Nettsurfing i timene?

Flere undersøkelser viser at PC-ens inntog i klasserommet har ført til store mengder ikke-faglig surfing. Men det er strid om hvordan problemet bør løses, fremgår det av en artikkel i Aftenposten.

Spørsmålet er ikke om elever skal bruke digitale verktøy i skoletiden, men hvordan. Mange uttalelser jeg har lest fra elever de siste årene tyder på at tømmene ikke er for stramme:  "De skrøt av at alt skulle bli så bra, men egentlig var det bedre før. Hvis jeg fikk velge, skulle pc-ene ut av klasserommet igjen", sier Joachim.. En annen røst: "Det er mye dumt de såkalte ungdomsvennlige politikerne har funnet på, men dette topper det meste". En tredje: "Hvem vil ikke heller være på internett å spille, i stedet for å høre på en kjedelig lærer som står og maser om "fotosyntesen" eller "lineære regresjoner". "Vi bruker YouTube mye i skolearbeidet, særlig når vi skal analysere reklamefilmer og se på historiske filmer", sier Ingvild. 

En forsker fremholder at for de sterkeste elevene kan PC-en være et veldig nyttig redskap , "på den annen side kan det se ut til at det er de svakeste elevene som blir mest forstyrret".  Anne Mangen ved Lesesenteret i Stavanger sier at læringsutbyttet ved å lese fra skjerm blir mindre enn fra en trykt tekst. « Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir»

Bærbare PC-er og Iphoner er åpenbart er kommet for å bli, ikke minst i skolen. Men her som ellers må hjelpemidler brukes med fornuft. Bruken må differensieres. Noen ganger bør nettforbindelse ha en viktig plass, andre ganger er det best om den slås av. Jeg ønsker overhode ikke programvare som gjør det mulig å kontrollere hva den som bruker datamaskinen gjør, vi må si nei til overvåkingsskolen. I noen klasser legges digitale verktøy på en hylle og tas frem når læreren bestemmer. Og det finnes muligheter til å styre slik at for eksempel under mattetimene er bare matteprogrammene tilgjengelige. Læreren må ha styringen – og ha ansvar for  at undervisningen fanger oppmerksomheten.

Informasjonsinnhenting er viktig.  Men elever trenger også trenger kunnskap. Og kunnskap handler om å kjenne og forstå, vurdere og verdsette, om dyktighet og ferdigheter. Kunnskap er informasjon som er satt inn i en sammenheng og som en derfor skjønner hva betyr og hvordan kan brukes. Slik blir kunnskap en del av en selv.
Nettopp i informasjonsflommens skummende bølger er det viktig at man lærer noe mer enn å surfe. Stimuleres til fordypning, refleksjon, samtale, evnen til å stå imot, skille mellom viktig og uviktig, rett og galt.

I Norge anno 2014  trenger vi en skole som blir en motkultur mot tunge trender som kjapphet, overfladiskhet, oppstykkethet og teknifisering av menneskelige relasjoner. 

Vi trenger  en skole som fremhever egenverdien av kunnskap, faglig innsikt, samfunnsforståelse og refleksjon – overordnet den bedriftsøkonomiske logikk.