Ingen leser Bibelen uten briller.

«Trenger vi en ny reformasjon? Med underteksten:  «Bibelen brukes nå som kulturkonservativ støttespiller i stedet for å være kilde til frigjørende evangelium».

Det er med stor interesse jeg i lørdagens Vårt Land leser formuleringene fra en av landets aller skarpeste teologer, dr.theol&philos. Jan-Olav Henriksen ved Menighetsfakultetet.

Hans lange og innsiktsfulle artikkel bør flest mulig interesserte i temaet lese. Hos meg skaper den sterke assosiasjoner  til et tema jeg lenge har vært opptatt av, forenklet slik:  Den norske kirke har forsømt seg, og i prekener/bibeltimer altfor lite har vist menigheten at det faktisk er mulig å tolke og tyde skriften på forskjellig måte. Er det derfor Bibelen blir en uinteressant bok for mange moderne mennesker som er lært opp til å tenke kritisk? Og verre er det når mennesker opplever bibeltekster brukt mot grunnleggende verdier som sannhet, rettferdighet, menneskeverd og frihet, som vi er mange som mener er nettopp hva det bibelske syn på mennesket forkynner.

Forsvare teksten mer enn budskapet selv?

 «Trenger vi en ny reformasjon?» spør Jan-Olav Henriksen. Til dem som taler for å forlate Den norske kirke, stiller han spørsmålet: Har de mistet fokus på nåden alene, og i stedet havnet i en posisjon der det gjelder å forsvare teksten som formidles mer enn budskapet selv?

«Hvis kristen tro først og fremst skal innebære en understrekning av lydighet mot Bibelen, og ikke mot dens evangeliske budskap, blir kristen tro til en ny form for lydighetsreligion som innebærer underkastelse under dem som til enhver tid har autoritet til å bestemme hva som står i den. Dermed mister man fokus på evangeliet som frigjørende sentrum. Dette skaper en formidling av kristen tro som ikke klarer å skille mellom store og små ting, og er fokus på det perifere sentrale i stedet for det  sentrale….

Rettferdiggjørelse ved tro er det frigjørende alternativ til gjerningsrettferdighet og slaveri under menneskeskapte lover og krav. Fokus på hvordan mennesker fremdeles kan finne liv, trygghet, frihet og glede i troen på Jesus Kristus er utgangspunktet for reformasjonen – ikke spørsmål om antall kjønn, ekteskapsforståelse eller regulering av seksualliv. Tapes nåden som sentrum av syne, er det imidlertid grunn til å etterlyse en ny reformasjon».

 Så langt Jan-Olav Henriksen.

Vær ikke skråsikker

Jeg skulle ønske at forkynnelse og undervisning i større grad la grunnlaget for en alvorlig besinnelse på hva som er grunnleggende og uoppgivelig, og hva som er bestemt av den historiske konteksten. Utgangspunkter for kristen debatt bør være at også de som mener noe annet enn oss er drevet av et oppriktig ønske om å følge Jesu eksempel, å tolke Bibelen rett.

Enhver tid har hatt sitt særlige kjennemerke og understreket spesielle sider av kristendommen. Kirkens holdning i en del etiske spørsmål har alltid vært farget av omgivelsene, av den ”alminnelige” oppfatning. Dette gir kirkehistorien tydelige vitnesbyrd om. Innser vi dette, bør vi bli varsommere med de skråsikre påstander og dommer.

Det er viktig å ha med seg at ingen leser Bibelen uten briller. Vi har alle vår egen historiske, kulturelle, kjønnsmessige og konfesjonelle bagasje. Ulike erfaringer, ulike uttrykk og ulik teologi kan lære oss å sette pris på vårt eget og å erkjenne at det er riktig at vi ikke har skjønt alt, men forstår stykkevis og delt. Vi ser og hører ut fra våre egne forutsetninger. Historien bør vise at holdninger som er blitt utlagt som konsekvenser av ”Guds klare ord”, må revideres fordi man i likhet med Peer Gynt ”kom senere hen til andre resultater”.

Kvinnelige biskoper i flertall?

Kirken har endret syn eksempelvis på slaveri, gjengifte, skilsmisse og kvinners prestetjeneste. Slike endringer henger sammen med at en ser annerledes på skriftsteder ut fra samfunnsendringer som allerede har skjedd.

I Den norske kirke ser stadig flere at vi kan ha kvinnelige prester, til tross for at Paulus lenge har vært forstått annerledes. Jeg har siden 50- og 60-tallet opplevd diskusjonen om kvinnelige prester. Det ble diskutert med de ”klare bibelord” som mange mente satte bom for kvinnelig prestetjeneste. Ordbruken var meget sterk – og ble ikke akkurat svekket da vi fikk den første kvinnelige biskop.

Få vil være forbauset dersom kirken om noen år har et flertall kvinnelige biskoper. Et stort flertall i kirken avviser nå at Skriften gir grunnlag for å nekte kvinner adgang til bestemte kirkelige stillinger. Men med få unntak var kirken ingen pådriver i samfunnets økende støtte for kvinners anerkjennelse, frigjøring og like rettigheter da slike tanker begynte å vokse fram på siste halvdel av 19. og første halvdel av 20. århundre. Tvert imot var det i kirken markante røster som gikk imot slike tanker, også der med henvisning til Skriften.

Etter hvert vokste det imidlertid fram en annen måte å forstå Skriftens mening på når det gjaldt dette, slik at kirken kunne akseptere og aktivt støtte kvinners like adgang til posisjoner. Vi kan ha kvinnelige ledere, til tross for at det er bibeltekster som taler om underordning av kvinnene under mannen. Tilsvarende resonnement kan også føres overfor sterke kirkelige kretsers argumentasjon mot parlamentarismen og arbeiderbevegelsens kamp for likeverd.

I spenningen mellom bevarings- og endringsvilje
Bibeltekster gjenspeiler sin samtids sosiale strukturer, institusjoner og holdninger. I dag er det større oppmerksomhet knyttet til hvordan tekstenes råd og formaninger ble påvirket av ulike sosiale og kulturelle forhold. I arbeidet med å forstå disse tekstene hører det derfor med å vurdere hvordan sosiale strukturer og kulturelle mønstre som den gang var utbredte og innflytelsesrike, er blitt endret og brutt opp under nye livsbetingelse.

Når en i ettertid ser at bibeltekstene har klare åpninger for endring, er det en innsikt i tekstene som ble vunnet nettopp som en del av selve endringsprosessen. Slik ble nye sider ved budskapet oppdaget og konkretisert. Slik ble kirken i stand til å reflektere over nye sosiale og kulturelle situasjoner.

Kirken står i spenningen mellom bevaringsvilje av det den har ment og stått for før, og forandringsvilje fordi både verden og kirken og vi som hører til der, hele tiden er i endring. 

(Noen av resonnementene om skriftforståelse og skriftbruk bygger på uttalelse fra Den norske kirkes lærenemnd i sak reist av Møre biskop 2006)