tirsdag 21. januar 2014

Ingen norske våpen til diktaturer

Saudi-Arabia, De Forente Arabiske Emirater, Qatar og Kuwait har stått på kundelisten for norsk militærutstyr. Dette er land hvor det foregår grove, rutinemessige brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Bør Norge kreve stans i våpeneksporten til diktaturstater ?
Svaret må bli et ubetinget JA!
Spørsmålet er reist mange ganger i ulike fora de siste årene. Ikke minst i fjor, da rundt 20 organisasjoner markerte protest mot at Norge driver uetisk våpeneksport til undertrykkende regimer. Blant aktørene var Amnesty International, Norges Kristne Råd, Kirkens Nødhjelp og ForUM, og de fikk støtte fra samtlige av de store ungdomspartiene.
I går kom Miljøpartiet De Grønne på banen og krevde stans i våpeneksporten til diktaturstater. Også MDG ønsker politisk debatt, både om hvem som bør få kjøpe norsk krigsmateriell og omfanget av eksporten.
De politiske ungdomspartiene er i større grad enn moderpartiene villige til å ta konsekvensene av det som skjer i Norge. Som daværende leder i Unge Venstre, Sveinung Rotevatn, sa det: «Moderpartiene tenker oftest næringsinteresser foran menneskerettighetene».
Norge er en av verdens store våpeneksportør, men vi har ikke kontroll på hvor våpen og ammunisjon ender opp. Eksportregelverk sier at norske våpen ikke skal selges til land som er i krig og konflikt. Men vi stiller ikke krav om at det skal kreves en sluttbrukererklæring ved salg av våpen til NATO-allierte.Dagens regler betyr at Nato-allierte står fritt til å eksportere videre til land som for eksempel Sri Lanka, Kongo, Saudi Arabia, Sudan, Liberia og Israel uten at Norge legger seg opp i dette. De står fritt til å eksportere til land som deltar i væpnet konflikt eller til land der det er grove brudd på menneskerettighetene. Er da fredsprislandet Norge mest en fredsnasjon eller en krigsprofitør? 
Også i andre land reises det spørsmål i forbindelse med våpeneksport. I fjor  trakk en komite i det britiske parlamentet frem  land som Israel, Saudi-Arabia, Kina og Zimbabwe, og sa at Storbritannia bør være forsiktigere med å eksportere våpen og militært utstyr til regimer som bryter menneskerettighetene.
Norge jobber mye for fred, for eksempel i konflikten mellom Israel og Palestina, men er samtidig aktiv i våpenindustrien. Norge ønsker å ha kontroll over hvor norske våpen ender opp, men det blir likevel blant annet hevdet at norske våpen kan ha drept sivile i Irak. Norske våpen kan også ha endt opp i krigssoner i Kongo, Sri Lanka og Gaza gjennom salg av norske våpen til USA, Tsjekkia og Tyskland. 
Det er en reell fare for at enkelte av våre allierte kan bruke militærutstyr de har kjøpt fra Norge mot egen befolkning.
Krigen i Afghanistan og Irak har vært god butikk for norsk våpenindustri. Men hva med norskeide fabrikker i utlandet? De trenger bare å følge regelverket i landet hvor fabrikken befinner seg. Nammo-konsernet (Raufoss), en av verdens største ammunisjonsprodusenter med fabrikker i Sverige, Tyskland og Finland, har eksportert til Saudi-Arabia. Ledelsen  medgir at «det er ingen tvil om at mye av dette utstyret vil bli benyttet i de militære operasjonene i Irak og Afghanistan»

De fleste mottakerland av norske våpen avkreves fremdeles ikke en såkalt sluttbrukererklæring, en avtale mellom selger og kjøper som fastslår hvem som skal bruke våpenet som er solgt, og at det ikke kan videreselges uten samtykke fra produsentlandet.
Hos det politiske flertallet i Norge har det lenge vært brukt som argument mot kravet om sluttbruker-erklæring også fra Nato-land at forhold til de allierte må bygge på tillit. Men er det ikke da merkelig at USA krever sluttbrukererklæring av alle land de eksporterer våpen til, også Nato-allierte, fordi de er livredde for at de skal havne i hendene på terrorister? Og kan vi egentlig ha total tillit til de allierte? NATO står langt fra samlet i synet på global sikkerhetspolitikk. Derfor kan også blind tillit knyttet til våre NATO-alliertes bruk av norsk produsert krigsmateriell fort bli en fare for vår egen utenrikspolitikk. 
Nye NATO-land som Polen, Romania og Tsjekkia har mye lavere krav til sin våpeneksport enn det Norge har. For eksempel har Tsjekkia solgt krigsmateriell til Sri Lanka for flerfoldige millioner dollar i de samme årene som bistandsminister Erik Solheim forsøkte å få i stand våpenhvile og fredsforhandlinger i landet.
Ingen bestemmelser er fullkomne, ingen kan hindre at de ikke følges. Der det finnes penger, finnes det kynisme, krokveier, bestikkelser, tyverier osv. Det viktige er at Norge gjør mest mulig for å sikre at norskproduserte våpen og ammunisjon ikke blir videresolgt til land som begår grove brudd på menneskerettighetene og hvor sivile er truet av væpnet konflikt

Daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen sa for 3 år siden at våpenindustrien kan redde Norge når oljen tar slutt. Jeg håper vår hjernekraft og skaperevne vil satse på andre områder.


Ingen bestemmelser er fullkomne, ingen kan hindre at de ikke følges. Der det finnes penger, finnes det kynisme, krokveier, bestikkelser, tyverier osv. Det viktige er at Norge gjør mest mulig for å sikre at norskproduserte våpen og ammunisjon ikke blir videresolgt til land som begår grove brudd på menneskerettighetene og hvor sivile er truet av væpnet konflikt.
Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar