SAKSET uke 21

Ansvarsfraskrivelse

Riksrevisjonens dramatiske rapport om beredskapsarbeidet tyder ikke på at vi kan lene oss tilbake i tillit til at Anundsen har rett. Også fordi han i går valgte å svare på kritikken med å skylde på Stoltenberg-regjeringens «manglende fokus»  og «det tar tid å få alt på plass». Slikt er et pinlig forsøk på ansvarsfraskrivelse. Den holder ikke.

Harald Stanghelle, Aftenposten

Den manglende evnen til å lære av de feilene som ble begått i forkant av, og under terrorangrepet 22. juli 2011 er uhyggelige. Statens aller viktigste oppgave er å beskytte sine innbyggere mot overgrep, kriminalitet og terrorisme.

VG

Anund Anundsen er ubøyelig. Hard som flint.
Arne Strand, Dagsavisen

Må si at denne Anundsen er et funn for opposisjonen.

Kjetil Steigen , twitter

Økt avstand KrF-Venstre

Den viktigste grunnen til at Jonas Gahr Støre i det siste året har virket så forlokkende for Krf’ere er at han ikke trenger å ta hensyn til SV.

Aslak Bonde, kommentator

KrF må tenke gjennom hvor tett man skal samarbeide med Venstre fremover. På en del områder står nå Venstre til høyre for Høyre.
Odd Anders With, KrF-veteran

Viktige verdispørsmål går ikke langs høyre-venstre-aksen, Nå tror jeg det er Senterpartiet som står KrF nærmest: Tidligere sa jeg ofte Venstre.

Kjell Magne Bondevik. tidl. statsminister

Alle forstår at den dagen Ap - forhåpentligvis om lang, lang tid - kommer i regjering, så kommer jernhånden frem igjen.
Bent Høie, H, statsråd

Uansett hvilken vei KrF samarbeider, vil det finnes misnøye.
Anne Marte Blindheim, Dagbladet

Noen ganger sitter jeg på stortingsgruppemøter og tenker: «I heiane heller», sa Dagrun Eriksen. Friskere kraftuttrykk enn som så fremføres ikke på talerstolen hos KrF.

Kjetil B. Alstadheim, DN
 

Ytringsfrihet

Det mangler ikke på festtaler og høystemte ord om ytringsfrihetens betydning. Det som ikke er like selvsagt er den uforbeholdne støtte når truslene kommer eller en offentlig opptreden planlegges. For det som trengs er den lydløse forebygging som ikke kan måles og som derfor ikke er spesielt populær hos justisledelsen. Resultatet i det daglige er nedprioritering. Resultatet i det lange løpet er mye mer skremmende: Et samfunn der toleranseterskelen for de vanskelige ytringene heves. Der selvsensuren dyrkes. Og der samfunnsrommet blir trangere.
Harald Stanghelle, Aftenposten

Anonymiteten er ytringsfrihetens skygge. I de tilfeller hvor anonymitet er nødvendig for å kunne snakke fritt, har ytringsfriheten allerede spilt falitt
Anders Giæver, VG

Det kan av og til virke som om enkelte mener at ytringsfrihet består i at man skal ha rett til å ytre sin mening uten å bli "utsatt" for konfrontasjon og uten å måtte stå for sine offentlige meningsytringer.

Jon Wessel-Aas, advokat

Rasismeparagrafen er etter min mening gammeldags. Litt som forbudet mot blasfemi som ble fjernet for noen år siden. Jeg mener dette også kan hindre at folk kan påberope seg offerrollen, ved å si at de blir kneblet. Jeg ønsker at folk skal få si hva de mener uten å komme i juridiske problemer. Først da kan vi som mener noe annet komme disse synspunktene i møte i den offentlige debatten.

Tord Hustveit, leder, Unge Venstre

Svært mange kvalifiserte synspunkter kommer ikke ut i det offentlige rom fordi man er redd for reaksjoner fra arbeidsgiver.

Arne Jensen, Norsk Redaktørforening

Så mange av ytringsfrihetsdebattene våre dreier seg om ekstremisme og islamisme. Men for vanlige borgere er det i hverdagen helt andre ting som hindrer dem i å ytre seg. Dette burde være i sentrum for flere av debattene.

Knut Olav Åmås, Fritt Ord

Offentlig ansatte vurderer sine muligheter til å ytre seg som mer begrenset enn hva personer i privat sektor gjør. Om offentlig ansatte ikke får høve til å påpeike feil og manglar i offentleg sektor, kan det være svært alvorleg.

Sissel C. Trygstad, forsker

Politisk mix
Det fins bare dårlige argument for å opprettholde SV og Rødt som selvstendige partier.
Aril Rønsen i Klassekampen

Hver gang noen i Sp-ledelsen snakker om ulv, taper jeg en stemme i Bergen.
Kjersti Toppe, stortingsrepr. Sp

Høyre vil ha ros for det værgudene og lav rente bidrar til i i landbruksoppgjøret.

Karin Andersen, SV

Ap har gått fra tydelighet under Jonas Stoltenberg til utydelighet under Jonas Gahr Støre.

Jan Tore Sanner, H, statsråd

Den store offentlige debatten på den borgerlige siden har gått mellom de miljøene som ikke tåler synet av hverandre. Den politiske utbrytergruppen rundt Per Sandberg i Frp, og de Støre-vennlige i KrF, har i flere måneder drevet politisk fotballpøbel-virksomhet.

Frithjof Jacobsen, VG

KrF-representanter forsøker å klistre belastende merkelapper på sine samarbeidspartnere, bare fordi de i noen saker også er meningsmotstandere. Den retorikken enkelte i KrF nå bruker, og som Vårt Land synes å applaudere på lederplass, er ikke bare hard og til dels stygg – den er også temmelig overfladisk.

Kristin Clemet, Civita

Spøkelsesbyen Forus
Forus ble til som et lagarbeid. Først anla tyskerne, som vi av uforståelige grunner har begynt å kalle nazistene sjøl om de faktisk representerte et helt land, en flyplass der. Etter krigen ble denne skampletten på Nord-Europas styggeste myr kalt Forus-stribå, og ungdom øvelseskjørte der. Så kom industrien som kamuflasjetiltak. Ett bygg av gangen. Uten at det egentlig var planlagt, ble Forus en konkurranse i stygg kontorbygging. Selskaper med god økonomi lo seg skakke av hvor forferdelig det gikk an å bygge på Forus fordi hele regionen ble styrt av det man lokalt kaller havrenakker: Det vil si folk som svarer resolutt «Leca-blokker» hvis du ber dem nevne et eksempel på vakker natur. Forus blir en spøkelsesby. Kanskje vil noen gigantbygninger bli lånt ut til friteatre eller pilatesgrupper. Men de aller fleste blir stående tomme, for alle politikerne sa at «Nå forsvinner olja og støtte-industrien rundt oljeselskapene», og samtidig sa de: «Vi må satse på trafikken til Forus.»

Arild Abrahamsen, blogger

Bill.mrk. «Personlig»

Jeg gjorde et enkelt googlesøk og fikk 185.000 treff på mammakropp og sørgelige 527 på pappakropp. Tenkte at her har jeg noe å gjøre, Jeg ble inspirert av bloggen Yummimummy, en dame fra Stavanger som hyllet kvinnekroppen med å invitere til undertøysfest hjemme hos seg selv. Jeg tenkte vi menn burde ha noe lignende.

Martin Grevstad, kommunikasjonsrådgiver

i føremiddagsstund i 1973 gjekk det opp for meg at det var uråd å satse både på eit skjønnlitterært forfatterskap og eit liv innanfor adademia, med magistergraden i litteratur. Eg reiste meg frå lesesalsplassen og gjekk, utan å ta dei nykjøpte lærebøkene med meg. Om ingen har tatt dei, ligg dei vel der enno. Så gjekk eg heim og skreiv dei første linjene på Kjærleikens ferjereiser»
Edvard Hoem, forfatter

Ein fugl dreit meg i hue, på sixpencen, i Frognerparken, den kan ikkje ha visst hvem jeg tror jeg er.
Bjørn Eidsvåg, artist

Som 20-åring ga jeg råd til toppene i de største amerikanske selskapene. Som 42-åring gikk jeg rundt i Haugesund og fikk ikke til noen verdens ting. Det var ganske tøft for mitt selvbilde.
Jens Ulltveit-Moe, investor

Helt glatte 50-åringer uten sminke og retusjering er noe av det skumleste som funnes i denne verden.
Jenny Skavlan, skuespiller

En alvorlig ulempe ved arbeidet er at jeg har blitt raskere i bevegelsene. Jeg kler meg annerledes. Folk sier at jeg ser så mye yngre ut. Jeg som bare skulle være gammel, klok, mild og vidunderlig.

Astrid Nøklebye Heiberg. 79, statssekr.

Kreftsykdommen var en påminnelse om hvor sårbart livet er. Lengsler og drømmer må realiseres nå, før det er for sent.

Åse Kleveland, artist

Det beste rådet jeg kan gi er at man ikke nødvendigvis bør at rådene andre gir, men heller finne ut hva man sjæl mener er riktig.

Trond Viggo Torgersen, artist

Pompøst

Det har hendt at jeg har tatt det der flyet fra Oslo til Bergen med alle disse redaktørene og mediesjefene som skal over for å drikke seg dritings på mediedagene og ta imot priser på vegne av egne medarbeidere. Og hver gang har jeg vært redd for at vi ikke skal greie å ta av. Flyet er så fullt av pompøsitet og ego og selvfølelse at det trenger et par hundre meter ekstra rullebane.
Frode Grytten, forfatter

Lest
Jeg konstaterer fortsatt at alle de dystre spådommene som George Orwell skrev om i sin roman «1984» som ble utgitt i 1949, stemmer til punkt og prikke.

Georg Apenes, tidl. datadirektør

En helt ny flåttbakterie er påvist i Norge. Vi i Dagbladet var selvsagt først ute med nyheten. Dagbladet

Vi blir ikke rike på sikt av å holde seminarer for hverandre.

Asle Toje, forsker

Ein veit ein har vore på eit møte på Vestlandet når det ramlar bibelvers ned i hovudet.
Hilde Sandvik, BT

Å koma styrtande hit opp under nordpolen i von om at Sv og Erna skal sleppa dei inn, er som å ønskja seg nye beinprotesar til jul: Alle ville mykje heller gått fritt omkring på heimstaden på dei føtene dei er fødde med.

Solveig Aareskjold, forfatter

Min hverdag er å se livet og menneskene fra flere forskjellige sider, og det jeg ser minst av, er forsiden.
Tor Erling Staff, advokat

NSB på sidespor. Forestillingen om at de blir et bedre togtilbud for kundene ved å årelate NSB, er et ideologisk trosprosjekt.
Magne Lerø, Ukeavisen Ledelse

Du kan si mye om innvandrere og ikke-etniske nordmenn, men at de ofte er modige er ikke til å komme fra.
Ulrik Imtaiz Rolfsen, regissør

Historien er dessverre full av eksempler på at ledigheten sprer seg som en gressbrann når den først blir antent.
Arne Strand, Dagsavisen

Ståle Kyllingstad, Inge Brigt Aarbakke, Jacob Hatteland og Hitec Vision har alle forsøkt å tjene penger på industribedriften Haaland på Vigrestad. Det har endt med stortap. Frem til 2008 var Haaland en mønsterbedrift. Men så gikk alt galt i en kombinasjon av overdreven optimisme og satsing i flerehundremillionersklassen.

Dagens Næringsliv

Det er et paradoks at ingen rektorer er straffet siden loven trådte i kraft for 11 år siden når omfanget av mobbing er så stort og loven brytes daglig.
Elin Dragland i Klassekampen

Vi synes det er for lettvint å bare plusse på med oljepenger ved hver korsvei. Men det er vel valgår.
Hans Olav Syversen, KrF

Kvinner kan gå med høyt hevet hode inn i en kinosal og se en svært populær film om en kvinne som liker sadomasochisme. Menn føler fortsatt skam bare de ser helt mainstream porno.
Kjetil Rolness, sosiolog

 

 

"Er pinse fordi Jesus var russ?"

"Er pinse fordi Jesus var russ?" En prest fikk spørsmålet fra en ungdom, tilsynelatende i fullt alvor. ”Hva er Pinse egentlig? Er det noe kristne greier”

Forvirringen rundt pinse er stor, for mange er helgen en ekstra fridag og markering av en gryende sommerfølelse. Navnet pinse kommer av det greske ordet pentekost, som betyr ”femtiende”, for det er femti dager mellom påske og pinse. Den kristne kirke feirer pinse fordi Gud sendte Den Hellige Ånd til jorden på en ny og helt avgjørende måte. Ånden forvandlet disiplenes feighet til frimodighet. Fra pinsedag av fikk ordet misjon en ny og dynamisk mening. På mange måter er det riktig å kalle pinsen kirkens fødselsdag.

Den norske kirke er et resultat av misjonsvirksomhet. Evangeliet ble brakt til Norge og slo røtter her gjennom mennesker på reise. Fra første stund ble det gitt videre av mennesker på reise. Sagaen forteller om Leiv Eirikson at han ble sendt av kong Olav Trygvason til Grønland for å drive misjon. Ruiner etter domkirke og andre bygninger på det gamle bispesetet Gardar forteller at arbeidet bar frukt. Slik kan vi følge sporene av en misjonerende kirke i Norge via Island og Grønland, like til Newfoundland allerede før 1000-tallet. I mer enn 1000 år har vår kirke vært en misjonerende kirke.

I Norge er begrepet misjon blitt sterkt knyttet til noen av de religiøse bevegelsene på 18- og 1900-tallet. Å bringe evangeliet til alle folkeslag, var en hovedsak for misjonsbevegelsen. Det førte til at mange rogalendinger en tid var bedre bevandret i stedsnavn på Madagaskar enn i Norge.

Misjonsbevegelsen åpnet en lukket, nasjonal embedskirke for det folkelige, for frivillig initiativ, åpnet for verden utenfor Norge og for den universelle kirke. Misjonsbevegelsen ga også viktige impulser til den strukturen som senere vokste fram gjennom de kirkelige aktivitetene i rådskirkens regi. Misjonen har vært demokratibyggende – spør bare lederskapet i Madagaskar.

Misjon handler om kirkens offensive side. Og alt som er offensivt får gjerne noe ubehagelig over seg. Ordet offensive på engelsk uttrykker dette ved samtidig å bety ”offensiv” og ”støtende”. Å dele evangeliet må være et anstøt fordi evangeliet, som er ordet om korset, har anstøtelige trekk. Kirken må således regne med å møte motstand når den deler evangeliet med noen.

Men for noen mennesker er misjonsbegrepet blitt lukket, eller oppleves som problematisk, fordi de bærer på sår i møte med kristendommen. Ikke minst ser vi dette i den aktuelle debatten om noen misjonærbarn som ble utsatt for overgrep - i en vid tolkning av ordet. Ordningen med at misjonærer både i Asia og Afrika måtte sende barna til en skole langt borte fra far og mor, eller lot dem bli hjemme på barnehjemmet i Stavanger, ble for noen en vond opplevelse, mens andre hadde det helt greit. Innen samme familie kunne barn ha helt ulike følelser.
Det offentlige hadde hele det juridiske og moralske ansvar for barnehjemsbarna – i foreldres sted. Men i misjonens tjeneste har foreldre selv ansvar. Samtidig har misjonsselskapene et moralsk ansvar. Kvalitetssikringen av personellet på skolene var for dårlig, overgrep (i bred forstand) skulle aldri ha skjedd. At de skjedde er skam og tragedie. Sider ved denne problematikken drøftes fremdeles.

Misjonsvirksomhetens plass i det vestlige ekspansjonsbildet er sammensatt og mangetydig. Den hadde et selvstendig anliggende: å utbre evangeliet til nytt liv, og den drev sin virksomhet på en måte som i det store og hele var mer kulturåpen, bevarende og fornyende enn annen vestlig innflytelse. Den bekreftet alle menneskers verdi og førte til betydelige sosiale reisninger. Misjonsbevegelsen fødte den økumeniske bevegelse, og den har gjort verden til et bedre sted å leve for millioner av mennesker. Samtidig var virksomheten preget av etnosentrisme (å gjøre sin egen kultur til målestokk for andre) og paternalisme i møte med ”den som er annerledes”.

Dette er en belastning hele kirken deler at misjonsbegrepet lenge ble så sterkt knyttet til Vestens ekspansjon - politisk, økonomisk, teknologisk og kulturelt. I ettertid har både samfunnet, det økumeniske kirkefellesskapet og misjonsbevegelsen tatt nødvendige oppgjør med ideologiske og praktiske sider ved denne ekspansjonen. Den norske kirke har erkjent uheldige grep i forholdet til samiske folk og Romani-folket.

Etnosentriske og paternalistiske holdninger er dype trekk i den menneskelige natur. Derfor er det nødvendig at kirken har et vedvarende selvransakende lys på hvordan de kommer til uttrykk. Kirkerådet har utfordret misjonsorganisasjonene til å identifisere de skillevegger de må rive ned i dag for å utvide kirkens forsonende og helbredende fellesskap. I 2009 driver organisasjonene i det store og hele sitt arbeid som samarbeidstiltak med selvstendige kirker. Det er de nasjonalkirkene som inviterer til spesifikke arbeidsoppgaver. Likevel kopler mange misjonsbegrepet med en overlegenhetstanke. Det kan ha sammenheng med at det er tungt å endre tradisjonelle bilder og oppfatninger. Jeg tror det er viktig at misjonsorganisasjonene kommuniserer svært tydelig de endringer de har gjennomgått og det nye globale mønsteret i kirkens misjon.

Misjonsbegrepet rammes også av sammenbruddet av et absolutt sannhetsbegrep i det postmoderne samfunnet. Blant mange mennesker relativiseres sannhetsbegrepet til det som er sant for noen. Å hevde egen tro som sann i universell betydning stemples av disse som ”fundamentalisme”, respektløshet og arroganse.
Men Kirken må uansett som en bekjennende kirke holde fast ved sin tro på Jesus Kristus som ”veien, sannheten og livet”, og ta de praktiske konsekvenser av denne tro ved å dele den med alle og ved å bekjenne denne tro i en urettferdig verden.

Det hersker en viss kunnskapsløshet om misjonen. For noen år siden var jeg i Blånildalen i Etiopia. Det var folkefest hos gumuz-folket, og den norske ambassadøren kom i fly fra Addis Abeba. Bakgrunnen var at de nå fikk sin første bok på deres eget språk. Misjonærer hadde skapt et skriftspråk, og selv om Det nye testamente naturlig nok ble den første boken de fikk, vil det etter hvert kunne komme andre. Misjonen hadde gitt 450 000 mennesker et språk. Det er nokså nøyaktig det motsatte av kulturimperialisme, og de som i dag sitter lett henslengt ved cafebordet med cafelatten eller rødvinen sin og snakker lett nedlatende eller foraktelig om den store hvite misjonær som kommer og ødelegger de innfødtes kultur, de skulle ha vært med til Blånildalen den søndagen. Og dette er jo bare ett av de mange eksempler på hvordan misjonen har vært med på å styrke folkegruppers kulturelle identitet.

Kirkens Nødhjelp driver ikke misjon, organisasjonen arbeider med katastrofehjep i øyeblikket, og aller viktigst: langsiktig utviklingsarbeid. I Mali var det en muhammedaner som tok en lapp opp av lomma si og sa: ”Du skulle bare vite hva det har betydd for oss at dere fremmede har lært oss å lese. Det har gitt oss en helt ny selvrespekt”. Og så la han til – med et lite smil: ”Allah er stor, men Kirkens Nødhjelp er større”. Misjonsorganisasjonene driver også utviklingsarbeid.

Tyngdepunktet i kristenheten har flyttet seg, enveis-påvirkningen er blitt en tovei-kommunikasjon og har gjort at Den norske kirke har lyttet og åpnet seg for impulsene og inspirasjonen fra den verdensvide kirke, særlig fra kirkene i sør.

Vi må ta inn over oss de kulturelle endringer som i globalt perspektiv ligger i at den del av kristenheten som ikke før var kristenhet, i dag har fått et dynamisk, misjonerende, frimodig og sterkt preg om langt overgår det som den tradisjonelle kristenheten opplever. I dag får den norske kirke prestehjelp fra Afrika. Den ring som Det norske Misjonsselskap i Stavanger begynte å arbeide på i 1842, er blitt hel.

 

Hurra for 17.mai! (?)

La feiringen vare lenge

Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at vi kanskje bruker litt for lite tid på å tenke på det ansvaret som ligger i det å feire Norge. En av grunnpilarene i vårt demokrati er retten til å stemme, retten til å være med å bestemme. Så hvorfor lar så mange av oss være å bruke denne retten. La 17. mai-feiringen vare lenge. Tenk på hvorfor vi feirer 17. mai i september. For uansett om du velger rødt eller blått håper jeg du bruker den fantastiske retten til å stemme.
Victoria Marie Evensen ,leder av 17. mai-komiteen i Oslo

Bevæpnet politi på nasjonaldagen: politiet i Oslo vil ha sikkerhetstilak rundt arrangementene 17.mai, og store deler av politistyrken vil være bevæpnet.
Aftenposten

 

Det er absolutt ikke noe usunt ved 17. mai. Det ser nok alle som selv opplever dagen, som er helt uten militærparader og er velsignet fri for budskap om at nordmenn er bedre enn andre.
Adresseavisen

Kraften i markeringen er dens styrke, fordi nasjonaldagen også har evnet å endre seg i takt med tiden. Det er det som skiller nasjonalfølelse fra vammel sjåvinisme og nasjonalisme.
VG

 

Bunadsformue på vandring

 

Søndag er nasjonalformuen på vandring - det går en bunadsformue gjennom landet. Er bunad blitt et må-ha moteplagg? Hvor går de store pengene? For å ta det siste først: Før var det ofte Husfliden som kunne melke denne delen av norsk velstand. De siste årene har de fått konkurranse. Det er bra, selv om noen bunader skulle være sydd i Asia, langt fra et 17. mai-tog.

Gunnar Okstad, Adresseavisen

 Eg har fått ein vakker bunad, og eg har lært to ting: Eg veit kvifor så få menn har bunad, og dei som eig ein, har garantert fått det ordna av ei kvinne. Og, i motsetnad til kva eg trudde, så hadde eg meir vit som femtenåring enn eg har i dag.

Vigdis Foss i Bergens Tidende

 Noen av Norges mest kjøpte bunader koster omtrent dobbelt så mye hos Husfliden som hos Norske Bunader.– Mange spør hvorfor vi er billigere. Hvorfor spør dere ikke heller om hvorfor de andre er mye dyrere enn oss, sier markedsansvarlig i Norske Bunader, Esben Thyrum. Bunadene hans blir brodert i Kina, mens norske skreddere står for montering og tilpasning.

VG

Forkleet til hardangerbunaden bruker vi for eksempel 200 timer på å lage. Det er omtrent det samme som det tar å lage en hardingfele. Og ingen kjøper hardingfele i Kina. Rekonstruert kvinnedrakt fra Vest-Agder den dyreste bunaden i Norge. Den koster mellom 75.000 og 80.000 kroner.

Irene Tørhaug ved Husfliden i Bergen

På grunn av norske lønnsvilkår har fleire bunadsprodusentar vore nøydde til å setje produksjon ut av landet for å klare seg kommersielt. Erfaring har vist at om ikkje denne utviklinga skjer på ein gjennomtenkt måte, vil kvaliteten forringast og løysingane forenklast - der ein før sydde blir det limt, der ein før nennsamt tilpassa bunaden til konfirmanten blir det berre standardiserte løysingar. Slik mister vi mangfaldet, den særlege kvaliteten og kanskje kjerneverdiane i denne draktarven.
Marit Jacobsen, Norges Husflidslag, Liv Hege Skagesta, Nynorskens hus/Heimen og Gisle Mariani Mardal ,Norwegian Fashion Institute, i Dagsavisen

Flagget
Bruken av flagget for å stimulere kjøpelyst og drive vårt allerede høye forbruk enda høyere, lager en uggen forbindelse mellom nasjonale og kommersielle verdier. Og nordmenns sterke trang til å dra ut i verden med flagget festet på jakken eller bagasjen kan også oppfattes som et utslag av den samme eksepsjonalisme som er en vesentlig bestanddel av både det amerikanske og det engelske selvbildet. Vi flagger slik at alle kan se at vi er spesielle.
Dessverre signaliserer de mange flaggene utenom 17. mai og naturlige flaggdager at vi først og fremst er spesielt sjåvinistiske. Vi blir større hvis vi flagger mindre.
Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad


Mest grunn til å feire

Det liberale demokratiet. Vi i antirasistisk senter kjemper for det hver dag og kjenner hvordan handlingsrommet daglig presses av ekstremister fra alle hold.

Ervin Krohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn

Jeg sier som min mormor, som kom fra små kår: Du skal ære flagget. Vi trenger å samles om vår felles, nasjonale identitet.

Dag Skogheim, forfatter, til Klassekampen

Det vi faktisk feirar: Grunnlova. Ho var ei av verdeas mest progressive då ho blei vedteken, og er det framleis. Det er ikkje mange stader folk feirrar eit juridisk dokument,
Sveinung Rotevatn, stortingsrepr. V

At det trass alt rår ein høg grad av rettferd i vårt land. Eg brukar 17.mai til å feira dei ideala eg trur på: Fridom, likskap og samhald.

Åsne Seierstad, forfatter

Vi feirer at vi bor i et flott land. For meg er det også en feiring at våren kommer.
Sidsel Bjørneby, Bestemødre for fredag, til Klassekampen

Grunnloven og den demokratiske utviklingen i Norge.

Edvard Hoem, forfatter

Friheten til å tenke, tro og mene! Friheten for den enkelte til å engasjere seg og til å påvirke samfunnsutviklingen.

Magnhild Meltveit Kleppa, fylkesmann i Rogaland

Den ualminnelig vakre naturen vår, representert til dømes ved Førdefjorden.

Agnes Ravatn, forfatter
Et mangfoldig samfunn

17. mai skal nordmenn med vidt forskjellig historie feire en grunnlov som er grunnplanken i et mangfoldig samfunn. Vi gjør skam på den grunnloven hver gang vi prøver å snevre inn hva det vil si å være norsk, og hva som gjør at vi kan si "oss nordmenn.

Trine Eilertsen, Aftenposten

På store merkedager som 17. mai føler jeg meg mer alene enn noen gang. Jeg er ikke blitt invitert til 17. mai-frokost. Ingen har hørt om jeg vil være med på å se på barnetoget. Jeg har ikke blitt spurt om jeg har planer til middag. Jeg vil oppfordre dere til å høre med de rundt dere. Har de planer? Vil de være med på noe? Alle tørr ikke å spørre om de kan være med. For hvor flaut er det ikke å ikke ha noen å være sammen med på slike store dager.

Anonym student i Aftenposten

Brev til min sønn:  Jeg tror ikke bestefaren og bestemoren din følte seg som nordmenn da de gikk i sitt første 17. mai-tog i 1973, og ble knipset bilder av fordi de var «så eksotiske». Jeg derimot følte meg som en da jeg som 12-åring var fanebærer på Rommen skole. Da var jeg så norsk at jeg trodde jeg skulle besvime av pur lykke. Det var så intenst, behovet for å høre til og bli ønsket velkommen.Da jeg var liten, følte jeg meg som en inntrenger når jeg sang «Ja, vi elsker» på 17. mai. Jeg var redd folk skulle si jeg ikke var norsk. Men i dag setter vi, jeg og du, en strek over det kapitlet. På søndag, med brystet ut, hodet hevet og det norske flagget i hånden, synger vi for full hals. For, ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem …

Shazia Sarwar i VG

Forskning viser at vestlige innvandrere, og derunder spesielt nordiske, har mest ubehag knyttet til 17. mai. De deltar også aller minst i feiringen av dagen. Som historiker undrer jeg meg også over hvorfor ingen forsøker å minne folket på at nasjonalismen i seg selv er noe oppspinn og slik sett framstår denne dagen – slik som andre lands nasjonaldager – som en komisk løgn.

Sanna Sarromaa i VG

Mange dyktige lærerne har søkt seg til Groruddalen, fordi de har lyst på å være med på å bygge det nye Norge, og tror jeg – bevise at vi kan få gode skoler i et område der mange barn og unge har innvandrerbakgrunn. I våre lokalmiljøer i Groruddalen og ellers i drabantbyene vil jeg si at 17. mai har kommet til å bety mer og mer. Det er den største felles festdagen alle gleder seg til - går i tog på forhånd med barnehagen, våkner til de feiende flotte musikkorpsene, ser på eller går i barnetog i byen, og stiller opp mer enn noensinne på lokale 17.mai-feiringer i skolegården.

Jan Bøhler, stortingsrepr. Ap

Sangen

Vel var Bjørnson forut for sin tid i noe, men nasjonalsangens bilde av kvinner hører hjemme i 1863. det er ikke nok å kritisere nasjonalsangen, man må ha et alternativ også. Mitt lille land er en fin sang, men stort sett bare når Maria Mena synger den. Andre stemmer på Fagert er landet og en jeg kjenner har foreslått at vi ganske enkelt stryker de versene av Ja vi elsker som vi ikke elsker, det vil si de fleste.
Alf Gjøsund i Vårt Land

Nettopp nasjonalsangene forteller hva norsk identitet er. Det er tankeløst at barn ikke lenger lærer vår gamle nasjonalsanger. Enda verre er det at det ikke lages nye. For er Norge noe å feire, lager vi sanger om landet. Si meg hva du synger, og jeg skal si deg hvem du er. En fornyelse av sangskatten vil bidra til å fornye 17. mai".

Ernst Baasland, biskop

Dugnaden

Den norske dugnadsånden er selve grunnen til at den landsdekkende feiringen av 17. mai består. Flere enn en halv million voksne sørger hvert år for at det blir nasjonaldagsfeiring, i tillegg til barn og unge i skoler og korps. Våre tall viser at også innvandrergrupper, som ikke kjenner denne kulturen så godt fra før, stiller opp i samme grad. 59 prosent av befolkningen oppgir at de en eller annen gang har hatt oppgaver i forbindelse med 17.mai-feiring.
Pål Ketil Botvar, forsker

Nok er nok for de frivillige i Båtsfjord sportsklubb. Etter flere tiår med totalansvaret har de i år sagt nei til å arrangere 17. mai. De er ikke de eneste som synes det er for store krav til frivillig innsats.

VG

Kontrasten

Et av de bildene på de store flyktningtragediene som har gjort dypest inntrykk den siste tiden er den seks år gamle gutten som druknet i armene på en gresk fisker, utenfor ferieøya Rhodos. Barnet hadde familie i Norge og hadde på seg en selbulue da han ble båret i land. Lua var en sterk påminnelse om hvor liten vår verden er. Bildet blir også en sterk kontrast til vår egen nasjonaldag, som i så stor grad preges av barn og deres feiring.

Fædrelandsvennen
17.mai bør fortsatt være barnas festdag. Vi vil heller se russ med vanngevær enn politi med pistol.
Dagbladet

Noko av det aller finaste med verkelig store dagar, er at det er fullt mulig å unngå dei, viss du berre jobbar beinhardt for å få det til.
Are Kalvø i Aftenposten

 

 

Sakset uke 18

Lunter av gårde

Høyre lunter av gårde i ganske god regjeringsform, Erna Solberg møter først og fremst mottar applaus etter formuleringer som «Vår regjering lar de langsiktige perspektivene styre politikkens retning». Hun har snakket så mye om det grønne skiftet at det forplikter. Hittil har ikke regjeringen levd opp til forventningene som særlig Venstre har hatt til den på dette området.

Arne Strand, Dagsavisen

Norges frihet og selvstendighet er for viktig til at Høyre kan slå seg til ro med den forsvarsevnen vi har i dag

Erna Solberg, statsminister

Budskapet i statsminister Erna Solbergs tale var tydelig: Fremtiden er farlig. Heldigvis har vi Høyre. Forsvarspolitikk er åpenbart noe Høyres delegater er blitt over gjennomsnittet opptatt av.

Frøy Gudbrandsen, BT

Under radaren for medier, kritikere og asylbarnsaker jobber Erna Solberg jevnt og trutt med å endre Norge gjennom kommunereform, helsereform, samferdselsreform og utdanningsreform.  Spørsmålet er om noen merker det tidsnok til valget i 2017.

Trine Eilertsen, Aftenposten

Folkelig protest i verdioppgjør skaper gang på gang støy når Høyre forsøker å selge ut suksesser fra regjeringslivet.
Per Anders Hoel i Vårt Land

Spørsmålet som gjenstår, er om det overhodet er mulig å lykkes med det partiet nå forsøker på: Å tekkes by og land på samme tid.

Bergens Tidende

Høyres stortingsgruppe framstår ikke som et viktig politisk verksted for tida. Det er langt mellom de spreke utspillene.

Anne Marte Blindheim, Dagbladet

«Itte no knussel»

Norske skolebarn leser fortsatt Barbara Rings klassiker «Itte no knussel» fra 1909. Den korte fortellingen handler om bygdas rikeste dame som ikke tar en eller to, men alle ungene som er etterlatt etter et avdødd lærerpar. «Je tek æille sju», sier Marte Svennerud. Norge kan ikke ta alle flyktninger inn eller hjelpe hele verden på egen hånd. Men vi må slutte å sette alternativene opp mot hverandre i konstruerte problemstillinger.

Hege Ulstein, Dagsavisen

Politikere bør av og til lytte til vanlige folk. Sjøfolk, for eksempel, skriver Marie Simonsen Det er ingen enkle løsninger, men en minste ambisjon burde vært å gjenopprette Mare Nostrum i en akutt og ekstraordinær situasjon. I mangel av en bedre plan, tilbyr sjøfolks urgamle humanitære lov i havsnød en redningsplanke til en forlist politikk. Den kan også anvendes på land.

Marie Simonsen, Dagbladet

Eg brukar gjerne delar av feriebudsjettet for å hjelpa. Det trur eg fleire er villige til. Men eg trur dessverre ikkje det er pengane det står på. Det er viljen.

Tone Vatle i BT

 Kvardagsklisje

For kulturlandskapsfanatikarane er idealet slik det var rundt 1980, då tidene i landbruket var på det beste. For utdanna folk som flytter heim att, ser ein stadig innlegg, òg romanar, om kor flott det er å bu på bygda eller på industristader under avvikling. Sanninga er vel ein annan: Bur du i by, har du ikkje nokon trong til å flagga at du er der, du har det meste rundt deg. Du har valfridom. Slikt vert det sjeldan god litteratur av, av di det er kvardagsklisjeen dei fleste lever i.

Asgeir Ueland, forfatter

 Politikk er å ville

Norsk politikk trenger ikke en eneste medierådgiver, politisk rådgiver eller spindoktor til. Ikke i noe parti, men særlig ikke i venstresidas. Norsk politikk trenger «politikere som vil noe», som Palme sa. Som er modige nok til å stå for det de mener er rett, sjøl om de taper valget på det. Om politikk skal handle om å få folk med seg på å forme framtida, duger det ikke med korte spurter fram mot neste valgkamp. Da handler det om en langsiktig tålmodig øvelse med en modig plan.

Aslak Sira Myhre i Dagsavisen

Politisk mix

Hvor lenge vil Venstre fortsette å si «huff» og «nei» til regjeringens politikk, samtidig som de gir dem tillit til å styre landet?

Lage Nøst og Anna Kvam, Grønn Ungdom

Statsminister Erna Solberg klarer ikke å fortelle hva hun vil med landet. Blir det lettere for henne hvis hun får med seg Venstre inn i regjeringen – uten KrF? I sakene der de skiller lag, kan Venstre likevel få stort gjennomslag. Partiets hjertesaker, som miljø og klima, betyr ikke like mye for Høyre og Frp. Derfor kan de to regjeringspartiene gi mye til Venstre i akkurat disse sakene.

Hanne Skartveit, VG

KrF, Sp og Ap må finna saman i kommunar og fylke. Nærdemokrati og livsrytme viktig.

Karl Johan Hallaråker, sentralstyremedlem i KrF

Vi er i ferd med å nærme oss en grense når det gjelder stordrift. Vi må sørge for at det også vil lønne seg for småbønder å drive,

Knut Storberget, Ap

Sosialdemokratisk populisme fra Ap

Mats Kirkebirkeland, Civita.

Utspillet om høyere lønn og mer penger til jordbruket er vanskelig å ta seriøst og på kanten av uhørt

Gunnar Gundersen, H

Er du selv overbevist om at de klimaendringene som er dokumentert de siste ti årene er menneskeskapte? -Nei

Siv Jensen, Frp,  finansminister

Ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte"

Tord Lien, Frp, energiminister

SVs Heikki Eidsvoll Holmås vil gi deg godtgjørelse for å gå og sykle til jobben.

VG

I dag bruker svært mange GPS-teknologi når de jogger, går eller sykler. Det er fullt mulig å bruke det til å registrere turen frem og tilbake på jobb.

Heikki Eidsvoll Holmås, SV

Skal man først utvide GPS-sporingen, burde SV for lengst satt slike instrumenter på sine egne velgere for å vite hvor skarene ble av,

Hugin&Munin, Vårt Land

 Bill.mrk. «Personlig»

Det er en inspirasjon for meg å jobbe med ynbgre mennesker. Førpleide jeg å si at alt etter fylte 90 ville jeg ta som fridager. Nå har jeg tenkt på holde på til jeg dør.

Arve Johnsen (81), tidl. Statoil-sjef

Du vet at du er over middels digitalisert når du prøver å zoome inn på bildene i magasinet di leser.

Rune A. Karlsen, twitter

En gang jeg skulle bli portrettintervjuet på tv. Det første journalisten spurte om, var: «Går du i slips du som kommer fra fattige kår?». Da nekta jeg å bli intervjuet.

Edvard Hoem, forfatter

Når jeg leser Jon Fosse, merker jeg at angsten for å dø blir mindre.

Anne Marit Jacobsen, skuespiller

Jeg er ikke så glad i å få spørsmål om å være en rollemodell. Det gjør meg alltid litt brydd. Det er litt ubehagelig. Men jeg renker at alle kan bidra litt og gjøre vårt.

Kronprins Haakon

Jeg føler at jeg har levd i en midtlivskrise hele livet.

Robert Stoltenberg, skuespiller

Trusselen mot troen

Jeg tror tidens trussel mot troen fines i grådigheten som gjør mennesker til økonomiske størrelser for mål og verdi i seg selv. Jeg tror trusselen ligger i ensomheten, eldre som ikke har noen å snakke med og som bisettes uten en eneste venn til stede. Og jeg tror trusselen mot troen ligger i skammen hos unge mennesker som aldri klarer å speile reklamens idealer, som sliter med depresjoner, spiseforstyrrelser og selvskading. Hvis dere igjen er den modige stemmen som snakker disse menneskenes sak, som skaper det gode livet, helse og livsmestring, ja, da har dere nok en gang vært relevante og gått inn i deres tid.

Trond Giske, Ap, i hilsen til Kirkemøtet

Kunnskap er i veien

Kunnskap er det nesten ingen trenger i næringslivet. Det vil si: De fleste bedrifter trenger én eller to ansatte som vet noe. De kalles ingeniører og er ofte vanskelige å omgås. Men de vet at vann koker ved ca 100 grader C hvis det ikke er salt i det og at 3,14 er en forkorta folkeversjon av pi og noen av dem er i stand til å formulere en setning med pluskvamperfektum av verbet istandsette. Disse står for den fysiske eller organisatoriske utviklingen av bedriftens produkter. De andre gjør ingenting. De holder møter der managing officer viser fikse animasjoner av produktet, de setter opp fiktive tall-kolonner over antesipert salg og avkastning, de formulerer dødsharry små slogans for bedriften og de drikker ettermiddagspils med direktøren og roser initiativene hans. For å kunne gjøre sånne ting må man ikke ha kunnskap. Kunnskap er i veien. Personlighet er i veien i næringsliv, nysgjerrighet er i veien og man bør for Guds skyld ikke kunne noe. Kunnskapsrike mennesker blir nesten jihadiserte i de fleste bedrifter, for de protesterer på ting, de formulerer andre muligheter og er i det hele tatt ekstremt upopulære.

Arild Abrahamsen, blogger

Lest

Jeg fastholder at Snåsa-mannens (Joralf Gjerstad)  synskhet er bevist med samme prosentkraft - med samme prosentvise sikkerhet - som vi opererer r med i straffesaker.

Cato Schiøtz, advokat

Politikere skal forme samfunnet. Folk skal forme sine egne liv.

Hadia Tajik, nestleder, Ap

Mange land er skeptiske til redningsaksjoner av den typen Norge nå sender skip til, dels fordi det kan sprenge samfunnskontrakten, dels fordi det aktivt oppmuntrer folk til å ta uakseptabel risiko i forventning om å bli reddet. Det kan paradoksalt nok føre til flere døde flyktninger.

Asle Toje, forskningsdirektør

Hvis taxfree er det eneste som holder noen flyplasser gående, kunne vi ty til samme modell for biblioteker. Museer og andre kuttkandidater?

Klettil Vevelstaved, twitter

Sandnes-Ulf kan slå alle lag i Norge hvis vi har dagen-.

Aksel Skjølsvik etter 2-1 over 3.div.laget Riska

Det er aldri noen asylsøker med i Debatten på NRK, eller  i Dagsnytt 18 når vi snakker om dem, men det burde det være.

Linn Stalsberg, forfatter

Det er påfallende hvordan nasjonalfølelse eller fedrelandskjærlighet i beste fall sees som gammeldags og arkaiske ord, og i verste fall oppfattes som et ferniss over rasisme og autoritære ideer.

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister

Fisk er sexy.

Bladet Fiskaren

I eit rasjonelt samfunn ville me setje mange direktørar og konsulentar til gagns arbeid.

Olav Randen i Klassekampen

Angsten eter sjelen, og ensomheten fortærer resten.

Hauk, Klassekampen