Hurra for 17.mai! (?)

La feiringen vare lenge

Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at vi kanskje bruker litt for lite tid på å tenke på det ansvaret som ligger i det å feire Norge. En av grunnpilarene i vårt demokrati er retten til å stemme, retten til å være med å bestemme. Så hvorfor lar så mange av oss være å bruke denne retten. La 17. mai-feiringen vare lenge. Tenk på hvorfor vi feirer 17. mai i september. For uansett om du velger rødt eller blått håper jeg du bruker den fantastiske retten til å stemme.
Victoria Marie Evensen ,leder av 17. mai-komiteen i Oslo

Bevæpnet politi på nasjonaldagen: politiet i Oslo vil ha sikkerhetstilak rundt arrangementene 17.mai, og store deler av politistyrken vil være bevæpnet.
Aftenposten

 

Det er absolutt ikke noe usunt ved 17. mai. Det ser nok alle som selv opplever dagen, som er helt uten militærparader og er velsignet fri for budskap om at nordmenn er bedre enn andre.
Adresseavisen

Kraften i markeringen er dens styrke, fordi nasjonaldagen også har evnet å endre seg i takt med tiden. Det er det som skiller nasjonalfølelse fra vammel sjåvinisme og nasjonalisme.
VG

 

Bunadsformue på vandring

 

Søndag er nasjonalformuen på vandring - det går en bunadsformue gjennom landet. Er bunad blitt et må-ha moteplagg? Hvor går de store pengene? For å ta det siste først: Før var det ofte Husfliden som kunne melke denne delen av norsk velstand. De siste årene har de fått konkurranse. Det er bra, selv om noen bunader skulle være sydd i Asia, langt fra et 17. mai-tog.

Gunnar Okstad, Adresseavisen

 Eg har fått ein vakker bunad, og eg har lært to ting: Eg veit kvifor så få menn har bunad, og dei som eig ein, har garantert fått det ordna av ei kvinne. Og, i motsetnad til kva eg trudde, så hadde eg meir vit som femtenåring enn eg har i dag.

Vigdis Foss i Bergens Tidende

 Noen av Norges mest kjøpte bunader koster omtrent dobbelt så mye hos Husfliden som hos Norske Bunader.– Mange spør hvorfor vi er billigere. Hvorfor spør dere ikke heller om hvorfor de andre er mye dyrere enn oss, sier markedsansvarlig i Norske Bunader, Esben Thyrum. Bunadene hans blir brodert i Kina, mens norske skreddere står for montering og tilpasning.

VG

Forkleet til hardangerbunaden bruker vi for eksempel 200 timer på å lage. Det er omtrent det samme som det tar å lage en hardingfele. Og ingen kjøper hardingfele i Kina. Rekonstruert kvinnedrakt fra Vest-Agder den dyreste bunaden i Norge. Den koster mellom 75.000 og 80.000 kroner.

Irene Tørhaug ved Husfliden i Bergen

På grunn av norske lønnsvilkår har fleire bunadsprodusentar vore nøydde til å setje produksjon ut av landet for å klare seg kommersielt. Erfaring har vist at om ikkje denne utviklinga skjer på ein gjennomtenkt måte, vil kvaliteten forringast og løysingane forenklast - der ein før sydde blir det limt, der ein før nennsamt tilpassa bunaden til konfirmanten blir det berre standardiserte løysingar. Slik mister vi mangfaldet, den særlege kvaliteten og kanskje kjerneverdiane i denne draktarven.
Marit Jacobsen, Norges Husflidslag, Liv Hege Skagesta, Nynorskens hus/Heimen og Gisle Mariani Mardal ,Norwegian Fashion Institute, i Dagsavisen

Flagget
Bruken av flagget for å stimulere kjøpelyst og drive vårt allerede høye forbruk enda høyere, lager en uggen forbindelse mellom nasjonale og kommersielle verdier. Og nordmenns sterke trang til å dra ut i verden med flagget festet på jakken eller bagasjen kan også oppfattes som et utslag av den samme eksepsjonalisme som er en vesentlig bestanddel av både det amerikanske og det engelske selvbildet. Vi flagger slik at alle kan se at vi er spesielle.
Dessverre signaliserer de mange flaggene utenom 17. mai og naturlige flaggdager at vi først og fremst er spesielt sjåvinistiske. Vi blir større hvis vi flagger mindre.
Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad


Mest grunn til å feire

Det liberale demokratiet. Vi i antirasistisk senter kjemper for det hver dag og kjenner hvordan handlingsrommet daglig presses av ekstremister fra alle hold.

Ervin Krohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn

Jeg sier som min mormor, som kom fra små kår: Du skal ære flagget. Vi trenger å samles om vår felles, nasjonale identitet.

Dag Skogheim, forfatter, til Klassekampen

Det vi faktisk feirar: Grunnlova. Ho var ei av verdeas mest progressive då ho blei vedteken, og er det framleis. Det er ikkje mange stader folk feirrar eit juridisk dokument,
Sveinung Rotevatn, stortingsrepr. V

At det trass alt rår ein høg grad av rettferd i vårt land. Eg brukar 17.mai til å feira dei ideala eg trur på: Fridom, likskap og samhald.

Åsne Seierstad, forfatter

Vi feirer at vi bor i et flott land. For meg er det også en feiring at våren kommer.
Sidsel Bjørneby, Bestemødre for fredag, til Klassekampen

Grunnloven og den demokratiske utviklingen i Norge.

Edvard Hoem, forfatter

Friheten til å tenke, tro og mene! Friheten for den enkelte til å engasjere seg og til å påvirke samfunnsutviklingen.

Magnhild Meltveit Kleppa, fylkesmann i Rogaland

Den ualminnelig vakre naturen vår, representert til dømes ved Førdefjorden.

Agnes Ravatn, forfatter
Et mangfoldig samfunn

17. mai skal nordmenn med vidt forskjellig historie feire en grunnlov som er grunnplanken i et mangfoldig samfunn. Vi gjør skam på den grunnloven hver gang vi prøver å snevre inn hva det vil si å være norsk, og hva som gjør at vi kan si "oss nordmenn.

Trine Eilertsen, Aftenposten

På store merkedager som 17. mai føler jeg meg mer alene enn noen gang. Jeg er ikke blitt invitert til 17. mai-frokost. Ingen har hørt om jeg vil være med på å se på barnetoget. Jeg har ikke blitt spurt om jeg har planer til middag. Jeg vil oppfordre dere til å høre med de rundt dere. Har de planer? Vil de være med på noe? Alle tørr ikke å spørre om de kan være med. For hvor flaut er det ikke å ikke ha noen å være sammen med på slike store dager.

Anonym student i Aftenposten

Brev til min sønn:  Jeg tror ikke bestefaren og bestemoren din følte seg som nordmenn da de gikk i sitt første 17. mai-tog i 1973, og ble knipset bilder av fordi de var «så eksotiske». Jeg derimot følte meg som en da jeg som 12-åring var fanebærer på Rommen skole. Da var jeg så norsk at jeg trodde jeg skulle besvime av pur lykke. Det var så intenst, behovet for å høre til og bli ønsket velkommen.Da jeg var liten, følte jeg meg som en inntrenger når jeg sang «Ja, vi elsker» på 17. mai. Jeg var redd folk skulle si jeg ikke var norsk. Men i dag setter vi, jeg og du, en strek over det kapitlet. På søndag, med brystet ut, hodet hevet og det norske flagget i hånden, synger vi for full hals. For, ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem …

Shazia Sarwar i VG

Forskning viser at vestlige innvandrere, og derunder spesielt nordiske, har mest ubehag knyttet til 17. mai. De deltar også aller minst i feiringen av dagen. Som historiker undrer jeg meg også over hvorfor ingen forsøker å minne folket på at nasjonalismen i seg selv er noe oppspinn og slik sett framstår denne dagen – slik som andre lands nasjonaldager – som en komisk løgn.

Sanna Sarromaa i VG

Mange dyktige lærerne har søkt seg til Groruddalen, fordi de har lyst på å være med på å bygge det nye Norge, og tror jeg – bevise at vi kan få gode skoler i et område der mange barn og unge har innvandrerbakgrunn. I våre lokalmiljøer i Groruddalen og ellers i drabantbyene vil jeg si at 17. mai har kommet til å bety mer og mer. Det er den største felles festdagen alle gleder seg til - går i tog på forhånd med barnehagen, våkner til de feiende flotte musikkorpsene, ser på eller går i barnetog i byen, og stiller opp mer enn noensinne på lokale 17.mai-feiringer i skolegården.

Jan Bøhler, stortingsrepr. Ap

Sangen

Vel var Bjørnson forut for sin tid i noe, men nasjonalsangens bilde av kvinner hører hjemme i 1863. det er ikke nok å kritisere nasjonalsangen, man må ha et alternativ også. Mitt lille land er en fin sang, men stort sett bare når Maria Mena synger den. Andre stemmer på Fagert er landet og en jeg kjenner har foreslått at vi ganske enkelt stryker de versene av Ja vi elsker som vi ikke elsker, det vil si de fleste.
Alf Gjøsund i Vårt Land

Nettopp nasjonalsangene forteller hva norsk identitet er. Det er tankeløst at barn ikke lenger lærer vår gamle nasjonalsanger. Enda verre er det at det ikke lages nye. For er Norge noe å feire, lager vi sanger om landet. Si meg hva du synger, og jeg skal si deg hvem du er. En fornyelse av sangskatten vil bidra til å fornye 17. mai".

Ernst Baasland, biskop

Dugnaden

Den norske dugnadsånden er selve grunnen til at den landsdekkende feiringen av 17. mai består. Flere enn en halv million voksne sørger hvert år for at det blir nasjonaldagsfeiring, i tillegg til barn og unge i skoler og korps. Våre tall viser at også innvandrergrupper, som ikke kjenner denne kulturen så godt fra før, stiller opp i samme grad. 59 prosent av befolkningen oppgir at de en eller annen gang har hatt oppgaver i forbindelse med 17.mai-feiring.
Pål Ketil Botvar, forsker

Nok er nok for de frivillige i Båtsfjord sportsklubb. Etter flere tiår med totalansvaret har de i år sagt nei til å arrangere 17. mai. De er ikke de eneste som synes det er for store krav til frivillig innsats.

VG

Kontrasten

Et av de bildene på de store flyktningtragediene som har gjort dypest inntrykk den siste tiden er den seks år gamle gutten som druknet i armene på en gresk fisker, utenfor ferieøya Rhodos. Barnet hadde familie i Norge og hadde på seg en selbulue da han ble båret i land. Lua var en sterk påminnelse om hvor liten vår verden er. Bildet blir også en sterk kontrast til vår egen nasjonaldag, som i så stor grad preges av barn og deres feiring.

Fædrelandsvennen
17.mai bør fortsatt være barnas festdag. Vi vil heller se russ med vanngevær enn politi med pistol.
Dagbladet

Noko av det aller finaste med verkelig store dagar, er at det er fullt mulig å unngå dei, viss du berre jobbar beinhardt for å få det til.
Are Kalvø i Aftenposten