv blir et politisk prosjekt som dette, så er de på avveier.

Trond Bakkevig, prost

Oslo Symposiums kobling mellom kristentro og enkelte politiske partier er meget problematisk,jeg opplever det som et direkte forsøk på å bedrive kirkesplittelse.

Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet (den norske kirkes «regjering»)

Sylvi Listhaug har flere ganger snakket om sin kristne tro, men hun presser ikke på for at andre kristne må mene det samme som henne fordi de er kristne. Hun snakker politikk. Politikk og tro henger ikke uløselig sammen. Her representerer Listhaug noe annet enn det Oslo Symposium står for. De ivrer for at kristne skal kjempe for kristne verdier og den kristne kulturarven. For dem betyr det kamp mot innvandring og en ikke-sosialistisk regjering, for eksempel. Spørsmålet er om det er så stor forskjell mellom Oslo Symposium og Kirkemøtet og biskoper. Begge grupperinger vil hevde at det er de som tolker Bibelen rett. Trond Bakkevig har et godt råd til begge grupperinger: La tro være tro og politikk være politikk. (Magne Lerø, Dagens Perspektiv)

Menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll. Vi har en viktig oppgave i den politiske debatten. Det gjaldt i sin tid kampen mot nazismen og apartheid, og det gjelder i dag mot sekulærfundamentalismen og antisemittismen.

Bjarte Ydstebø, Oslo Symposium

Min mening:
Kirken skal bidra til etisk tenkning og bevisstgjøring . Men den har ikke uten videre en særegen kompetanse i samfunnsspørsmål, og når det kommer utfordringer kan den ikke alltid levere svar som er kvalifisert på en særlig måte. Kirken skal ikke være detaljist, men grossist

Kirken kan – og bør – for eksempel peke på viktigheten av å investere i fattige land, på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Men Kirkemøtet var etter min mening på bortebane da de for noen år siden vedtok en uttalelse om at dette skal skje innen ti år gjennom 10 pst av Statens Pensjonsfond Utland. Men i gudstjenestens forbønn er det fint å be for en ansvarlig forvaltning av petroleumsressursene og SPU (Statens Pensjonsfond Utland).

Den norske kirkes ord i 2013 om at alle medlemmer «oppfordres til å la hensynet til forsvarlig klimapolitikk avgjøre deres stemmegivning ved årets stortingsvalg», ble for sterk og ubeskyttet. Særlig når Kirkens Informasjonstjeneste forsterket dette ved å skrive at dette innebar at Kirkemøtet oppfordret kirkens medlemmer til å stemme «grønt».

Min lille konklusjon på et stort tema:. I forhold til samfunnet skal kirken være på helikopterets avstand – nær nok til å se hva som foregår, fjernt nok til å få et perspektiv på detaljene.